Tips for å takle en ny nedstengning

– Vi tilpasser fart og innsats etter hvor langt vi skal løpe. Ingen kan spurte en hel maraton. Og når vi i tillegg opplever at målstreken flyttes, da blir det vanskelig å vite hvilket tempo vi skal holde for å stå hele løpet ut. Det sier studentprest Elise Ottesen Søvik og legger til:

– Uforutsigbarhet, skuffelse, engstelse er krevende å kjenne på. Det kan også reaktivere vanskelige ting fra tidligere runder i løpet av pandemien, mener Ottesen Søvik.

Vi må tillate oss å kjenne etter

– Men følelser er ikke farlige, minner Kari Galaaen oss om. Hun er førstelektor ved fakultet for sosialfag i VID.

Følelser kan være slitsomme og krevende å forholde seg til. Men de krevende følelsene mister ofte noe av trykket når de får komme til overflaten og blir akseptert. Slik som trollene i folkeeventyrene som gjerne sprekker når de kommer ut i sola, illustrerer Galaaen.

Galaaen mener det er viktig å tillate seg å kjenne det vi kjenner. At vi aksepterer at vi har de følelsene og reaksjonene som vi har.

– Dersom du føler deg skuffet eller maktesløs over nedstemningen, er det forståelig. Det er ikke det minste rart.

Studentprest Ottesen Søvik istemmer: – Det er greit å mislike tingenes tilstand. Så ikke føl at du må fikse alt. Det er også viktig å ikke være alene med tunge tanker.

Litt mer i samme båt nå

Tine K. Grimholt er professor ved Fakultet for helsefag. Hun har forsket på Covid-19 og nordmenns reaksjoner i den tidligere fasen. Undersøkelsen avslørte tidlig at under den første nedstengningen var det mange som slet med å sove og at flere slet med angst og depresjon. Bekymringer rundt økonomi har også satt sitt preg på mange.

Men som Grimholt sier: – Kanskje kan koronapandemien hjelpe på ensomheten for noen.

For de som føler seg litt utenfor i jula, som ikke er invitert på sosiale tilstelninger eller ikke har så mange å være sammen med uavhengig om det er pandemi. Sånn sett er vi litt mer i samme båt alle sammen nå.

– Forskning viser at i kriser står vi tettere sammen, legger hun til.

Å gjøre en forskjell for andre kan gjøre en godt

Det er mange som har det vondt uansett om det er pandemi og nedstengning både i Norge og i verden. - La oss heller sende tankene våre til dem, foreslår Grimholt.

For av og til skal det ikke så mye til for å gjøre en stor forskjell. Kanskje vi alle må ta ansvar for å skape et håp om at denne julen kan bli fin på tross av at den er annerledes og det nye året blir bra.

Åse Holmberg er førsteamanuensis ved fakultet for sosialfag. Hun og Galaaen er enig i at hvordan vi griper an situasjonen er tosidig. Som Holmberg sier, bør vi alle bør stille oss to spørsmål.

– Det ene er: Hva trenger akkurat jeg for å ha det meningsfullt i livet mitt i den situasjonen som er nå? For vi mennesker lever så forskjellige liv. Noen synes det er godt å være mer alene, og med det får mindre stress. Andre kjenner på ensomhet eller rastløshet.

– Jeg tror også det er viktig å løfte blikket utenfor seg selv, sier Holmberg. Derfor mener hun det andre spørsmålet vi bør stille oss er: «Kan jeg gjøre noe for noen andre i den situasjonen som er nå?» Ta vare på gode relasjoner – og ha døren åpen for nye!

Vær litt Polyanna

Et godt råd er å sørge for å spre optimisme. En måte å gjøre det på, er å engasjere oss i menneskene vi har rundt oss. For som Grimholt kan avsløre:

– Vår forskning viser at optimister klarer seg bedre. Win-win, der altså!

Holmberg foreslår at vi aktivt kan se etter ting å være takknemlig for, midt i alt som er. For selv om alt ser mørkt ut, finnes lyspunkter.

Ottesen Søvik støtter dette. Det er viktig å se etter de gode tingene i hverdagen. - Det kan være alt fra smått til stort: Er kaffen god, er bussen presis, synger fuglene, eller skal du gå tur sammen med et menneske du liker?

Så vær litt Polyanna – og se etter noe som gjør deg glad, selv om det kan være vanskelig. Men tillat deg å klage. For som studentprest Elise Ottesen Søvik sier: – Det er også rom for å klage!