Moglegheiter og utfordringar for sjukepleiarutdanninga i Sierra Leone

Tove Giske, David Gbangaima, Eva Mostraum, Rebecca Amara og Joseph Edem-Hotah har ein liten pause i Mile 91 på veg til Kenema. Sjåføren vår er ikkje med på bildet men fortener ein stor takk for å få oss trygt fram.

Av: Eva Mostraum, Tove Giske
Publisert: 3. mars 2026.

Professor i sjukepleie Tove Giske og spesialbibliotekar Eva Mostraum, begge frå VID Bergen er nettopp tilbake etter 12 dagar i Sierra Leone og fire dagar i Accra i Ghana. Dette var Tove sin sjuande tur og Eva sin andre tur i Global Mobility- prosjektet mellom VID og University of Sierra Leone (USL) (2020 – 2026).

Målet for denne turen var

Å jobbe med forfattarane for dei to neste bøkene i sjukepleie i konteksten av Sierra Leone.
Bygge forskingskompetane innan kvalitativ forsking for masterstudentar i sjukepleie ved USL og bidra til kompetanseutvikling hjå tilsette på fleire universitet i Sierra Leone.
Arbeide med søknaden til ein kandidat om opptak til det nye ph.d.-program i VID.
Stimulere til samarbeid og kompetanseutvikling hjå universitetsbibliotekarar i Sierra Leone.
Styrke kontakten med den norske konsulen i Sierra Leone, møte den nye norske ambassadøren i Ghana for å informere om arbeidet vårt og følgje opp kontakten med Ghana Publishing Company med sikte på trykking av nye bøker hos dei.
Å forstå meir av moglegheiter og utfordringar innan sjukepleiarutdanninga i heile Sierra Leone.

Konklusjonen er at vi er metta av inntrykk etter denne turen. Vi ser at høgare utdanning i Sierra Leone har store utfordringar innan akademiske ferdigheiter og ressursar, men vi blir og imponert over dei mange menneska som står på for å utvikle landet på ulike område. Dette gir oss motivasjon til vidare samarbeid med Sierra Leone.

Den norske kolonien i Freetown på besøk hjå konsul Harish Agnani m/familie. Dei fleste er frivillige på Mercy Ships som ligg i Freetown på tredje året.

Nokre glimt frå turen

Den norske konsulen Harish Agnani og og familien invitert dei norske i Freetown-området til middag mens vi var der. Den kvelden vart vi invitert til å komme til College of Diagital Excellece (CODE), eit college starta av fru Niharika Agnani under pandemien, for å diskutere korleis dei kunne tilby bibliotekarar eit kurs i grunnleggande opplæring i bruk av IKT. Vi inngjekk ein avtale om at CODE ville tilby 5 bibliotekarar frå USL eit gratis 150 t kurs over 3 månader. Kurset startar første veka i mars. Dette er viktig både fordi dei får tilgang til viktig kunnskap og ferdigheiter som bibliotekarar, men også fordi det er starten på strategisk nettverksbygging mellom bibliotekarar i Sierra Leone.

Vi avtalar kurs for 5 bibliotekarar på College of Digital Excellence.

Besøk på tre universitet med sjukepleiarutdanning

Etter to møte- og workshopdagar i Freetown med lærarar, bibliotekarar og masterstudentar, la vi ut på ein fem dagars tur saman med bibliotekar David Gbangaima, og dei to medredaktørane av sjukepleiebøkene Dr. Edem- Hotah og Rebecca Amara.

Vårt første stopp var Kenema i sør der vi besøkte Eastern Technical University, eit stort statseigd universitet med meir enn 8000 studentar. Dei har mange program, inkludert diplom og bachelor i sykepleie. Meir enn 120 fakultetsmedlemmer og fleire bibliotekarar møtte på arrangementet. Det var oppmuntrande at eit fakultetsmedlem som jobbar med landbruk blei så inspirert etter å ha høyrt om sjukepleieboka at han ønskte å ta initiativ til ei liknande bok innan sitt fagfelt.

Vårt andre besøk var til Central University i Mile 91. Dette er eit mindre, privat universitet med rundt 1500 studentar, eigd av Dr. Muckson Sesay, som bur i Canada. Dei har mange program, m.a.: informatikk, bedriftsadministrasjon, massekommunikasjon, landbruk og studiar innan helse. Vi møtte 14 tilsette frå universitetet. Dette biblioteket hadde berre nettressursar, ingen fysiske bøker.

Vårt tredje stopp var i Masanga, ved Tonkolini District College of Health and Technology. Denne høgskulen er statleg eigd og driftast av ein frivillig organisasjon, noko som verker som ein god kombinasjon. Dei har eit diplomprogram og ein bachelorgrad for sjukepleiarar og jordmødrer med spesialisering i sjukepleiarutdanning.

Bibliotekar David Gbangaima deler sine erfaringar om moderne bibliotekdrift med tilsette ved Eastern Technical University.

Vi brukte det same opplegget på alle tre stadene:

David delte sine erfaringar om korleis eit moderne bibliotek kan drivast, bygd på inntrykk frå University of Ghana og VID Bergen.

Eva fortsette med innlegg om generativ KI, kva det er og korleis det kan brukast trygt i utdanning. Dette utfordra både lærarar og bibliotekarar, fordi KI vert mykje brukt, utan kritisk refleksjon over innhaldet som kjem ut av KI. Det var utvilsomt det punktet på programmet som førte til mest spørsmål og diskusjonar og det var her og under neste punkt vi oftast høyrte setningen «Vi visste ikkje dette!». Eva presenterte og fritt tilgjengelege nettressursar som Researh4Life (gratis for SL og mange andre land), Pubmed og Google Scholar. De fleste vi har møtt kjenner ikkje til desse ressursane. Til sist snakka ho om kvifor og korleis ein skal referere i akademisk arbeid.

Rebecca snakka om erfaringane frå arbeidet med den første sjukepleieboka i konteksten av Sierra Leone og arbeidet med bok 2 og 3.

Tove Giske presenterte erfaringar frå veiledning når kunstig intelligens har blitt brukt og referansane er falske. Vi må kreve at studentane bruker referansar i alle sine skriftlege vurderingar og lærarane må sjekke om referansane er ekte. Og universiteta må ha retningslinjer på plass for å sikre kvalitet.

Bi(l)laterale refleksjonar

Ettersom vi reiste saman i fem dagar, fekk vi god tid til å reflektere saman rundt

Kvifor er biblioteka og bibliotekarane så dårleg forberedt på å yte service og samarbeide med lærarar og studentar? Dei har stort sett ikkje tilgang til PC, ofte ikkje internett, ikkje bokbudsjett og ei utdanning som tydeleg ikkje lærer dei om moderne bibliotekdrift. Vi møtte ein bibliotekar med eksamen frå 2024 som ikkje visste om Google Scholar og undrar oss over korleis det i det heile tatt går an.
Korleis kan universitetsbiblioteka samarbeide meir, dele ressursar og lære av kvarandre?
Som eit første tiltak sette Eva i samarbeid med David opp ein nettstad før avreisa slik at vi hadde ein stad å samla ressursane med eiga nettadresse. Målet er at nettstaden skal fungere som eit knutepunkt for ulike ressursar, etter kvart redigerast av lokale krefter og forhåpentlegvis etter kvart bli unødvendig. Sjekk den gjerne ut på comahslibrary.wordpress.com
Kvifor er det så freistande å bruke KI både for studentar, lærarar og forfattarane av bøkene vi jobbar med?
Eit svar kan vere er at folk ikkje har tradisjon for å lese. Og så er det jo enkelt å kopiere og eller gjentar det andre lærer dei.

Benson Owusu Atuahene, Vilde Nakkim, Eva Mostraum, ambassadør Jan Mikal Kvistad og Tove Giske.

Ghana

I hovudstaden i Ghana, Accra, var vi på den norske ambassaden og hadde møte med den nye ambassadøren Jan Mikal Kvistad og Vilde Larsen Nakkim, andresekretær ved ambassaden med eit særleg ansvar for Sierra Leone. Vi fekk fortalt om arbeidet vårt i Sierra Leone og dei gav tilbakemelding på at vi hadde fått utretta mykje med små ressursar i eit land som har stort behov for kompetanseutvikling.

I Accra hadde vi også møte med Operations Manager Savior Agbornu i Ghana Publishing Company, som er glad for å kunne vere med å verkeleggjer dette pionerarbeidet med utvikling av sjukepleielitteratur i Sierra Leone.

Vi fekk også sjansen til å møte medisinsk bibliotekar Cynthia Atua-Ntow ved University of Ghana og lære om arbeidet dei har gjort for å utvikle sine universitetsbibliotek. Vi møtte også fleire folk innan sjukepleieutdanning i Ghana, spesielt Tove sin venn dr. Benson Owusu Atuahene som var ein strålande vert for oss dei dagane vi var i Ghana.

Vi ser fram til å fortsetje samarbeidet med Sierra Leone framover. Det er mykje som må gjerast, men vi har gode kontaktar som er klare til å gjere sitt for å styrke både sjukepleiarutdanninga spesielt og universitetsbiblioteka generelt frametter.