VID-rapport: Eldre vil bli hørt

Våren 2025 samlet Stavanger kommune et innbyggerpanel med eldre mellom 60 og 80 år for å gi råd om hvordan kommunen kan bli mer aldersvennlig. Hensikten var å organisere bred medvirkning for å tenke innovativt om utvikling for å møte et voksende antall eldre. 

Nå har forskere fra VID vitenskapelige høgskole, Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune evaluert erfaringene.

En metode som gir gjennomtenkte råd

Forskerne har fulgt gjennomføringen av panelsamtalene, gjort intervjuer og foretatt en spørreundersøkelse i etterkant. Hensikten var å utforske hvorvidt og hvordan innbyggerpanel kan være en god og inkluderende metode for innbyggermedvirkning i kommunenes arbeid med å utvikle et aldersvennlig samfunn. 

Dette har resultert i VID-rapporten «Hvordan kan innbyggerpanel bidra til gode/inkluderende medvirkningsprosesser i utvikling av et aldersvennlig samfunn, og hvordan opplever deltakerne denne formen for medvirkning?»

Rapporten viser at innbyggerpanelet fungerte godt som metode for medvirkning. Deltakerne fikk innledende faglige presentasjoner, diskuterte i grupper og kom frem til felles anbefalinger. 

– Innbyggerpanel har i denne studien vist seg som en engasjerende metode, sier prosjektleder Kjersti Helene Haarr. 

– Her har eldre, tilfeldig valgte innbyggere, som ikke har en framtredende rolle politisk eller i lokalsamfunnet, fått muligheten til å ytre seg og diskutere med andre om forhold av betydning for egen fremtid

Gir eldre medvirkning i beslutningsprosesser

Innbyggerpanel kan være en gjennomførbar og nyttig metode som kan gi eldre en direkte kanal inn i kommunale beslutningsprosesser.

Diskusjonene var preget av høy grad av respekt og samarbeid, og deltakerne opplevde at de kunne bidra med egne erfaringer. Mange fortalte også at de ble mer engasjert i samfunnsspørsmål etter å ha deltatt. 

«Mange tok med seg refleksjoner videre til familie, venner, kollegaer og andre, noe som ga ringvirkninger utover selve panelet», skriver forskerne i rapporten.

Dette er viktig for eldre

Panelet løftet særlig frem fire områder:

Bolig:
Behov for flere tilrettelagte boliger og støtte til å bo hjemme lenger.

Transport:
Enklere og rimeligere løsninger, med bedre fysisk tilrettelegging samt hente-/bringeordninger.

Samfunnsdeltakelse:
Flere lavterskel aktiviteter, møteplasser, seniorsentre og flere muligheter for involvering av eldre i kommunale beslutninger.

Informasjon:
Enklere og mer tilgjengelig kommunikasjon – både digitalt og ikke-digitalt – og på flere språk.

Anbefalingene kan leses i sin helhet her.

Eldre som ressurs

Et viktig budskap fra panelet er at eldre ikke bare er mottakere av tjenester – de er en ressurs.

Deltakerne ønsket et samfunn med fokus på selvstendighet, forebygging og sosial tilhørighet.

Dette henger sammen med forskernes begrep «mattering» – opplevelsen av å være betydningsfull og bidra i samfunnet som aktive medborgere.

Ikke alle stemmer når frem

Selv om panelet fungerte godt, peker rapporten også på utfordringer.

Noen grupper var underrepresentert, blant annet eldre med lav inntekt, funksjonsnedsettelser eller innvandrerbakgrunn.

Selv om det i dag er forholdsvis få eldre innvandrere i Norge, er det forventet at andelen eldre innvandrere vil øke i årene fremover.

Forskerne peker på at det er viktig å utvikle metoder som inkluderer et bredere mangfold når slike paneler gjennomføres.

I tillegg kan mangelen på reell, til tross for formell, representativitet ha begrenset bredden i erfaringer og perspektiver. Dette betyr at selv om denne typen tiltak har som hensikt å styrke deltakelse, mobiliserer de i praksis de som allerede er ressurssterke.

Realistiske – men også forsiktige forslag

Et interessant funn er at anbefalingene ofte ble nøkterne og gjennomførbare.

Deltakerne tilpasset forslagene til det de oppfattet som økonomiske og politiske rammer.

Det ga realistiske råd og diskusjonene var i stor grad preget av konsensus og lite partipolitikk. Flere deltagere opplevde dette som positivt, men dette kan også kan ha begrenset mer kreative og ambisiøse forslag, ifølge rapporten.

Forslag til forbedringer

Forskerne nevner at folkepanel kan få økt kvalitet dersom man involverer faglige eksperter i større grad, selv om dette også kan heve terskelen for at kommuner tar slike metoder i bruk på grunn av ressurshensyn. 

Videre viste forskningen at tid og innhold satte begrensninger for hvor kreative deltakerne opplevde at de kunne være i de endelige anbefalingene. Forskerne anbefaler derfor å vurdere en kombinasjon av panelsamtaler med andre tilnærminger, som for eksempel fremtidsverksted eller andre metodikker hvor man kan få frem mer utradisjonelle løsninger. 

De understreker også at for å oppnå varig effekt er det avgjørende at innspillene i slike innbyggerpanel faktisk tas i bruk. 

Vil følge panelets anbefalinger videre

Innbyggerpanelet ble organisert på initiativ fra Helsedirektoratet og kommunesektorens organisasjon (KS).

Fra mars 2026 følger flere av de samme forskerne panelets anbefalinger videre og undersøker hvordan disse blir tatt med i kommunens planarbeid. I tillegg har forskergruppen blitt utfordret til å utarbeide et verktøy for KS, til inspirasjon for andre kommuner som ønsker å prøve samme metode for medvirkning.