Kjærligheten er sterkere enn døden!

Det sies av og til: «Context is everything». Påskefjell med appelsin og kvikklunsj er én form for kontekst. Påske som pilgrim langs Via Dolorosa i Jerusalem er en helt annen verden.

Hvordan påsken vil bli i Ukraina i år, kan vi knapt leve oss inn i: Utbombede byer, lemlestelser og lidelser, og mange fryktelig slitne og desillusjonerte mennesker. Kvinner og barn skilt fra far og brødre. Av de som fortsatt er igjen.

Den første påsken i Jerusalem ligner utvilsomt mer på påsken i Ukraina: Forræderi, ydmykelse, brutal vold og tortur.

En av de mest brutale medlemmene i en av datidens terroristgrupper i Palestina, var Paulus. Det sies om hans forfølgelse av de første kristne at «han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel». Han deltok i henrettelser, og hadde sikkert mer på samvittigheten av det man forventer av skruppelløse bødler.

Paulus er den samme mannen som etter sitt livs transformasjon i møte med den oppstandne Kristus, i et syn i Damaskus, sentrerer sitt liv radikalt rundt kjærlighetens akse: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde» (1 Korinterbrev kap. 13). Vi har hørt disse ordene i mange brylluper.

Paulus representerer en biografisk transformasjon. Et kjærlighetens jordskjelv. Kanskje for mye å forvente av Putin? Eller kanskje ikke? Kjærlighetens kraft kan gjenopprette på en sterkere måte enn hva ondskapens krefter kan ødelegge.

Hva med oss selv? Tidligere erkebiskop av Canterbury, Rowan Williams, har sagt om påsken at den først og fremst må leves ut. Det er våre handlinger som viser hva påsken handler om. Våre liv oppfylles ikke gjennom egen behovstilfredsstillelse, komfort eller suksess, men gjennom å begrense oss selv og gi rom for andres behov.

Jeg forstår VIDs kjerneverdi «solidaritet» og VIDs motto om å være «Engasjert for mennesket – lokalt og globalt» som reflekser av en slik forståelse av påsken. Hva det betyr for deg og meg, avhenger nøye av hva som er konteksten.

Akkurat nå handler det i alle fall om å ta godt imot ukrainske flyktninger i vårt eget land og lokalmiljø. Vi skal gi håp, og vise at kjærligheten er sterkere enn dødskreftene!

Takk for innsatsen så langt i år, og riktig god påske!

Se informasjon om og les gjerne meditasjonsheftet utgitt av Diakonhjemmet og virksomhetene her.