Ny forskning: Slik kan helsetjenester tilpasses eldre innvandrere

– Europa står overfor to store demografiske endringer: økende migrasjon og et økende antall eldre, sier førsteamanuensis ved VID, Abdallah Abudayya.

– Gruppen eldre innvandrere rommer begge disse endringene. De har ofte både sammensatte helseutfordringer og møter mange barrierer i kontakten med helsetjenestene, påpeker han. 

Abudayya har ledet en studie som undersøker hvordan helsetjenestene kan tilpasse seg den voksende gruppen eldre innvandrere. 

Studien er gjennomført i samarbeid med det internasjonale nettverket COST Action – Participatory Approaches with Older Adults (PAARnet). Fra VID deltok også førsteamanuensis Emmanuel Aoudi Chance og universitetsbibliotekar Pinar Ekiz.

Kulturelle forskjeller skaper utfordringer

Tidligere forskning viser at språkproblemer, kulturelle forskjeller og manglende kjennskap til helsesystemet gjør det vanskelig for eldre innvandrere å få tilgang til riktig behandling. 

Samtidig har denne gruppen ofte høyere forekomst av kroniske sykdommer og mer komplekse helsebehov enn majoritetsbefolkningen.

Den nye studien er en oversiktsartikkel som kartlegger hvordan deltakende tilnærminger kan bidra til bedre helsetjenester for eldre innvandrere i Europa. 

Deltakende tilnærminger vil i denne sammenhengen si at eldre innvandrere og ulike aktører rundt dem inkluderes aktivt i prosessen med å forbedre helsetjenester.

– Et sentralt funn er at en slik tilnærming kan gjøre en betydelig forskjell, sier Abudayya. 

Flerkulturelle ansatte er brobyggere

Studien viser til flere eksempler på bruk av slike deltakende tilnærminger: 

• Bruk av tospråklige og flerkulturelle ansatte: Disse fungerer ofte som brobyggere til innvandrerbefolkningen. De har ikke bare språkkunnskaper, men forstår også de kulturelle nyansene som gjør at de kan hjelpe eldre innvandrere med å navigere i et komplekst helsevesen, redusere misforståelser og skape trygghet i møte med helsepersonell.
• Samarbeid med lokalsamfunn og frivillige organisasjoner: Lokale organisasjoner og ledere har ofte stor troverdighet og tillit i miljøene sine. Ved å samarbeide med disse kan helsevesenet nå ut til sårbare grupper, sikre at informasjonen som gis er kulturelt forståelig og skape kulturelt trygge rom for behandling.
• Involvering av likepersoner og brukere som medforskere: Personer fra samme miljø som målgruppen (likepersoner) får en aktiv rolle i for eksempel forskning eller utvikling av et behandlingstilbud. Når brukere selv fungerer som medforskere, blir erfaringer og behov i miljøet bedre ivaretatt. Det gjør at tiltakene oppleves som mer relevante og meningsfulle for dem det gjelder.

Deltakende tilnærminger er nødvendige

Tiltak som involverer flerkulturelle ansatte, lokalsamfunn og likepersoner bidrar til økt tillit, bedre kommunikasjon og mer relevante tjenester. 

– Resultatet er bedre tilgang til helsehjelp og mer likeverdige helsetjenester, sier Abudayya.

Forskningen understreker at inkluderende og deltakende tilnærminger ikke bare er ønskelige – de er nødvendige for å møte fremtidens helseutfordringer i et mangfoldig samfunn.

Behov for mer systematisk satsing

Til tross for lovende resultater peker studien også på betydelige kunnskapshull. Mange tiltak er kortvarige eller overfladiske, og det mangler forskning på langsiktige effekter. 

– For å lykkes må deltakende praksiser integreres i ordinære helsetjenester, med støtte fra politikk, utdanning og finansiører, mener Abudayya. 

Del av europeisk forskningssamarbeid

Gjennom samarbeidet med PAARnet COST-nettverket er VID en del av et omfattende europeisk forskningsfellesskap. 

– At jeg og mine kollegaer er medlemmer av nettverket bidrar til å styrke koblingen mellom VIDs forskning og internasjonale fagmiljøer, sier han. 

– Gjennom internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling bidrar VID til å forme mer rettferdige og bærekraftige helsetjenester, både i Norge og internasjonalt, avslutter han.