Mest leste forskningssaker i 2025

Har du gått glipp av dem? Her er listen over de mest populære artiklene – klikk deg inn og les mer!

1. Både svensker og finner har fri 6. januar. Hvorfor har ikke vi?

Svensker og finner har fri på helligtrekongersdag – men hvorfor ikke vi? Joar Haga er professor i kirkehistorie. I artikkelen gir han oss et historisk tilbakeblikk på tradisjoner, kirkelige røtter og politiske beslutninger som har formet norske fridager. Klikk inn og lær hvorfor kalenderen ser ut som den gjør.

2. Dagens eldre har hatt en tøff oppvekst – det kan gjøre alderdommen enklere

Hvordan påvirker barndommen alderdommen? Forskning viser at eldre som har opplevd motgang tidlig i livet, ofte har utviklet strategier som gjør dem mer robuste i møte med helseutfordringer. Professor Linda Rykkje har skrevet en bok om eldres livsfortellinger og perspektiver på hva som fremmer helse gjennom et langt liv.

3. Pasienter kan risikere å møte sykepleiere som ikke er skikket til yrket

Hvordan sikrer vi at sykepleiere er skikket til jobben? Forskning viser at dagens system har svakheter som kan få konsekvenser for pasientsikkerheten. Cathrine Natterøy har forsket på lærere og veilederes erfaringer med å vurdere studenters skikkethet.

4. Slik reagerer unge på NAVs aktivitetsplikt

Aktivitetsplikt for unge på sosialhjelp har skapt debatt. Hvordan oppleves kravet i praksis? Ny forskning fra professor Heidi Moen Gjersøe og kolleger ved OsloMet gir innsikt i ungdommenes egne erfaringer og hva som skal til for at tiltakene faktisk fungerer.

5. Hvilke krav stiller det norske barnevernet til god omsorg?

Hva betyr «god omsorg» i barnevernets øyne? Forskerne Margrete Aadnanes og Ellen Syrstad har skrevet boka «Omsorg og omsorgssvikt». I denne artikkelen får du en grundig gjennomgang av hvilke standarder og vurderinger som ligger til grunn når barnevernet skal sikre barns beste. Klikk inn for å forstå mer om kravene.

6. Psykisk helse hos fedre: – Overgangen til farsrollen er en sårbar fase

Førstegangs­fedre føler seg ofte satt på sidelinjen når babyen kommer – og utmattelse, sjalusi og søvnmangel kan skape tøffe perioder. I en ny studie fra VID peker forsker Beate Solberg på at overgangen til farsrollen er en sårbar fase – og at det er viktig å synliggjøre, normalisere og støtte fedres følelser. 

7. Ingvill Moe har hatt to runder med underlivskreft: – Sykehuset tar seg bare av behandlingen. Alt det andre må du finne ut av selv

Hva skjer etter at behandlingen er ferdig? Historien om Ingvill Moe viser hvordan kreftpasienter ofte må finne ut av alt det praktiske selv. Sigrund Breistig har forsket på kvinner som er ferdig behandlet for underlivskreft, og belyser et viktig hull i helsetjenesten og hva som kan gjøres bedre.

8. – En annen reaksjon fra skolen, kunne gitt henne et annet liv

Når skolen bagatelliserer vold som «bare forelskelse», kan det sette unge på en farlig livsbane. I ny forskning peker professor Margunn Bjørnholt på at samfunnets institusjoner – som skole, helsevesen og politi – har et stort ansvar i å gjenkjenne og håndtere vold.

9. Kan Bibelen være rettesnor for hvordan man blir den perfekte ektefelle?

Kvinner på Madagaskar ser på historien om «den gode kone» som både et inspirerende og uoppnåelig ideal. Forsker Kjersti Wee har sett nærmere på hvordan bibelske tekster brukes til å forme kjønnsroller og forventninger i ekteskap – og hvilke konsekvenser det kan ha for likestilling og samliv.

10. Stavanger og Hamar er ytterpunkter i Den norske kirke

Hvorfor er Stavanger og Hamar ytterpunkter i Den norske kirke? Grete Karen Framgarden har sett nærmere på frivilligheten i disse to bispedømmeneog hvordan ulikhetene påvirker både hvem som blir rekruttert som frivillige, hva som er motivasjon for å bidra.