Slutter på VID etter 42 år
- Av: Kristin Fjelde Tjelle
- Publisert: 6. april 2022.
– Jeg har hatt det godt her i alle år. Det er derfor jeg har vært her så lenge. Vi har gjennomgått mye, både omstillinger, fusjoner og flyttinger. Men vi har kommet ut av alt dette på en god måte, sier Aud K. Husø Haldorsen.
Når hun blir bedt om å oppsummere tanker og følelser knyttet til sin siste arbeidsdag, er det «litt av alt» som er svaret.
– Jeg kjenner på vemod, og samtidig «Wow – hva skjer nå?». Men denne ventetiden har vart en stund. Nå er jeg klar. Og jeg er bevisst på at en ny fase begynner.
Spurte om jobb
Aud K. Husø Haldorsen var 26 år da hun i 1980 ble ansatt ved det som den gang het Vernepleierskolen, tilknyttet Nærlandsheimen sentralinstitusjon for mennesker med utviklingshemming. Sammen med mann og ett barn hadde hun flyttet til Jæren etter endte studier i administrasjon, ledelse og økonomi ved Rogaland Distriktshøgskole. I Stavanger var husprisene for høye for det unge paret.
– Vi leide oss et hus på Refsnes. Jeg var hjemmeværende, men fant fort ut at jeg ønsket å jobbe igjen. En dag tok jeg meg en sykkeltur inn på Nærlandheimens område, som nærmest var en egen landsby. Jeg kontaktet administrasjonen og spurte om de hadde en jobb til meg. Etter tre dager fikk jeg tilbud om jobb som sekretær for fagteam for alle faggrupper som arbeidet ved Nærlandheimen. Etter en tid ble jeg oppfordret til å søke stilling som administrasjonskonsulent ved Vernepleierskolen, og stillingen fikk jeg.
Omstillinger og endringer
Siden 1980 har Aud hatt ulike roller og funksjoner og titler ved høgskolen, blant annet som kontorsjef, og i siste fase som rådgiver. Hun har i ordets rette betydning vært nærmeste rådgiver til en lang rekke med rektorer, styreledere, studieledere og prodekaner, og hun har hatt sentrale roller i alt som har vært av omstillinger, fusjoner, nedpakkinger og flytting, utbygg og nybygg ved skolen.
Vernepleierskolen fikk i 1981 status som høgskole, og elevene gikk over til å bli studenter. Andre viktige endringer i skolens historie er tilskuddet av ergoterapeututdanningen fra 2001, fusjonen med Diakonhjemmet høgskole fra 2006, og flytting fra Nærland til Sandnes i 2007. For ikke å glemme VID-fusjonen i 2016. Aud avslutter sin 42-årige tjeneste ved skolen bare måneder før neste store endring, samlokalisering av VIDs campuser i Rogaland, og flytting for Sandnes-miljøet til Stavanger.
– I alle omstillingsfaser har jeg virkelig fått røynet meg i forhold til egne holdninger og lojalitet overfor vedtak som er fattet, sier Aud.
– Jeg har brukt energi på å finne min plass under endrede forhold. Men jeg mener at jeg har vokst på alt dette.
Kjær og omsorgsfull kollega
Aud er ikke en person som liker å stikke seg frem, men arbeider stødig i bakgrunnen og trekker i alle tråder. Den siste arbeidsdagen ved VID 31. mars gikk hun rolig ut av dørene fra et ryddig og nedpakket kontor. Men 6. april kom hun tilbake til avslutningsfest, hvor mange stod i kø for å takke henne for hva hun har betydd for høgskolen i alle disse årene. Og enda viktigere: Mange ville takke henne for hva hun har betydd for dem som kjær og omsorgsfull kollega, medarbeider og medmenneske.