I Florence Nightingales fotspor

I Norge kommer sosial bærekraft i skyggen av klima, grønt skifte og sirkulær økonomi. Dette er svært viktige temaer i en komplisert samtid, men det kanskje mest grunnleggende er at alle mennesker skal ha like sjanser til et stabilt, helsefremmende liv, uten noen form for diskriminering eller opplevelser av uteforskap.

Kanskje bør vi hente inspirasjon fra historietimene, for å minne oss på hva medmenneskelighet faktisk kan føre til. Florence Nightingale kom fra en rik familie, men følte seg likevel kallet til å jobbe som sykepleier blant de mest fattige og trengende. Spesielt kjent er hun for innsatsen under Krimkrigen (1853-56), da hun med en lampe i hånden vandret gjennom de dystre sykehusstuene og trøstet britiske soldater.

Den ressurssterke overklassekvinnen gjorde langt mer enn det som var forventet av en sykepleier og fikk en aktiv rolle i reformen av de britiske fattigdomslovene. Hun begrunnet hvor viktig det var med hygieniske tiltak som skikkelige sanitæranlegg, mathygiene, rent sengetøy, frisk luft og dempet støy.

Florence Nightingale løftet blikket og jobbet for samfunnsendringer gjennom en enorm innsats for sine medmennesker, til tross for at sykepleiere på den tiden var plassert lavt på rangstigen.

Velferdsstaten kan ikke ordne alt for oss

Vi trenger ikke alle bli som Florence, men vi må likevel strekke oss litt lenger enn det vi gjør i dag. Sosial bærekraft handler egentlig om å sørge for livskvalitet, at alle får en trygghet gjennom et anstendig hjem og egnet bomiljø, lik mulighet for en skikkelig utdanning, en ordentlig jobb, og at færrest mulig faller utenfor samfunnet. Eller «Leave no one behind» som FNs bærekraftssatsning har ambisjon om.

Velferdsstaten representerer et viktig sikkerhetsnett som langt på vei ivaretar sosial bærekraft, men ikke minst internasjonalt står den overfor en rekke utfordringer. Vi kan ikke forvente at det offentlige skal løse alt for oss alle, heller ikke i Norge.

Den mest grunnleggende utfordringen er i dag strukturell: Befolkningen blir stadig eldre, hvilket betyr at det blir færre personer i arbeidsfør alder. Vi må tenke nytt om hvordan vi hver for oss og samlet kan bidra til å sikre fremtidig sosial bærekraft, slik at ingen faller utenfor.

Verdensmester i dugnad

Vår viktigste kapital er mennesker som ønsker å gjøre en forskjell. Velferdsstaten er ikke bærekraftig uten at frivillige, pårørende, naboer og venner yter tjenester bidrar. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at nordmenn la ned frivillig innsats verdt 78 milliarder kroner i 2020.

Behovene for frivillig innsats, innovasjon og kreativitet kommer til å eksplodere i årene fremover. Vi er i utgangspunktet verdensmester i dugnad her på berget, spørsmålet er om norske bedrifter, sivilsamfunnet og nordmenn flest er klar for enda mer frivillighet og tenke utover sin egen lille andedam. Vi som jobber i utdanningssektoren skal i hvert fall gjøre vårt til at dette kommer høyt på dagorden.

Sterkt sivilsamfunn

Statlige institusjoner måles på mangfold i arbeidsstokken, men resultatene lar vente på seg. Både offentlige og private bedrifter vegrer seg for å ansette funksjonshemmede og kandidater med unorske navn.

Når enkelte faller utenfor arbeidslivet grunnet sykefravær, mangelfulle kvalifikasjoner, språkutfordringer eller funksjonsnedsettelser, vil det forringe livskvaliteten, som igjen gir negative ringvirkninger for fellesskapet.

På jobbmarkedet er imidlertid aldersdiskriminering mer vanlig enn kjønnsdiskriminering. Det er ikke bare synd for dem som ekskluderes, men også for de virksomheter som mister den essensielle kunnskapen og erfaringen som eldre har.

Det norske samfunnet trenger et sterkt sivilsamfunn som kan bidra til vekst, innovasjon og bærekraftig utvikling. Det er store forventninger til næringsliv og sivilsamfunn. Forsterket regulering og nye former for stimulering må absolutt til om vi skal lykkes med en sterkere sosial bærekraft. Det offentlige, private og sivilsamfunnet er nødt til å gå hånd i hånd, men det er enkeltindividene som utfordres til å ta ekstra tak.

Derfor må sosial bærekraft, i likhet med grønn bærekraft, integreres både i utdanning, bedrifts- og samfunnsstrategier og styringssystemer så arbeidet blir målt og fulgt opp.

Full integrasjon av sosial bærekraft

Ett eksempel er ISO-standarden, som sikrer at virksomheter aktivt må utvikle arbeidsmiljøet. Vurderingene gjelder både på det fysiske og det psykososiale plan.

Slike virkemidler må alle seriøse ledere skaffe seg inngående kjennskap til for å forstå hva sosial bærekraft faktisk betyr for den virksomheten og organisasjonen de jobber i og for. Vi trenger ledere som sjekker sine blindsoner, er sosialt innovative og som strekker seg litt lengre for å skape rom for mangfold. Det er allerede godt dokumentert at mangfold i de fleste tilfeller har positive effekter for en virksomheten.

Vi må derfor starte med dem som skal forme fremtiden vår. Forberedende kurs til universiteter og høyskoler bør i langt større grad suppleres med kunnskap om de miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjonene knyttet til bærekraft. Dette vil sikre en helhetlig tilnærming, kunnskap og holdninger hos fremtidenes yrkesutøvere og politikere.

Her ligger det muligheter for å påvirke fremtidige generasjoners holdninger og kunnskap, slik at vi sammen kan møte utfordringene vi står overfor. FNs bærekraftmål handler nemlig om langt mer enn å stoppe klimaendringene innen 2030 – det handler også om Leave no one behind!