Ny forskning: Hvordan er det å bli sykepleierstudent?

Studien viser at sykepleierstudenter opplever overgangen til høyere utdanning som overveldende – noe som for mange vedvarer gjennom store deler av semesteret. Mange studenter strever med å forstå og tilpasse seg den nye studentrollen.

Samhold med medstudenter og relasjon med lærer påvirker studentenes motivasjon og læringsprosess i denne perioden.

Studien er gjennomført av førstelektor Hege Aamlid, høgskolelektor Wenche Tolpinrud og professor Simen A. Steindal ved VID, samt seniorrådgiver i fagdidaktikk Hanne Maria Bingen ved Lovisenberg diakonale høgskole.

Data ble samlet inn gjennom skriftlige refleksjonsnotater i oppstartsperioden og fokusgrupper senere i semesteret.

Artikkelen Becoming a nursing student within the first semester: A qualitative study er publisert i tidsskriftet Teaching and Learning in Nursing. 

Mer om funnene:

Studentene strever med å forstå forventningene

Studentene opplevde overgangen til høyere utdanning som utfordrende og overveldende. Studenter i det første semesteret strevde med å forstå hva som ble forventet av dem, og hvordan de skulle tilpasse seg rollen som sykepleierstudenter.

• Følelsen av usikkerhet: Mange opplevde studiestarten som kaotisk, stressende, og med uklare forventninger fra høyskolen, forventninger som endret seg utover semesteret. Enkelte opplevde et misforhold mellom egne og høyskolens forventninger. 
• Må lære å bli selvstendige: Studentene opplevde ansvaret for egen læring som overveldende og hadde behov for støtte, også underveis. En student beskrev det som at på videregående tok læreren seg av deg, mens her måtte man finne ut av ting selv, noe som gjorde det vanskelig å vite hvordan man skulle gå frem.
• Når ting snur: For de studentene som klarte å forstå de nye forventningene, ble negative følelsene svakere utover i semesteret. 
• Læring: Studenter som klarte å endre læringsstrategier til mer effektive, beskriver dette som en personlig oppvåkning og nærmest en «boost». Strategiene inkluderte å forberede seg til undervisning, veksle mellom individuelt og gruppebasert arbeid eller å strukturere lesetiden bedre.
• Drivkraften: En sterk motivasjon for å holde ut gjennom det krevende semesteret var målet om å bli sykepleier. Å se relevansen mellom teori og fremtidige yrkesrolle var viktig for å opprettholde motivasjonen.

Medstudenter som støttende studiekamerater

Det sosiale miljøet var sentralt for læringsopplevelsen. Studenter trakk frem betydningen av å bli inndelt i læringsgrupper ved oppstart. Det å bli kjent med medstudenter og etablere et fellesskap, også utover læringsgrupper, var viktig for studentenes læringsprosess og motivasjon.

• Sosial og faglig støtte: Medstudentene var viktige for å skape en trygg læringssituasjon. Det var viktig å dele utfordringene, og det sosiale aspektet gjorde det lettere å møte opp på campus. En av studentene fortalte at: "Det er lettere å komme på skolen når du har noen kjente å sitte ved siden av".
• Sosialt felleskap i undervisningstimene: Medstudenter var viktig for å holde konsentrasjon og oppmerksomhet underveis i undervisningstimene. Én student sa at: «Hvis…jeg sitter alene i timen, får jeg lite utbytte av denne, fordi jeg tenker så mye på at jeg er alene».
• Effektiv læring: Samarbeid i læringsgrupper var viktig for å utvikle effektive læringsstrategier og å kunne variere disse – for eksempel det å kunne diskutere fagstoffet i gruppen etter å ha lest teksten individuelt. I tillegg var medstudenter viktige for å strukturere selvstudien - for eksempel ved å avtale felles pauser på lesesalen for igjen å opprettholde konsentrasjonen.
• Følelse av tilhørighet: Å ha et godt forhold til medstudentene styrket motivasjonen for å jobbe gjennom hele semesteret.

Lærere som allierte tilretteleggere

Relasjonen til lærerne spilte en viktig rolle for studentenes læringsprosess, tilhørighet og motivasjon.

• Personlig tilknytning: Studentene satte pris på læringsaktiviteter i små grupper ledet av samme lærer gjennom semesteret. Denne tilgjengeligheten og tilstedeværelsen av samme lærer gjorde det mulig å etablere et personlig forhold til læreren.
• Lavere terskel: Å kjenne læreren senket terskelen for å stille spørsmål og gjorde at det føltes mindre skremmende å gjøre eller svare feil. Studentene mente de fikk mer ut av en undervisningstime dersom de kjente læreren, selv om innholdet var det samme.
• Faglig engasjement: Lærere som viste personlighet, karisma, entusiasme og humor, og som interagerte med studentene (selv i store klasser), bidro til å bygge en allianse.
• Å bli sett: Det var viktig for studentene at læreren viste interesse for dem, for eksempel ved å bruke tid med dem etter undervisningsøkter eller i pauser. Å føle seg anerkjent og validert som individ av læreren var viktig. Dette påvirket deres akademiske engasjement og effektivitet.

Forskernes anbefalinger

For å hjelpe nye sykepleierstudenter gjennom det krevende første semesteret, anbefaler forskerne å tydeliggjøre forventningene og støtte studentenes læringsprosess gjennom semesteret. 

Det er viktig å etablere små læringsgrupper som følges opp av den samme læreren, men det kan også være behov for å variere disse dersom de ikke er velfungerende. Det er viktig å bruke læringsaktiviteter som stimulerer til gruppesamarbeid (som case-studier) og interaksjon med lærer – som i undervisningsrom som er spesielt er tilrettelagt for dette.

Institusjonene bør også legge til rette for uformelle interaksjoner og relasjonsbygging mellom studenter og lærere, for å fremme en følelse av trygghet og tilhørighet.