Tid for hele mennesket – en merverdi for ideelle aktører?

Liv Hilde Myrset Briså er ph.d.-kandidat ved VID vitenskapelige høgskole og er tilknyttet SMI-prosjektet. Hovedproblemstillingen for SMI- prosjektet er hva som er de ideelle aktørenes særtrekk, merverdi og impact. Hva skiller ideelle aktører fra andre, hvilken merverdi tilbyr de og med hvilken effekt, er sentrale spørsmål.

Brisås forskningsprosjekt ser på hvordan to ideelle aktører, samtaletilbudet «13-20» og KUP, Kirkens Ungdomsprosjekt, jobber med ungdom i sårbare livssituasjoner. Studiet setter søkelys på både ungdommenes opplevelse av samtale- og aktivitetstilbudene og de ansattes opplevelse av å jobbe med ungdommene.

-Jeg har vært veldig nysgjerrig på om det jobbes annerledes med ungdommer hos ideelle aktører som har stor fleksibilitet til å utforme egne tjenester, i forhold til for eksempel tjenester i kommunal eller statlig regi. Hvordan blir ungdommene møtt igjennom disse ideelle aktørene og hvilke andre erfaringer har ungdommene fra ulike tjenester i hjelpeapparatet, spør Briså.

Tar seg tid

Briså har gjort kvalitative dybdeintervjuer med 24 informanter, hvorav 14 er ungdommer fra brukergruppa og 10 er ansatte fra de to ideelle aktørene. Ennå gjenstår en del analysearbeid, men noen tendenser er synlige.

-Ungdommene utrykker at de ansatte er rause og bruker mye tid på å følge dem opp, både gjennom samarbeid med andre instanser og foreldre, men også på et mer personlig plan. De går kanskje litt ut over rammene for hva ungdommene har lært seg å forvente av profesjonelle hjelpere, og bygger opp en relasjon til de unge over lang tid, for mange i flere år, sier Briså.

Et annen funn er at ungdommene opplever de ansatte i de ideelle organisasjonene nærmest som venner.

-Ungdommene utrykker at de blir møtt som hele mennesker og kan integrere alle deler av seg selv og ikke bare den delen som trenger hjelp, forteller forskeren, som også poengterer av dette er en vesentlig forskjell fra opplevelsen de har fra store deler av hjelpeapparatet, særlig spesialisthelsetjenesten.

Motivasjon og mening

Et annet viktig funn Briså har gjort er de ansattes store engasjement og sterke motivasjon for å jobbe med ungdommene. Å jobbe med ungdommer på en slik måte gir de ansatte mening og opplevelse av å bruke seg selv og få være kreative. Flere ansatte utrykker også at de har en større fleksibilitet og handlingsrom enn de hadde som ansatt i kommunal sektor. Alt dette er faktorer som styrker den indre motivasjonen og lysten til å fortsette i jobben.

-De ansatte utrykker et stort engasjement for ungdommene i jobben sin, et engasjement som ofte går over flere år for enkelte ungdommer. De får være så nære ungdommene og strekker seg veldig langt fordi de også får så mye igjen og opplever å få tillit. Samtidig som det kan være utmattende å bruke så mye av sin emosjonelle kapasitet i jobben, bygges det relasjoner som blir betydningsfulle for begge parter. De blir rett og slett glade i hverandre. For ungdommene som har opplevd mange vonde relasjonsbrudd i livet sitt, kan slike korrigerende erfaringer ha stor verdi, forklarer Briså.

Noen ansatte har også jobbet i barnevernet tidligere og opplevde at rammene der ble for trange. De fikk ikke gi den omsorgen de så at ungdommene trengte og derfor opplever de det som en befrielse å jobbe i ideell sektor og faktisk få lov til å gjøre det som man ser ungdommene har behov for.

-Å få lov til å jobbe i tråd med magefølelsen og hjertet gir et veldig påfyll som kan forebygge for en del utbrenthet, sier forskeren.

Å møte ungdommenes behov på best mulig måte og samtidig sette grenser for seg selv når jobben blir en slags livsstil, kan synes som en verdikonflikt for flere av de ansatte. En annen utfordring de ansatte kjenner på er uforutsigbarheten i å være prisgitt andres velvilje for å få midler til å fortsette driften. Noen ansatte utrykker at det er slitsomt «å hele tiden bevise» at man er like mye verd som ideell aktør som offentlige og private aktører. Dette kan også gjøre at man strekker seg enda lenger og viser større fleksibilitet enn man ville gjort som ansatt i offentlig sektor.

-Likevel utrykker flere at det er en befrielse å jobbe i ideell sektor og at det gir mening, påfyll og større fleksibilitet, understreker Briså.

Overføringsverdi

Brisås forskning viser stor menneskelig merverdi i kraft av betydningen arbeidet har for både ungdommene og de ansatte.

-Veldig mange av dem som jobber i dette feltet er opptatt av å være menneskenære. Merverdi kan virke som et litt konkurransepreget begrep som de verken bruker eller kjenner seg igjen i, sier Briså. De vil nok heller si at verdien er noe de skaper i samspill med andre aktører og ikke minst i samspill med ungdommene selv.

Hun håper funnene i dette forskningsprosjektet kan ha overføringsverdi til både offentlig sektor og andre organisasjoner i ideell sektor.

-Jeg tror mange av de som er ansatt i hjelpetjenester preget av New Public Management føler at de får ikke gjort jobben for brukerne eller pasientene som de brenner for på den måten de ønsker og som brukerne trenger. Det blir mer en kamp mot klokka og tellekantene. Målet mitt er at studien skal være relevant for praksisfeltet, og jeg tror funnene denne studien kan ha relevans for alle som jobber med relasjonsarbeid blant unge.

Relasjonsarbeid tar tid poengterer Briså, som selv har erfaring fra ideell sektor, blant annet som familieterapeut og ungdomsdiakon.

-Det er så viktig at ungdommer som har erfart mye utrygghet får oppleve forutsigbarhet og kontinuitet i slike hjelperelasjoner. Relasjonsarbeid er sjelden en quick fix, det tar tid å bygge trygghet og tillit, avslutter Liv Hilde Myrset Briså, ph.d.-kandidat ved VID vitenskapelige høgskole.