Ny rapport: Hvordan er Rogaland som studiefylke?

På oppdrag fra Rogaland fylkeskommune har Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) sett nærmere på styrker og svakheter ved Rogaland som utdanningsregion. Nå er rapporten klar – og trekker frem flere forslag til hvordan Rogaland kan bli et mer attraktivt studentfylke.

Et solid utgangspunkt – men ikke helt i mål

Rapporten viser at Rogaland har mye å være stolt av. Regionens utdanningstilbud er bredt og dekker mange viktige samfunnsområder – fra helse og maritime fag til samfunnsfag og økonomi. VID vitenskapelige høgskole, Universitetet i Stavanger, BI, Høgskolen på Vestlandet og Fagskolen Rogaland utgjør sammen med flere mindre institusjoner en solid utdanningsklynge.

Men selv med et godt faglig tilbud, er det én ting som skiller Stavanger og Haugesund fra de store studentbyene: relativt lav attraktivitet. Rapporten peker på at Rogaland i liten grad er en populær studentregion – verken faglig eller sosialt – sammenlignet med byer som Bergen, Oslo og Trondheim.

Studentene kommer – men de kommer hjemmefra

Et viktig funn i rapporten er at de fleste som studerer i Rogaland, også kommer fra Rogaland eller nabofylker. Dette peker på at det ikke er regionens rykte som trekker studenter hit – men nærheten til hjemstedet. At Rogaland kan tilby et bredt utvalg at studier for de som ønsker å bli værende i fylket er en viktig styrke. Men det betyr også at Rogaland i liten grad tiltrekker seg studenter fra andre deler av landet.

Nisjestudier – en styrke

Selv om Rogaland ikke topper listene over mest populære studiesteder, finnes det flere unntak. Studiet i toll, vareførsel og grensekontroll ved UiS er unikt i Norge og har hatt svært høye søkertall. Også petroleumsfagene ved UiS har fått et oppsving, og VID sitt Ph.d.-program i teologi og religion tiltrekker seg mange internasjonale søkere.

BI i Stavanger skårer også høyt på studenttilfredshet, selv om det ikke skårer like høyt på andre parametre. I Haugesund gjør sykepleierutdanningen ved HVL det bedre enn flere andre byer og institusjoner, og Prosessteknikk ved Fagskolen Rogaland i samme by er et populært studieprogram.

Hva kan bli bedre?

Rapporten peker på flere områder med forbedringspotensial:

• Lavere søkertall og poenggrenser enn i de store byene tyder på at Rogaland ikke er førstevalget for mange studenter.
• Studiekvalitet vurderes jevnt over litt dårligere enn ved sammenlignbare institusjoner andre steder.
• Studentmiljøet og kulturtilbud oppleves som mindre attraktivt.

Kort sagt: Rogaland har mye å bygge videre på, men trenger et løft for å bli en mer attraktiv studentregion.

Seks anbefalinger for fremtiden

Rapporten avsluttes med seks konkrete anbefalinger:

1. Satse på innovasjon og særegenhet fremfor å konkurrere med de gamle universitetene.
2. Opprettholde utdanningstilbudet som dekker regionale behov.
3. Knytte utdanningene tettere til næringslivet i regionen.
4. Videreutvikle studentmiljøet – spesielt kulturelle og sosiale tilbud.
5. Profilere Rogaland som turistmål – og dermed også som studiested.
6. Styrke forskningen på Rogaland som studiefylke, for å forstå bedre hvordan det oppleves å være student i fylket og hvilke tiltak som bør utvikles.

Hvor går veien videre?

Skal Rogaland bli et mer attraktivt studiefylke, må det satses på både faglig kvalitet og studentliv. Det handler om mer enn studieplasser – det handler om å skape et miljø der studenter trives, utvikler seg og ønsker å bli værende.

Skal Rogaland konkurrere med de store – eller skal fylket fremheve sin særegenhet?

Du kan lese hele rapporten her.