Sterke innlegg på avskjedsseminar for professor Alvsvåg

Men alle foredragsholderne var helt enige om at Alvsvåg har tilført svært viktige faglige bidrag til utviklingen av sykepleiefaget de siste 40 årene.

Ikke mindre enn åtte markante forskere og formidlere innen sykepleiefaget, fra Århus i sør til Tromsø i nord, tok turen til Bergen for å hedre Herdis Alvsvåg som har vært en fanebærer for sykepleiens helhetsfokus og omsorg for de som trenger det mest. Alvsvåg åpnet sitt faglige forfatterskap allerede i 1981 med den provoserende boktittelen «Har sykepleien en framtid?» og dette satte grunntonen for både hennes forskning og sakprosaproduksjon, og for seminaret i det nye auditoriet på VID Campus Bergen.

Verdikamp – den gang

Bakgrunnen for boken var en verdidebatt som feide i norsk sykepleie fra midten av 1970-tallet til ut på 80-tallet. I 1976 ble Kari Martinsen, som var til stede på seminaret, truet med eksklusjon av Norsk Sykepleierforbund (NSF) under representantskapsmøtet på Lillehammer i 1976. «Du ødelegger norsk sykepleie» var anklagen hun fikk rettet imot seg. Som professor emeritus Per Nordtvedt poengterte i sitt foredrag, var det Martinsen og Alvsvåg sine betraktninger om at sykepleien er tradisjonsforankret og har sitt grunnlag i klinisk kunnskap og erfaringer, som etter hvert gikk seirende ut av verdidebatten i NSF.

Verdikamp - nå

Men dagens sykepleie er også under press. Et samlebegrep for dette er New Public Management, hvor alt skal måles, resultater skal nås og institusjonene skal være lønnsomme. Ingen tvil om at sykepleier, filosof og professor emerita Ingunn Elstad var den som satte de krasseste ordene på verdikampen: «Sykepleiefaget er bygget av levende steiner. Det er ikke drevet av olje eller datakraft. Faget har vokst frem i takt med behov i samfunnet. Utfordringen i dag er synet på at sykehus er industribedrifter, sykehusene skal drives for økonomisk avkastning. Sykdom blir produksjonsløp, pasienter er materiale. Vi «leker butikk» og er utsatt for en kostbar fiksjon. Dagens helsevesen er ikke bærekraftig,» konkluderte Elstad.

Hele mennesket

Flere av foredragsholderne fulgte opp, blant annet ved å sette «resultatrettet sykepleie» opp mot «resultatløs sykepleie». Det første er lett å forstå: Det handler om alt som kan telles og måles. Det andre viser til den humanistiske tradisjonen hvor menneskeverdet er og blir orienteringspunktet for sykepleiens innsats. Som sykepleierens fotvask til pasienten som hadde vært gjennom en hard operasjon, og som kjente seg verdsatt av pleierens omsorg. Det er ingen uenighet om at kirurgen skal ha fokus på det som skal fjernes eller rettes på et sted i kroppen. Men sykepleien har hele mennesket som fokusområde.

Faglig omsorg

Herdis Alvsvåg avsluttet selv seminaret med å trekke opp linjene for sitt engasjement for de mest sårbare, opp mot dagens utfordringer i helsevesenet. Hun mener at i en situasjon med helseinstitusjoner under økonomisk press, er det den faglige omsorgen som ryker først. Men omsorg alene, er ikke nok.

«Enhver profesjon har sin profesjonsetikk. Faglig skjønn er viktig i alle profesjoner. Men det er ikke profesjonelt å holde avstand. I så fall går en glipp av følelsene som også gir mye informasjon. Den profesjonelle er sannelig til stede med pasienten, og med pårørende. Et menneske er mye mer enn en diagnose. Vi skal være hele sykepleiere, ikke kvarte eller halve leger. Det er ikke effektivt, ikke økonomisk. Noe slikt vil også krenke både pasientens menneskeverd og pleierens verdighet,» avsluttet professor emerita Herdis Alvsvåg. Både unge og eldre tilhørere i salen svarte med lang og varm applaus.