VID belyste temaet sannhet og forsoning på utdanningshistorisk konferanse

– Gøy og imponerende at «lille VID» markerer seg på et så brennaktuelt samfunnsfelt, var tilbakemeldingen i Bergen. Det var første gang sannhets- og forsoningstematikken ble løftet så bredt opp på en nasjonal utdanningshistorisk pedagogisk konferanse, sier Brit Marie Hovland.

Fornorskningspolitikk, sannhet og forsoning er sentralt i hennes forskning om norsk historie og medborgerskapsundervisning i TranCit-prosjektet. Her har også VID Tromsø sterk kompetanse, med Tore Johnsen i spissen.

I Bergen deltok i tillegg Nordstokke-professor John Klaasen fra University of the Free State.

– Sannhets- og forsoningskommisjonenes (SFK) arbeid i Sør-Afrika og Norge belyser hverandre. Mange VID-prosjekter kobles sammen, påpeker Hovland.

Fortsatt mye å utforske

Brit Marie Hovland sitter i nettverkets styringsgruppe og har jobbet for denne dobbeltsesjonen siden i høst.

– Vi fikk de to første sesjonene, tre hele timer. Det ble bra, jeg er veldig glad nå, sier hun.
– Og ikke minst – dette peker framover. Her har vi mye å utforske, påpeker hun.

Førsteamanuensis Ketil Zachariassen (UiT – Norges arktiske universitet) satt i Sannhets- og forsoningskommisjonen 2018–2023. Han presenterte arbeidet og rapporten, samt egne forskningsarbeider om fornorskningsprosessen fra 1800-tallet og fram mot vår tid.

Bidraget hans på konferansen ble særlig aktuelt da han for to uker siden ble leder for arbeidet med å utrede og bygge et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett. Han ga sylferske inntrykk av det store og spennende arbeidet som er i startgropa.

Lokalt og globalt

Hovland leder den norske arbeidspakken i NFR-prosjektet TranCit (Transloyalties in History and Citizenship Education).
– Norge skiller seg jo ut fra de afrikanske landene i prosjektet, sier Hovland.
– Her har nettopp Sápmi og den norske sannhets- og forsoningskommisjonen blitt sentrale og viktige i forskningen, både historisk, i dagens klasserom – og framover, sier hun.

Hun påpeker at det klaffet godt med rapporten som kom i 2023, Stortingets unnskyldning i 2024, forskningsmidlene som er på feltet nå, og ikke minst arbeidet med det kommende kompetansesenteret. Det betyr endringer i skole og utdanning.

– Jeg mener at historiefaget og demokratiundervisning blir sentrale fokus. Derfor er jeg ekstra glad for koblingene og samarbeidet fra de to konferansesesjonene, både utad og innad med VID Tromsø og Sør-Afrika. Det kobler det lokale og det globale.

Narrativ og sannhet

Skolen har historisk vært et verktøy for nasjonsbygging, og historiefaget har spilt en særlig rolle. Fortellingen om Norge og nordmenn har vært en majoritetsfortelling – assimilerende og fornorskende – noen sier til og med en kolonialiserende fortelling. Uansett begrepsbruk er det helt klart at skole og samfunn fremdeles bærer levninger av urett og ubalanse.

– Det engelske språket har et begrep jeg gjerne skulle fått oversatt på fornuftig vis til norsk, sier Hovland. 

– «Storyscape». Tenk på det – relatert til landskap. Et narrativt landskap – det landskapet barn i skolen umerkelig dannes inn i som en normalitet. «Fortellingenes landskap» må endres og utvides framover – ikke bare for å inkludere Sápmi, men det flerkulturelle og multietniske klasserommet, mener hun.

Det narrative perspektivet framhever også historie som sannhet og som fortelling – bruk av historie, og potensielt misbruk.

– Derfor inviterte jeg professor i pedagogisk filosofi Tone Kvernbekk (UiO) til å snakke om epistemisk sannhet. Det løfter diskusjonen til temaer som propaganda, historierevisjon og kulturkriger – sannhet og «fake news».