Ny rapport: Foreldre får for dårlig oppfølging etter at barna er tatt fra dem

– Foreldre som fratas barna sine opplever som regel sitt livs største krise. Vår rapport viser at de ofte står veldig alene, sier førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Ellen Syrstad. 

Hun har ledet et forskningsprosjekt om hvordan foreldre følges opp etter en omsorgsovertakelse. Prosjektet er utført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samarbeid mellom VID, Universitetet i Stavanger og OsloMet.

Etter en omsorgsovertakelse har barnevernet en lovpålagt plikt til å tilby støtte og veiledning til foreldrene. 

– Våre funn viser at det kan ta lang tid før foreldrene får hjelp, og at det ofte er uavklart hvem som skal hjelpe dem, sier Syrstad.

Trengte kunnskap om hvilke tiltak som hjelper

Norge har flere ganger blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen i barnevernssaker. Det er noe av bakgrunnen for at Bufdir ønsket mer kunnskap om oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse og i forbindelse med tilbakeføring av barna. 

– Oppfølging av foreldre som får bistand fra barnevernet er veldig viktig for at barna skal ha det bra, uavhengig av om de skal bo hjemme eller et annet sted, sier divisjonsdirektør i Bufdir, Tove Bruusgaard. 

– Vi bestilte denne rapporten fordi vi hadde et inntrykk av at det er variasjon i dette arbeidet. Vi trengte mer kunnskap for å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes, påpeker hun. 

Mer bevissthet, men fortsatt ulik oppfølging

Mange av barnevernsarbeiderne forskerne intervjuet fortalte at de har fått en langt større bevissthet rundt hvordan foreldre følges opp etter en omsorgsovertakelse.

– De fleste barnevernstjenestene har rutiner for oppfølging av foreldre, men langt færre har skriftlige planer i hver sak. Bare halvparten har oppfølgingsplaner i alle saker, påpeker Syrstad.

En av ti av barnevernstjenestene som har svart på undersøkelsen, oppgir at foreldre sjelden eller aldri har en oppfølgingsplan. 

Fedrene får mindre oppfølging

Rapporten viser at fedre får mindre oppfølging enn mødre. I sakene som ble undersøkt hadde 85 prosent av mødrene og 64 prosent av fedrene fått dokumentert oppfølging. 

– Vi vet fra tidligere forskning at far ofte ikke ble involvert i saker om omsorgsovertakelse, sier Syrstad.

– Ansatte i barnevernet uttrykker at de har blitt flinkere til å følge dem opp. Rapporten viser imidlertid at mange fedre fremdeles ikke får den samme oppfølgingen som mødre, påpeker hun. 

Det gjaldt også i saker der far hadde daglig omsorg for barna. 

Oppfølgingen må tilpasses foreldre med minoritetsbakgrunn

Rapporten viser at foreldre med annen landbakgrunn får noe mer oppfølging enn foreldre med norsk bakgrunn, men at oppfølgingen av disse i større grad handler om kontrolltiltak.

Samtidig hadde de færre tiltak som handlet om samtale og veiledning. De fikk også sjeldnere barna tilbake etter en omsorgsovertakelse. 

– Mye tyder på at oppfølgingen i større grad bør tilpasses foreldre med minoritetsbakgrunn, kommenterer Syrstad.

– Vi vil sette oss grundig inn i rapporten, sier Bruusgaard. 

– Men det er klart at vi må samarbeide med kommuner, praksisfelt og brukerorganisasjoner for å styrke forutsetningene for å gi bedre og mer likeverdig støtte til disse foreldrene, som ofte står i en svært krevende livssituasjon.

Seks råd for veien videre

Rapporten gir seks råd til hvordan man kan styrke oppfølgingen av foreldre både ved omsorgsovertakelse og ved en eventuell tilbakeføring av barna.

1. Foreldre må få hjelp med en gang

Rapporten viser at mange foreldre er i akutt krise etter en omsorgsovertakelse. De trenger emosjonell støtte, hjelp til å forstå situasjonen og den videre prosessen, og praktisk støtte til å få struktur i hverdagen. 

2. Oppfølgingsplaner må ha klare mål

Hver forelder bør ha en egen skriftlig oppfølgingsplan som de selv får medvirke til. Planen bør ha et tydelig overordnet mål slik at arbeidet rettes mot gjenforening der det er aktuelt, og ivaretakelse av samvær og relasjonen mellom barn og foreldre hvis målet om gjenforening er forlatt.

3. Oppfølgingen av samvær bør styrke relasjonen mellom barn og foreldre

Samvær skal ikke bare handle om vurdering og kontroll, men bidra til å opprettholde og styrke båndet mellom barn og foreldre gjennom råd og veiledning.

4. Barnevernet må få et tydeligere ansvar for å koordinere hjelpen

Foreldrenes utfordringer er ofte sammensatte. Det bør presiseres at barnevernets oppfølgingsansvar omfatter å sørge for at oppfølgingen koordineres mellom ulike tjenester.

5. Oppfølgingen bør være likeverdig på tvers av kjønn, språk, kultur og funksjon

Barnevernstjenesten bør sikre likeverdig oppfølging av foreldre, slik at begge foreldre omfattes av oppfølgingsansvaret og oppfølgingen tilpasses foreldrenes språk, kultur, kognitiv fungering, sosial støtte og sosioøkonomisk situasjon.

6. Når barn flytter hjem igjen, må familien få helhetlig oppfølging

Foreldre og barn har ofte omfattende behov i overgangsfasen ved tilbakeføring. Det bør etableres et koordinert, tverrfaglig oppfølgingsløp ved tilbakeføring, med avklarte roller og ansvar før, under og etter at barnet flytter hjem.

Du kan lese hele rapporten her.