Lanserer bok om utdanningshistorie

– Kunnskap om historie gir morgendagen retning. Skole og utdanning er jo i sin natur framtidsrettet. Utdanningshistorie gir pedagogisk kart og kompass for skolepolitikk og synet vi har på barn og utdanning, påpeker Brit Marie Hovland. 

Sammen med førsteamanuensis og dekan Henrik Edgren ved Uppsala Universitet har hun vært redaktør for boka «Nye stemmer i norsk utdanningshistorie. Fra 1800-tallets nasjonalisme til vår tids usamtidige utdanningsreformer».

Viser utdanningshistoriens bredde og relevans

Bokens ni artikler bygger på foredrag fra den første norske utdanningshistoriske konferansen arrangert i april 2023. Artiklene viser feltets dybde, bredde og relevans for skole og samfunn.

– Internasjonalt har utdanningshistorie som fagfelt endret og vokst de siste tiårene. I samme periode har skole- og pedagogisk idéhistorie i Norge mistet posisjon i pedagogikk og lærerutdanning – mens utdanningshistoriske er løftet fram innen samfunnsvitenskap, humaniora og ulike skolefag, forteller Hovland.

Hun er en av tre initiativtagere bak Norsk nettverk for norsk utdanningshistorie (2023), og sitter i styringsgruppen for nettverk og konferansene. 

– Artiklene i antologien viser hvordan skole og utdanning historisk speiler samfunn i endring. Vi får innblikk i koblinger mellom reformpedagogikk og demokratisering, mellom en tids samfunns- og borgerideal og skolefagenes innhold som støtte for dette samfunnsmandatet. 

Startet på et spinneriloft i Solbergelva

Hovland forteller dette om bakgrunnen for boka: 

Da jeg ble stipendiat i pedagogikk ved UiO, møtte jeg et fagfelt i et veikryss. Den tradisjonelle skolehistorien var svekket i en målstyrt skoletenkning her i Norge – mens en ny kunnskapshistorisk generasjon var i kjømda. 

Ute i Europa var det initiativ som kjempet for et sterkere humaniora – også på skolefeltet. I Norge hadde vi professor Lasse Løvlie og hans NFR-satsning humaniora-studier i pedagogikk. Det var hos Lasse jeg ble stipendiat. Og professor Knut Tveit tok meg med til spinneriloftet ved Drammen der arkivet etter norsk pedagogisk studiesamling hadde blitt pakket bort. De dagene på spinneriloftet har preget meg siden, som arven fra Knut og Lasse. Det er også mitt bidrag inn i denne boka, i et kapittel skrevet sammen med tidligere student Maria Mathiesen i denne boka.

Handler om vår kollektive hukommelse

Hovland påpeker at for henne er boka dobbelt viktig: 

I boka «Nye stemmer i norsk pedagogisk humanioraforskning» fra 2011 skrev jeg om denne formative opplevelsen på spinneriloftet – og startet kampen for å bevare norsk skolehistorie rent fysisk, i form av norsk pedagogisk studiesamling og skolemuseum. 

Det handler om vår kollektive hukommelse som samfunn. Og jeg har forfulgt dette siden. Som masekopp og irritasjonsmoment sikkert, men det går sakte framover. Vi har bært kasser og stupt ned i enorme mengder arkivmateriale – som burde vært bevart som den skatten det er for kunnskapsnasjonen. 

Men de siste årene har det skjedd en del. Medforfatter Maria Mathiesen arbeidet en periode med å registrere og gjenåpne kasser som hadde vært stuet bort i nå snart 25 år. Det er enda masse å pakke opp!

Og så er det den andre siden: Museumsdelen av de gamle skolemuseene – som jeg også skriver om. Det passet ypperlig at boklanseringen ble holdt på Oslo Skolemuseum – som byrådet historieløst nok har foreslått avviklet i budsjettet for 2026. 

Tilegner boka til sine forgjengere

Hovland forklarer at boka for henne slutter to ringer:

Den ene er arven jeg fikk fra Knut, som tok meg med til spinneriloftet og inn i hjertet av utdanningshistorie, der det brenner for historiebevissthet i samfunnet. 

Den andre går tilbake til Lasse Løvlie og Tone Kvernbekk, som var redaktører for boka for snart 15 år siden.

Det å stifte et nasjonalt nettverk for norsk utdanningshistorie i 2022, få opp den første konferansen i 2023 og redigere antologien nå i 2025 er virkelig et faglig engasjement og bidrag jeg er stolt av – og som det derfor er fint å kunne tilegne til de som gjorde veien gangbar. 

Og samtidig: Antologien viser en vifte av nye fagfelt, nye stemmer, og ikke minst hele spekteret av aldre fra emeritus til stipendiater. 

Opptakt til Bergen 2026

Antologien fra USN-konferansen i 2023 og Norsk nettverk for utdanningshistorie er nå en opptakt til nettverkets andre nasjonale konferanse som finner sted 28.-30. januar 2026 ved HVL i Bergen.
– Norsk utdanningshistorie er i vinden igjen både i akademia og skolepolitikk. Debatten rundt læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 og krav om en mer praktisk skole er ett av mange eksempler både på relevans og nytte. For meg personlig er utdanningshistorien også en skattekiste som gir eksempler og håp også framover.