Nytt om samlokalisering og campusutvikling - behov for organisasjonsutvikling
- Publisert: 12. april 2019.
Det var flere grunner til dette
- Fusjonen skulle styrke fag-, forsknings -og læringsmiljøene.
- Den nye høgskolen skulle preges av felles vilkår, kultur og verdier.
- Å ta ut synergier for å prioritere ressurser i kjernevirksomheten.
For å få dette til ble det lagt inn et premiss om konsentrasjon og samlokalisering innenfor hver region i fusjonsdokumentene. VID har jobbet med campusutvikling siden november 2016.
Det foreligger nå kontrete mål og planer for samlokalisering i Oslo i 2020, i Bergen i 2021 og i Rogaland i 2022. Dette bringer høgskolen inn i en ny fase av fusjonsprosessen: etablering av fellescampus. Fusjonene i 2016 og 2018 innebar kulturmøter hvor ulike høgskoler, fagtradisjoner og kulturer ble bragt sammen i en ny, felles organisasjon. Samlokaliseringen fører ansatte og studenter enda tettere på hverandre. Vi skal, bokstavelig talt, flytte sammen. Det krever, som alle vet, mye mer enn hus med fire vegger, tak og utstyr. Det krever at man etablerer noe nytt, sammen. Det krever omstilling, endringsvilje og -kapasitet. Det krever kulturbygging og organisasjonsutvikling. Det vil forutsette et stort stykke pedagogisk utviklingsarbeid og kreve både lederskap og samarbeid.
Må bygge for framtida
Vi må være i forkant skal vi lykkes. Nye bygg er for framtida, for 10-20-30 år fram i tid. Da gjelder det å være framsynt -- og utviklingen av innholdet og organiseringen må løpe sammen med utviklingen av byggene. Dette er vil allerede i gang med, for eksempel gjennom arbeidet med revisjon og utvikling av fag -og studieplaner. I tråd med strategien sikter vi mot å utvikle framtidsrettet kunnskap og yrkespraksis. Sammen med studentene skal VID bidra til å utvikle neste generasjons praksis. Prosessene må imidlertid kobles sammen. Nye, aktive og fleksible læringsformer krever nye rom for læring og ny infrastruktur. Integrasjon av forskning, utdanning og praksis innebærer at vi må samhandle mer både internt og eksternt. Dette krever arbeids-, samarbeids-, læringsformer og infrastruktur som understøtter nye praksiser.
Infrastruktur koster. Etter lønns- og personalkostnader er husleie og infrastruktur den største utgiftsposten i høyere utdanning. I fusjonsprosessen forpliktet eierne til VID seg til ikke å øke husleienivået de første fem årene. Deretter øker husleienivået til moderat markedsnivå. Det innebærer altså økte kostnader helt uavhengig av campusutviklingen. Campusutviklingen vil innebære at kostnadene øker ytterligere. Likevel er det ikke et alternativ å ikke samlokalisere og utvikle fellescampus. Det er kostbart å drive mange små campuser, men kanskje enda viktigere er det at vi ikke får knyttet fag-, forsknings- og læringsmiljøene våre sammen. Og at det sliter på både studenter og ansatte å være spredt på flere campus. VID må konsentrere og samlokalisere. For å klare å bære disse kostnadene i framtida blir arealeffektivitet et nøkkelord.
Et prosjekt med fem underprosjekter
Utviklingen av byggene må altså gå sammen med utvikling av innhold, organisering og kulturbygning. Skal vi lykkes med dette, må vi utarbeide, drøfte og forankre forslag til nødvendige løsninger, felles prinsipper og standarder, og planer for gjennomføringen. Kunnskap og erfaring på feltet tilsier at en forutsetning for å lykkes er gode samarbeids- og medvirkningsprosesser.
Arbeidet med dette organiseres som ett prosjekt med fem underprosjekter. Det etableres en styringsgruppe og delprosjektene får egne mandater og arbeidsgrupper. Deltagelse skal speile både ulike ansattgrupper og stillingskategorier, fakulteter og studiesteder. Det trekkes inn ekstern bistand med spesialisert kompetanse på ulike områder. Både vernelinjen, tillitsvalgte og studentrepresentanter deltar i alle gruppene, i tillegg til at forslagene de kommer fram med, drøftes i AMU, LMU og med AU for tillitsvalgte.
Den fem underprosjektene er
Undervisningstid
Det første prosjektet handler om undervisningstid. Hvordan får vi kabalen til å gå opp med tanke på undervisning og læringen som skal finne sted på de framtidige campusene? Hvilke endringer vil det forutsette og i hvilke grad må vi utvide undervisningstiden? Hvordan organiserer og deler vi opp undervisningstiden med sikte på å understøtte nye lærings- og undervisningsformer, sikre studentenes læringsutbytte og bidra til økt bruksgrad og arealeffektivitet?
Rom for læring – utforming og infrastruktur
Det andre prosjektet handler om å utarbeide felles standarder for infrastruktur og utforming av rommene for læring og undervisning. Hvordan må rom som skal understøtte framtidens undervisnings- og læringsformer, utformes og utstyres? Det innbefatter standarder for IT- og AV-utstyr, inventar, innredning og utforming for ulike typer læringsarealer, inklusive spesialrom som øvingsarealer for ferdighetslæring og bibliotek- og læringssenter.
Arbeidsplasser
Det tredje prosjektet handler om utforming av arbeidsplasser for ansatte. Innenfor rammen av de premissene som er satt av høgskolestyret, skal sentrale arbeidsfunksjoner beskrives. Nye arbeids- og samarbeidsformer skal kartlegges, og hvilke ulike arbeidsplassløsninger som kan støtte virksomhetens aktiviteter og ansattes behov, skal beskrives. Prosjektet skal levere en kravspek for ulike typer arbeidsarealer og arbeidsplasser som dekker behovene ved ulike typer arbeidsfunksjoner. En workshop ble holdt i uke 14 om utforming av arbeidsplasser.
Arbeidstid
Utgangspunktet i det fjerde prosjektet er at VID har behov for å øke utnyttelsen av arealer ved at tidsrommet for undervisning utvides. Prosjektet skal se på arbeidstidsordningene og vurdere handlingsrommet, ulike løsningsforslag og konsekvenser, og legge fram forslag til ordninger som ivaretar både medarbeidere og behovet for utvidet åpnings- og undervisningstid.
Fysiske og estetiske signaturelementer
I campusstrategien heter det at VID skal fremstå med en gjenkjennbar identitet som er uavhengig av den enkelte campus, samtidig som den enkelte campus forholder seg til en kontekst gitt av stedlige forhold. Det femte og siste prosjektet skal vurdere og foreslå felles fysiske/estetiske signaturelementer for å skape et høgskoleovergripende uttrykk.
Prosjektene starter umiddelbart og har frist 31.6. 2019.