Ny forskning: Spørreskjemaene ble oversatt til pasientenes morsmål. Likevel oppstod misforståelser.

Langvarige smerter er mer utbredt blant innvandrerbefolkningen. Smertene kan også være mer alvorlige. 

Samtidig synes helsepersonell det er mer utfordrende å kartlegge smerter hos pasienter med en annen kulturell og språklig bakgrunn. Det øker risikoen for utilstrekkelig behandling. 

– Vi ønsket å undersøke hvordan pasienter med innvandrerbakgrunn erfarte å fylle ut spørreskjemaer for å kartlegge smerte som var oversatt til deres morsmål. Vi ville også undersøke om skjemaene var tilpasset pasientenes språk og kultur, forteller professor ved VID, Lise-Merete Alpers. 

Oversatte skjemaene til seks ulike språk

Studien ble gjennomført ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Der hadde helsepersonell erfart at det var vanskelig å kartlegge smerte hos pasienter uten tilstrekkelige norskkunnskaper, selv når det ble brukt tolk. 

Smerteavdelingen brukte flere ulike spørreskjemaer for å kartlegge pasientene.

– Vi oversatte seks av disse til polsk, urdu, somali og arabisk. Skjemaene kartla funksjonsevne, hvor pasienten hadde smerter, hvordan smerten varierte over tid, generell helse, angst og depresjon og andre kroppslige plager og symptomer, forklarer Alpers. 

Tre pasienter fra hver språkbakgrunn fylte ut skjemaene, og ble deretter intervjuet. 

Svarene deres viser at kulturell, religiøs og utdanningsmessig bakgrunn påvirker hvordan begreper og spørsmål oppfattes. 

Pasientene misforsto enkelte begreper

Flere av begrepene som ble brukt i spørreskjemaene ble misforstått av pasientene. For eksempel trodde en pasient at «kilometer» (km) betydde tid da hun skulle svare på hvor langt hun kunne gå.

Mange misforsto begrepet hyperventilasjon, og oppfattet det kun som en fysisk reaksjon. For noen var spørsmål om angst utfordrende. Det var også uklart hva forskjellen på angst og depresjon er. 

Noen mente på bakgrunn av sin religion at både gode og vanskelige livssituasjoner ligger i Guds hender, og at spørsmål om psykisk helse derfor var lite relevante. 

Spørsmål og svaralternativer passet ikke

Flere opplevde at spørsmålene og svaralternativene ikke passet til deres situasjon. 

Spørsmål om hvordan helsetilstanden er «i dag» var vanskelige, fordi smerter og symptomer kan variere mye i løpet av dagen. Pasienter med flere typer smerter eller tilleggsplager strevde også med å velge et passende svaralternativ, for eksempel ved lyssensitivitet i tillegg til annen smerte.

Enkelte svaralternativer ble oppfattet som uklare fordi symptomene kunne skyldes bivirkninger av medisiner og ikke selve diagnosen. Det gjaldt blant annet spørsmål om seksualliv, energi eller konsentrasjon. 

– Flere ble frustrerte over spørsmål de mente var irrelevante, slik som spørsmål om depresjon og angst når hovedproblemet var sterke smerter, sier Alpers.

Tabubelagte temaer

Spørsmål om hvordan smertene påvirket psykisk helse, seksualliv og selvmordstanker ble av flere opplevd som tabu. Noen av deltakerne lot disse spørsmålene stå ubesvart. 

Her varierte imidlertid holdningene. Enkelte var takknemlige for at temaene ble tatt opp. Andre mente de var for personlige eller kulturelt og/eller religiøst upassende. Noen fryktet dessuten at helsepersonellet ikke ville overholde taushetsplikten. 

Noen opplevde at disse temaene var vanskelige å snakke om dersom helsepersonellet eller tolken ikke var av samme kjønn som dem selv. 

Utmattende og overveldende å besvare mange skjemaer

Mange syntes det var utmattende å fylle ut mange og lange spørreskjemaer, særlig når flere spørsmål ble gjentatt eller var nesten identiske på tvers av skjemaene. 

Flere foreslo at spørsmål burde slås sammen, og mange uttrykte frustrasjon over å måtte fylle ut de samme skjemaene ved ulike møter med helsevesenet. En av pasientene uttrykte det slik: «De samme spørsmålene igjen og igjen … akkurat de samme spørsmålene. Jeg har hatt ryggsmerter i tre år … og de samme spørsmålene hver gang».

– For å sikre mer pålitelige svar på slike spørreskjemaer, er det viktig at helsepersonell har kunnskap om hvilke temaer som ofte skaper problemer, påpeker Alpers.

– De må også ha tid til å forklare hensikten med spørsmålene og skjemaene. I tillegg må de kunne oppklare eventuelle misforståelser, sier hun.