VID-rapport: Flere migrantkirker i Norge enn antatt
- Publisert: 12. januar 2026.
Hva vet vi egentlig om innvandrere med kristen tro? Det var utgangspunktet da Norges Kristne Råd ba VID vitenskapelige høgskole kartlegge migrantmenigheter i Norge.
Rapporten viser at antallet migrantkirker og -menigheter er større enn antatt. Migrantkirkene representerer en voksende og stadig viktigere del av kirkelandskapet i Norge. Kartleggingen fant blant annet overraskende mange pinsekarismatiske menigheter og stor vekst av ortodokse kirker.
– Så lenge migrasjonen til Norge fortsetter, er sannsynligheten høy for at omfanget av globale former for kristendom også vil fortsette å øke, sier førsteamanuensis ved VID, Stian Sørlie Eriksen. Han har ledet prosjektet.
Flest pinsekarismatiske menigheter
Pinsekarismatiske menigheter utgjør den største gruppen i antall enheter, med rundt 250 identifiserte menigheter på landsbasis i 2025.
Den katolske kirke er den største utenfor Den norske kirke og har opplevd en voldsom vekst, særlig på grunn av arbeidsinnvandring fra Polen, Filippinene og flukt fra Vietnam. I 2025 har kirken nesten 170.000 medlemmer og tilbyr messer på over 20 språk.
Det har vært en stor vekst av ortodokse menigheter, og da særlig eritreisk-ortodokse menigheter. Det finnes i dag over 50 eritreisk-ortodokse menigheter. Det utgjør over halvparten av alle ortodokse menigheter i Norge.
Baptistkirken har blitt et fleretnisk kirkesamfunn der over 60 prosent av medlemmene nå er migranter, med en stor overvekt av flyktninger fra Chin- og Karen-folket i Myanmar.
Kartleggingen har avdekket rundt 40-50 uregistrerte menigheter, ofte små latinamerikanske grupper som møtes i hjem.
Viktige aktører for vellykket integrering
Migrantmenighetene vokser både i byene og i mer rurale strøk. Rapporten understreker betydningen av integreringsarbeidet de gjør og den kompetansen de sitter på.
– De driver språkopplæring, ungdomsarbeid, de gir sosial støtte, hjelpeprosjekter, integreringstiltak og fellesskap på tvers av grenser, sier Lemma Desta, rådgiver på migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd. Han peker på det store bidraget innvandrere gir til samfunnet og kristen-Norge.
– De er en uvurderlig ressurs – ikke bare for lokalsamfunnet, men på måter som forplanter seg videre over kommunegrensene, sier han.
Ønsker mer forskning på migrantmiljøene
Rapporten anbefaler å bygge sterkere relasjoner med migrantkirkene. Den anbefaler også å lære fra og med kristne innvandrere og innvandrermiljøer.
Samtidig understreker den behovet for mer forskning på feltet.
– Migrantkirkene vil fortsette å utfordre både kirkelandskapet og vår forståelse av kirke og kristendom i Norge. Men hvordan kan dette økende segmentet bli synlig? Hvilke stemmer bør høres? Her finnes det potensial for mange nye områder det vil være behov for mer kunnskap om, påpeker Sørlie Eriksen.
Han understreker betydningen av at innvandreres egne stemmer og miljøer inkluderes og fremheves.
– VID kan spille en viktig rolle her, som en institusjon med en tydelig global profil og som etablert forskningsaktør i spørsmål om religion og migrasjon. Forskning på tvers og sammen med kirkelandskapet kan være andre måter å ta dette videre på, sier han.
Om prosjektet
- Prosjektet «Global kristendom i Norge – En kartlegging av et internasjonalt og mangfoldig kirkelandskap i endring» har på oppdrag fra Norges Kristne Råd til hensikt å kartlegge, beskrive og belyse det internasjonale, flerkulturelle og mangfoldige kirkelandskapet blant kristne med innvandrerbakgrunn i Norge.
- Prosjektet har bakgrunn i Barne- og familiedepartementets ønske om mer kunnskap om dette feltet, særlig med henblikk på uregistrerte og ukjente menigheter blant disse, og kristne migrantmiljøers kontakt med det etablerte kirkelandskapet og med sivilsamfunnet for øvrig.
- Prosjektet har vært forankret ved Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) ved VID i Stavanger, og har vært ledet og hovedsakelig gjennomført av førsteamanuensis Stian Sørlie Eriksen, som er tilknyttet SIK og Senter for global kristendom og religion (CWCR) ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap ved VID. Førsteamanuensis Sanjana Arora ved VID har også bidratt i datainnsamlingen.