VID feirer lanseringen av Akademi for forskere tidlig i karrieren

Som en høyskole med ambisjon om å bli universitet innen 2028, ønsker VID å støtte sine ansatte i karriere- og kompetanseutvikling. Et av tiltakene for dette er VIDs nylig etablerte Akademi for forskere tidlig i karrieren (AFTIK), som ble lansert tidligere denne måneden på VIDs campus i Bergen.

Som deltaker i akademiet, og selv forsker tidlig i karrieren, er jeg imponert over hvor godt sammensatt og nyttig programmet er. Det motiverer meg til å presentere det for VIDs ansatte og andre interesserte, og forhåpentligvis oppmuntre flere til å bli med.

Akademiet har som mål å tilby et strukturert program for karrierestøtte, og tilbyr kompetanseutvikling som skal imøtekomme fremtidige behov for forskere tidlig i karrieren. Den første gruppen består av 18 deltakere fra VIDs ulike fakulteter og campuser, inkludert 14 forskere fra Fakultet for helsevitenskap, 3 fra Fakultet for sosialvitenskap, og én fra Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap.

Hovedkravet for deltakelse var en doktorgrad oppnådd de siste fem årene. Gruppen er representert av forskere i ulike aldre, kjønn og med variert undervisnings- og annen profesjonell erfaring, noe som gjenspeiler de forskjellige karriereveiene i akademia.

Interessante innlegg om karriereutvikling

Initiativet til akademiet kom fra professor Gunhild Odden, prorektor for forskning ved VID, som åpnet dagen med å invitere deltakerne til å reflektere over sine akademiske prestasjoner og karrieremål.

Oddens velkomst ble etterfulgt av professor Tove Giskes innledende refleksjon om karriereutvikling og evaluering fra et historisk perspektiv. Som en etablert professor ved Fakultet for helsevitenskap ved VID, fortalte Giske om sin karriereutvikling, samt erfaringene hun har fått som medleder av VIDs "professorklasse" (et program utformet for å støtte forskere med ambisjoner om å bli professor).

Trine Powell, seniorrådgiver i forskningsadministrasjonen, ga deltakerne informasjon om endringer i forskningspolitikk, og praktiske verktøy for karriereutvikling og evaluering, som Universitets- og høgskolerådets veileder for vurdering i akademiske karriereløp (NOR-CAM).

Ellen Hagen, karriereveileder ved Universitetet i Bergens karrieresenter for yngre forskere (UiB Ferd), oppfordret deltakerne til å tenke på valg, drømmer, muligheter og hindringer. Professor og prodekan for forskning ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap, Ellen Vea Rosnes, ga råd om hvordan man balanserer forsknings- og undervisningsoppgaver på en god måte.

Har gitt inspirasjon og oppmuntring

Programmet støttes også av erfarne akademikere fra ulike institusjoner, med både interne og eksterne forelesere. Tolv erfarne akademikere skal tilby individuell veiledning gjennom hele akademiets varighet.

Det er planlagt tre samlinger til for studieåret 2024/2025, der deltakerne vil få inngående kunnskap og verktøy innen områder som forskningsledelse, ekstern finansiering av forskning og kjønnsbalanse og mangfold i akademia.

Akademiets program har ikke bare hjulpet meg med å tenke på karrieren min på en mer strukturert måte, men også å identifisere styrker og svakheter i min akademiske portefølje. Viktigst av alt, foreleserne og meddeltakerne har inspirert og oppmuntret meg til å tenke praktisk fra begynnelsen av, igangsette nye forskningsprosjekter, videreutvikle eksisterende og styrke spesifikke ferdigheter. Med dette sagt, ser jeg frem til å jobbe tett med min karriereveileder og mine kolleger, samt til de kommende samlingene.

Ana Koncul, Førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap, VID vitenskapelige høgskole