Gå til innholdet

Studentene satt på prøve i ny eksamensform: – Stressnivået var høyt

Tre sykepleierstudenter med ryggen til i samtale med en kvinnelig lærer
07.25: De første studentene venter spent på å komme inn til eksamen.
  • Av: Klaus Holthe, Stiftelsen Diakonova Haraldsplass
  • Publisert: 15. desember 2025.
VID vitenskapelige høgskole tester ut OSKE – en klinisk eksamen der alt skal skje presist, likt og under tidspress.

Klokken er 07.30. Rundt tretti mennesker – eksaminatorer, markører, fløyteblåsere og eksamensvakter – står i et klasserom på VID Bergen. De blir brifet før en av høstens mest spesielle eksamensdager. For første gang ved videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie tester VID ut OSKE- en objektiv, klinisk strukturert eksamen som brukes i både medisin og sykepleie internasjonalt.

– Dette blir en spennende dag, sier førsteamanuensis og programansvarlig Hilde Smith Strøm, som leder briefingen. Hun har det overordnede ansvaret for den omfattende gjennomføringen.

En helt annen type eksamen

OSKE består av flere stasjoner der studentene roterer gjennom praktiske og muntlige oppgaver. Hver student skal gjennom fem stasjoner. To minutter til å lese oppgaven, med 11 minutters gjennomføringstid og 2 minutter til forflytning. Over to dager skal 68 studenter gjennom eksamen.

I hvert rom «spilles» det pasientsituasjoner – alt fra akutte symptomer til systematiske kliniske undersøkelser. Oppgavene er standardisert til minste detalj.

– Studentene skal opptre som i en reell klinisk situasjon. De må presentere seg, forklare hva de gjør og hvorfor, forklarer Smith-Strøm.

I hvert rom «spilles» det pasientsituasjoner, og i ett av rommene ligger «slagpasienten» Hilde med skjev munn.

Stramt tidsskjema

Logistikken er presis: Alle studenter i samme pulje starter og avslutter samtidig. Er man for sen, er man ekskludert.

I ett av rommene ligger «slagpasienten» Hilde med skjev munn.  Studentene må også hanskes med brystsmerter, hjerneslag og angstanfall.

For å holde tiden, blåser Nina Ellenberger i fløyten. Først når studenten skal begynne å lese oppgaven. Etter to minutter blåses det på nytt og kandidaten går inn i eksamenslokalet, der hen har 11 minutter på å løse oppgaven. Når tiden er ute, blåses det igjen og prosessen starter på nytt.

For å holde tiden, blåser Nina Ellenberger i fløyten.

En eksamen AI ikke kan hjelpe deg med

Førstelektor Astrid Forstrønen forteller at hun har gledet seg til at de skal ha denne formen for eksamen i mange år.

– Her får studentene vise kunnskapene sine på en unik måte. Det er også en stresstest, sier hun. Dette er akuttsykepleie – man har kort tid til å gjøre vurderinger, akkurat som i virkeligheten.

Hun peker også på et poeng mange legger merke til i 2025:

– Nå er eksamensformen truet av kunstig intelligens. Her har den ingen funksjon. Du må faktisk kunne det du gjør.

Viktig å bidra

Blant eksaminatorene står overlege Knut Cotta Schønberg. Han sensorvurderer studentene etter et detaljert poengsystem.

– Jeg liker å stille opp. Det å bidra til at samfunnet går rundt er viktig. Jeg liker å lære opp de unge legene – og nå kan jeg også hjelpe studentene ved videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie, sier han.

Alle som deltar i gjennomføringen, har taushetsplikt.

Overlege Knut Cotta Schønberg (t.v.) er eksaminator. Her sammen med førstelektor ved VID, Ken Åge Kårstad.

De lengste minuttene i livet

Ute i gangen venter studentene på tur. Naturlig nok er det flere som er nervøse.

Elise Hanssen og Malene Alfredsen oppsummerer opplevelsen slik:

– Stressnivået var veldig høyt. Minuttene før jeg skulle inn var kanskje de lengste i mitt liv, sier Malene.

– Det var mange overraskelser – på en positiv måte, legger Elise til.

Etter første stasjon roet det seg litt, men begge opplevde tidsrammen som knapp.

– Vi savner å ha noen å støtte oss til. I det virkelige liv er man flere om pasienten. Her står man helt alene, sier de.

De mener også at eksamensformen kan ha en svakhet.

– Det kan kanskje være en utfordring at man ikke får ut det kan, fordi tiden er så knapp, sier Malene.

Begge mener likevel at OSKE er mer relevant enn en tradisjonell skoleeksamen:

– Det føles mer praksisnært, sier studentene.

VID-studentene Elise Hanssen og Malene Alfredsen opplever OSKE som en praksisnær eksamensform.

Rask sensur – intens forberedelse

Selve sensureringen går raskere enn ved tradisjonelle hjemmeeksamener – alle studentene får vurdering innen få dager. Forberedelsene derimot er langt mer krevende.

– Det er mye logistikk, mye standardisering og mange mennesker involvert, sier Smith-Strøm.

En dag som setter spor

Når fløyten blåser for siste gang, puster både studenter og ansatte lettet ut.

OSKE-dagen er krevende – og nettopp derfor oppleves den som realistisk, nyttig og engasjerende. VID får nå verdifulle erfaringer med eksamensformen.

Fra venstre: Professor Jana Midelfart-Hoff, førsteamanuensis Øystein Wendelbo og førstelektor Ingrid Hage (nå pensjonist/underviser/veileder). Alle tre er tilknyttet Fakultet for helsevitenskap ved VID Bergen.