Utvekslingsstudent ved VID: Thien Tang

Hvem er du, og hvorfor er du i Norge?

Jeg er sykepleierstudent ved Azusa Pacific University (APU), et kristent privat universitet i Los Angeles, California. Jeg er i Norge som en del av et utvekslingsprogram for å få internasjonal erfaring innen helsetjenester og observere ulike sykepleiepraksiser i sykehjem, hjemmesykepleie og sykehus. I tillegg ønsker jeg å utforske hvordan det norske helsevesenet fungerer. Denne muligheten lar meg utvide forståelsen min av global helsehjelp og utvikle min kulturelle kompetanse.

Hva har du opplevd i Norge i løpet av de tre månedene du har vært her?

I løpet av tiden min i Norge har jeg opplevd den fantastiske norske naturen – fra fjordene til nordlyset og de majestetiske syv fjellene som omringer Bergen. Faglig har jeg deltatt i sykepleierutdanningen ved VID vitenskapelige høgskole, hvor jeg har sett et sterkt fokus på helhetlig og pasientsentrert omsorg. I praksis har jeg fått besøke ulike helseinstitusjoner, møte norske helsearbeidere og sammenligne deres praksis med den i USA. Utenom studiene har jeg møtt mange imøtekommende mennesker, smakt på norsk mat og gått turer i noen av landets høyeste fjell.

Hva synes du om helsevesenet og sykepleien du har observert?

Det norske helsevesenet er imponerende når det gjelder tilgjengelighet og forebyggende arbeid. Selv om det er tilgjengelig og rimelig for alle, går det ikke på bekostning av kvaliteten på omsorgen. Jeg har observert at sykepleiere i Norge har høy grad av selvstendighet og spiller en viktig rolle i beslutninger knyttet til pasientbehandling. Arbeidsmiljøet virker mindre stressende enn i USA, noe som trolig skyldes bedre bemanningsforhold og vektlegging av balanse mellom jobb og fritid. Alt i alt gir det norske helsevesenet ikke bare god omsorg til befolkningen, men sikrer også et støttende og godt strukturert arbeidsmiljø for sykepleiere.

Er det noe som har overrasket deg?

Ja, jeg ble overrasket over hvor mye tillit sykepleiere har i Norge. De har mye mer selvstendighet i kliniske avgjørelser enn det som ofte er tilfelle på amerikanske sykehus. En annen overraskelse var den kulturelle tilnærmingen til helse – pasientene i Norge oppmuntres til å ta en aktiv rolle i egen omsorg, og det er større fokus på forebygging enn på behandling etter at sykdom har oppstått. Til slutt må jeg nevne at levekostnadene i Norge, inkludert helsekostnader for ikke-innbyggere, var en øyeåpner – særlig sammenlignet med mine erfaringer med dyr og ofte forsinket behandling i USA.

Fra ditt perspektiv, hva fungerer godt, og hva kan forbedres?

En av de beste sidene ved det norske helsevesenet er fokuset på forebygging, pasientens medvirkning og tilgjengelighet. Jeg er imponert over fokuset på psykisk helse og velvære, inkludert rimelige arbeidstider for helsepersonell. Men ifølge det jeg har hørt fra helsearbeidere, kan ventetiden for ikke-akutte prosedyrer og spesialisttimer være lang. Slike forsinkelser kan gjøre det vanskelig for pasienter å få rask behandling. Selv om det norske systemet sikrer helsehjelp til alle, kunne forbedret effektivitet i timebestilling og tilgang på spesialister ytterligere styrket pasientbehandlingen og tilfredsheten.

Hvilke tanker har du om likheter og forskjeller mellom å være student ved APU i USA og ved VID i Norge?

En stor likhet er den kristne forankringen ved begge universitetene, som fremmer medfølende omsorg og etiske beslutninger i sykepleien. Samtidig er det noen tydelige forskjeller. Ved APU er troen sterkere integrert i pensum, mens i Norge er tro mer en personlig sak og ikke en sentral del av undervisningen. Utdanningen i Norge legger stor vekt på gruppearbeid og samarbeid, mens sykepleieutdanningen i USA – spesielt ved APU – ofte fokuserer mer på individuell prestasjon og standardiserte tester. Totalt sett har oppholdet mitt i Norge vært svært givende, både personlig og faglig, og det har utvidet perspektivet mitt på global helsehjelp og sykepleie.

Her kan du lese mer om utveksling ved VID