Internasjonal ph.d.-sommerskole arrangert av VID og UiO

– Dette er en helt unik sommerskole for stipendiater, sier Brit Marie Hovland. Hun er førsteamanuensis i utdanningshistorie og pedagogikk ved VID. I 2023 ble hun spurt av den internasjonale organisasjonskomiteen om å ta HEDSS til Norge i 2025. 

22 ph.d.-studenter fra 13 ulike land fikk tilbringe tre dager sammen i Oslo i juni.

I Norge ble sommerskolen delfinansiert av to forskergrupper ved UiO og TranCit ved VID. Hovland har hatt ansvaret for den norske delen av TranCit-prosjektet. 

Nå er sluttrapport og evaluering for sommerskolen levert.

– Det er jo en internasjonal akademisk anerkjennelse å bli spurt. I fjor sommer deltok jeg på fjorårets sommerskole i København for å lære, i juni var alt på plass i Oslo og nå er også siste punktum satt, sier hun. 

I rapporten ligger det både en analyse av sommerskoleorganisasjonen, evalueringen til ph.d.-ene, og noen håp for videre utvikling. 

Historien blir politisert og polarisert

Utdanningshistorie og humaniora er ekstra viktig i vår tid, mener Hovland. 

– Ikke minst i skolen. Vi lever i en tid hvor demokratiske institusjoner og fellesskap forvitrer i logaritmenes ekkokammer. Historien blir politisert. Vi ser historien brukt som propaganda i antidemokratiske og autoritære regimer, sier hun. 

Hun mener vi også i Norge være på vakt. 

– Også her har vi utspill om «nyttige» studier og «nyttige» doktorgrader. Læreplaner blir målbare og nytteorienterte, humaniora svekkes, og kultursektoren rammes. Utdanningshistorie er vaksine mot historieløshet i skole og samfunn, mener hun. 

Vil skape internasjonalt fellesskap

HEDSS har fra 2010 hatt internasjonal nettverk og en internasjonal samtale som mål. I år fikk dette ekstra løft av at de ble invitert til Holberg-prisvinner professor Gariatry Spivaks forelesning «Learning from below» på Litteraturhuset. For de fleste var dette ett av de helt store høydepunktene. 

– Dette er jo en av vår tids fremste akademikere ved Columbia University, som akkurat da stod i skytsild fra Trumps MAGA, påpeker hun. 

– Professor Spivaks oppfordring å lytte til de nedenfra – the subaltern - passet perfekt som innspill til sommerskolens internasjonale gruppe stipendiater. Sommerskolens har mål å få kommende utdanningshistorikere inn i den internasjonale History of Education-familien, sier hun. 

Det preger også organiseringen. Det er vekt på doktorgradsstipendiatenes egne presentasjoner og aktiviteter. Og de tilbringer alle de tre dagene tett sammen, med faglig og sosialt program fra morgen til kveld. 

De fikk også møte Oslo og Norge med besøk på Stortinget, Rådhuset, utstilling om IQ-testens historie og Universitetsbibliotekets historiske arkiver på Blindern. 

Fikk med seg VID-stipendiat

Et rom med stipendiater fra 13 ulike land skaper et helt unikt læringsfellesskap. Hovland deltok selv på den aller første sommerskolen i Ghent i 2010, og den andre i Birmingham i 2011. Siden 2010 har sommerskolen reist fra land til land. 

– Sirkelen ble sluttet da jeg i 2025 ble medlem av den internasjonale arrangementskomiteen og ansvarlig for årets HEDSS, som for første gang var i Norge, sier hun. 

VID inviterte med seg UiO som lokal arrangør. Brit Marie Hovland fra VID, professor Kirsten Sivesind og professor Inga Bostad fra UiO gjennomførte arrangementet. Totalt var 16 personer med i den lokale komiteen.

– For meg var det viktig å knytte sommerskolen også til norske utdanningshistorikere. I Norge har utdanningshistoriefeltet vært marginalt de siste tiårene. Derfor er det ekstra viktig, sier hun. 

Fra VID fikk hun med seg Marie Sophie Caroline Lafleur-Yallapp, som er stipendiat på TranCit-prosjektet. I tillegg fikk hun stipendiat Cliff Chinyama med i den lokale organisasjonskomiteen.

–  Det var viktig å ta med stipendiatene for å gjøre deres vei inn i internasjonal akademia enklere, sier hun.