VID satte viktige samfunnstemaer på dagsordenen under Arendalsuka

- Av: Tone Steen Sandberg
- Publisert: 17. august 2026.
Hva skal skille sykepleieren og helsefagarbeideren i fremtidens helsetjeneste? Hvordan kan vi gi bedre støtte til unge som står utenfor skole og arbeidsliv, og sikre gode overganger til voksenlivet? Hvordan kan foreldre som opplever omsorgsovertakelse få bedre oppfølging og støtte i en av livets vanskeligste kriser? Kan velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging bidra til mer helhetlige tjenester, eller risikerer vi nye utfordringer når systemene ikke snakker sammen?
Dette var blant temaene da VID inviterte til fire fagdebatter under Arendalsuka. Debattene samlet forskere, politikere, representanter fra tjenestene og andre fagpersoner til samtaler om noen av de viktigste utfordringene innen helse-, velferds- og oppvekstfeltet.
Hva skal skille sykepleieren og helsefagarbeideren i fremtidens helsetjeneste?
Under VIDs første debatt diskuterte paneldeltakerne hvordan utdanningssystemet kan bidra til bærekraftige helsetjenester, og hvordan fagskoler og universitets- og høyskolesektoren kan utfylle hverandre gjennom tydelig rollefordeling, relevante utdanningsløp og målrettede spesialiseringer som svarer på helsetjenestens faktiske behov.
Unge trenger helhetlig oppfølging
I debatten om unge som står utenfor skole og arbeidsliv sto overgangen til voksenlivet sentralt. Særlig ble utfordringene for unge med erfaring fra barnevernet løftet fram.
Panelet diskuterte hvordan ulike tjenester som barnevern, Nav og helsetjenester kan samarbeide bedre for å sikre helhetlig oppfølging av unge som trenger støtte på veien mot et selvstendig voksenliv. Det var bred enighet om at flere tjenester har et ansvar for disse ungdommene, og at godt samarbeid er avgjørende for å lykkes.
Ny forskning om foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse
Under Arendalsuka ble det også presentert en ny forskningsrapport om hvordan foreldre følges opp etter en omsorgsovertakelse.
Rapporten er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samarbeid mellom VID, Universitetet i Stavanger og OsloMet. Funnene dannet grunnlag for en viktig samtale om hvordan foreldre kan få bedre støtte og oppfølging i en svært krevende livssituasjon, og hvilke muligheter som finnes for tilbakeføring av barn.
Velferdsteknologi krever samhandling
I debatten om velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging diskuterte panelet hvordan teknologiske løsninger kan bidra til bedre og mer bærekraftige tjenester.
Samtidig ble utfordringene knyttet til samhandling mellom aktører og journalsystemer løftet fram. Deltakerne pekte på at teknologi alene ikke løser utfordringene dersom systemene ikke fungerer sammen eller dersom kompetansen i tjenestene ikke er tilstrekkelig.
Våre forskere deltok også på andre arrangementer
Utviklingshemming og høyere utdanning – når retten til utdanning møter virkeligheten
Professor Inger Marie Lid deltok i en debatt om hvordan personer med utviklingshemming i praksis møter barrierer for høyere utdanning, til tross for at retten til utdanning er styrket gjennom CRPD. Arrangementet var et samarbeid mellom Universitetet i Agder, NAKU, VID og flere andre aktører.
Flere i jobb – men for enhver pris?
Professor Heidi Moen Gjersøe deltok i en samtale om arbeidsinkludering, arbeidslinjen og Navs rolle i møtet mellom politiske ambisjoner og menneskers behov for trygghet, helse og verdighet. Debatten ble arrangert av Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet og Kompetansesenter for arbeidsinkludering.
Hva skjer når amming ikke er viktig lenger?
Førstelektor og helsesykepleier ved VID, Ingjerd Hvatum ble invitert til å delta i samtalen til Jordmorforbundet NSF, Ammehjelpen og Helseykepleierne NSF. Panelet diskuterte hvordan Norge kan legge til rette for at alle kvinner skal få den veiledningen og støtten de trenger i én av livets viktigste og mest sårbare faser. Erfaringer fra praksis, viser konsekvensene av mangelfull ammeveiledning, og peker på hva som skal til for å sikre at kvinner får den hjelpen de har krav på. Amming handler om mer enn spedbarnsernæring. Amming gir bedre generell helse i befolkningen, sparer samfunnet for utgifter, og er viktig beredskap i krisetider.