Ny bok om likeverdig tilgang til høyere utdanning

- Publisert: 8. mai 2026.
– For å oppnå likeverdig tilgang til høyere utdanning, må universiteter og høyskoler jobbe med kulturen sin. De må anerkjenne at tilrettelegging er en plikt, sier professor ved VID, vitenskapelige høgskole, Inger Marie Lid.
Hun er aktuell med boken «Recognising disability in higher education. A human rights perspective», som er publisert med åpen tilgang på Routledge.
Boken tar utgangspunkt i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen sier blant annet at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til utdanning, og at landene skal sikre et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer.
I boken diskuterer Lid hvordan man kan legge til rette for at høyere utdanning blir mer inkluderende.
Undersøker hvordan ulike land tilrettelegger
FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne kom i 2006. Først i januar i år ble den inkorporert i norsk lov, i menneskerettsloven.
– Det betyr at den har forrang over norsk lov. Det blir interessant å se hvilke konsekvenser dette får, sier Lid.
I boken ser hun nærmere på hvordan blant annet Norge, Danmark, Finland, Sør-Afrika, Polen og Italia tilrettelegger for personer med funksjonsnedsettelse i høyere utdanning.
Her er Norge langt fra best i klassen.
– I Norge har vi ikke fått på plass de strukturene som kan sørge for likeverdig tilgang til høyere utdanning, mener hun. Dette gjelder også for de fleste andre land.
Italia som eksempel på systematisk tilrettelegging
Lid trekker fram Italia, hvor rektor ved alle universiteter utpeker en professor som har ansvar for tilrettelegging. Denne professoren har ulike virkemidler, for eksempel lønn til studenter for å bistå medstudenter med funksjonsnedsettelser, eller å legge til rette for undervisningsrom der studentene har tilgang til toalett og lesesal.
– I Norge og flere andre land blir tilretteleggingen ofte tilfeldig og noe studenten selv må ta ansvar for, sier hun.
Frykt for svekkede akademiske standarder
I arbeidet med boken har Lid blant annet sett nærmere på rapportene landene har sendt til FN om hva de har gjort for å oppnå likeverdig tilgang til høyere utdanning.
Hun bruker også konkrete eksempler på saker som viser hvilke barrierer mennesker med funksjonsnedsettelser møter.
– I høyere utdanning er det en frykt for at for mye tilrettelegging skal gå ut over akademiske standarder. Samtidig går det ut over studentene hvis de må ta ansvar for tilretteleggingen selv. Det kan føre til frafall, sier hun.
Ønsker å bidra til endring
Lid mener høyere utdanningsinstitusjoner i Norge trenger mer erfaring med å ta tilrettelegging på alvor – både når det gjelder universell utforming og individuell tilpasning.
Hun håper boken kan bidra til endring.
– Å ta høyere utdanning er både viktig i seg selv, det har en stor egenverdi og det er ofte en forutsetning for å få innpass i arbeidslivet, sier hun.