VID deltok på nasjonal ettervernskonferanse

Konferansen tematiserte flere ulike sider ved ettervernet – som er barnevernets oppfølging av unge som har barnevernstiltak når de er i alderen 18 til 25 år. Aldersgrensen for barnevernets tiltak ble utvidet for få år siden for å bidra til at unge som har hatt barnevernstiltak får en tilsvarende støtte i overgangen til voksenlivet som andre unge ofte får fra sine foreldre.

To VID-forskere deltok

Både dilemmaer, utfordringer og eksempler på god praksis i barnevernets ettervernsarbeid ble tematisert. To forskere fra VID; Professor Inger Oterholm og førsteamanuensis Ingri-Hanne Brænne Bennwik holdt innlegg. Inger Oterholm presenterte en gjennomgang av ettervernets historie og utvikling i Norge fra Vergerådsloven til i dag.

– Her ble flere spenningsområder i ettervernet løftet fram; hvem skal få ettervern, hvor lenge, og hva skal det inneholde, forteller Oterholm.

Behov for kompetanse om ettervern

Ingri-Hanne Brænne Bennwiks presentasjon handlet om unge med funksjonsnedsettelse og ettervern. Nærmere halvparten av unge med tiltak i barnevernet kan ha en funksjonsnedsettelse.

– Samtidig oppfattes gjerne funksjonsnedsettelser som et område som hører innunder helse, og sånn sett utenfor barnevernets område. En fare med dette er at ungdommene ikke får det ettervernet de har krav på og behov for, påpeker Bennwik. 

Bennwik og Oterholm samarbeidet også med Foreningen for barnevernsforeldre (OBF) om en workshop med fokus på barnevernets arbeid med familie og nettverk i ettervernsarbeidet.

I løpet av konferansen ble behovet for kompetanse om ettervern løftet fram. Her er VIDs fordypningsemne om ettervern, som går hver høst, et viktig bidrag for å øke kompetansen på dette området, avslutter Oterholm.