Takk for innsatsen!

Å arbeide i VID kan fortone seg både travelt og trivielt. Dager teppebelagt med møter. For lite tid til å forberede seg. For mange nye ting å sette seg inn i. For mange som vil ha tak i meg. Studenter som ikke holder frister. Studenter som er veiledningsresistente. Kolleger som er mer opptatt av å skjerme seg selv, enn å ta en for laget. Og her sitter jeg igjen, med litt for mye pliktfølelse, litt for høye krav til meg selv, litt for få avspaserte fridager og altfor møkka lei.

Så har vi de gode dagene. Når forelesningen satt som et skudd. Når hun som knapt hadde åpnet munnen, tok ordet i klassen og avleverte et saftig bidrag til diskusjonen. Når artikkelen ble antatt for publisering. Når noen avlastet deg for monotone arbeidsoppgaver, eller noe du gruet deg til. Når lederen din i andres påhør fremhevet noe bra du hadde gjort. Når det dukket opp litt sushi en fredags ettermiddag på personalrommet. Når studenter takket deg for at du hadde fått dem velberget gjennom studiet.

Jeg tror ingen som jobber i VID er i tvil om at vi er en ambisiøs vitenskapelig høgskole. Vi vil bli universitet, vi vil ha sterke og relevante utdanninger på alle mulige nivåer og forskning på høyt internasjonalt nivå. Vi vil ha det meste av administrative tjenester, som tilbyr deg det du trenger lenge før du selv har følt behovet, vi skal bli superdigitale, skape attraktive campuser med det beste av studier, forskning og kanskje til og med litt innovasjon.

Alt dette vil vi ikke få til om ikke VID er et godt sted å være. For studenter så vel som for ansatte. Vårt omdømme – godt eller mindre godt – starter på mange måter her. I arbeidsgleden, eller i fraværet av arbeidsglede. Det er mitt ansvar, det er ditt ansvar, det er vårt felles ansvar.

For noen er det viktigste å få holde på med noe som passer til sin kompetanse, samtidig som man hele tiden får – eller skaper – utviklingsmuligheter som gir faglig og menneskelig vekst. For andre handler det først og fremst om fellesskap, hvor vi ser hverandre, støtter hverandre, arbeider sammen, spiser sammen, og er stolt av hva vi får til. For atter andre er det viktigste å være til for noen andre enn meg selv, og da særlig våre studenter. Og for mange er alt dette viktig, og hører sammen.

Når studentene uteksamineres i juni – vårens vakreste eventyr! – går dette opp i en høyere enhet. Alt vi har gjort, både det travle og det trivielle, det lette og det tunge, det forskningsbaserte og det ikke-forskningsbaserte, det vitenskapelige og det teknisk-administrative, det som handler om oss selv og det som handler om andre, alt går opp i en høyere enhet: Kandidaten!

I vår vil godt og vel 1000 kandidater ha fullført et fullt studieprogram ved VID. Disse utgjør en ganske lang rekke av «kunnskapsrike, reflekterte og modige profesjonsutøvere» (VIDs samfunnsoppdrag) med fersk kompetanse for et krevende arbeidsliv. Ære være studentene, men også dere alle, som enten ved frontlinjen eller i baktroppen har skapt rammer og rom for læring og vekst for våre nye VID-ambassadører – kandidatene våre! Takk for innsatsen gjennom studieåret 2021/2022!

God sommer!