VID-studentene blant de beste på anatomieksamen

- Publisert: 10. juni 2026.
Eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) for sykepleiestudenter er antagelig den mest fryktede og beryktede nasjonale eksamenen i Norge. På landsbasis strøk 49 prosent på vårens eksamen.
VID utmerket seg derimot med sin lave strykprosent både i desember 2025 og april 2026. På eksamen i april hadde kun én annen høgskole lavere strykprosent.
– Dette gjør VID til en av landets beste på dette krevende fagområdet, takket være sterke fagmiljøer i sykepleie både i Oslo og Bergen, sier Annabel Hamre. Hun er emneansvarlig sammen med Nadia Alazraq.
VID-studentene i Bergen gjør det gjennomgående best. Men også strykprosenten ved VID Oslo har sunket betraktelig de siste tre årene – fra å ligge over det nasjonale gjennomsnittet til nå å ligge under.
Et tegn på høy kvalitet i utdanningen
Bak de gode resultatene ligger et systematisk og langsiktig arbeid.
– De siste årene har varierende søkertall, økt antall studenter og bortfall av karakterkrav i norsk og matematikk ført til nye utfordringer på sykepleierstudiet. Det påvirker gjennomføringen av dette teoritunge emnet i første semester, påpeker Hamre.
Til tross for utfordringene med store kull og varierende forkunnskaper, mener Hamre at kombinasjonen av faglig kvalitet, engasjement og målrettet undervisning har løftet sykepleierstudentene ved VID.
– At så mange VID-studenter bestod den nasjonale eksamenen i år sender et sterkt signal om at utdanningen holder høy kvalitet. Kunnskapen som studentene nå har tilegnet seg, legger grunnlaget for videre utdanning og for fremtidens helsetjeneste, påpeker hun.

Slik løftet VID Oslo studentenes resultater
For noen år siden bidro endringer i studentmassen ved VID Oslo til utfordringer med høyere strykprosent og økt risiko for frafall. VID Oslo satte derfor i gang et pedagogisk utviklingsprosjekt, ledet av emneansvarlige Nadia Alazraq og Annabel Hamre.
Målet var å redusere strykprosent ved nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Prosjektet startet i 2023.
– Gjennom en strategisk og nytenkende tilnærming har det blitt arbeidet systematisk for å tilpasse undervisningen til studentenes behov, sier Hamre.
Arbeidet bygger på både forskning og erfaring, og har hatt en helhetlig tilnærming. Samtidig har det vært rom for fleksibilitet og å prøve nye løsninger.
Meningsbygging, trygghet og forutsigbarhet har vært viktige prinsipper i arbeidet. Hensikten har vært å skape en trygg overgang til høyere utdanning, et inkluderende læringsmiljø og å ta i bruk effektive læringsstrategier.
Innførte deltester og ekstra oppfølging
Dette er noen av tiltakene som ble satt i gang:
Fra 2023 ble det innført en «blandet seminarmodell», som bidro til aktivisering, fleksibilitet, tilpasning og økt kontakt mellom undervisere og studenter.
Fra 2024 ble det i tillegg innført obligatoriske deltester som ga realistiske tilbakemeldinger underveis og øvelse på eksamenssituasjonen.
Alle tre årene fikk studentene også et utvidet læringstilbud med studentassistenter, spesielt rettet mot studenter med ønske om ekstra støtte og fellesskap.
Studentene er positive til tiltakene
Undervisere på emnet mener tiltakene i Oslo har økt motivasjon, interesse og læring hos studentene.
– Dette gjenspeiles også i studentenes egne evalueringer, der både emnet og tiltakene vurderes svært positivt, sier Hamre.
– Når studentene trives og opplever undervisningen som god, deler de erfaringene sine med venner og bekjente. Det har sannsynligvis bidratt til det rekordhøye søkertallet på sykepleierstudiet ved VID Oslo i år, fortsetter hun.
Hun påpeker at å jobbe sammen mot et felles mål er en stor styrke.
– Vi mener nøkkelen til resultatene ligger nettopp i dette – et systematisk pedagogisk utviklingsarbeid ved dyktige emneansvarlige, kombinert med en helhjertet gjennomføring av engasjerte undervisere og motiverte studenter, beskriver hun.
– Arbeidet ved VID Oslo viser at målrettede tiltak og et sterkt fokus på læringsmiljø kan gi betydelige forbedringer, både i studentenes trivsel og i deres faglige resultater. Dette er resultater det er all grunn til å anerkjenne og feire!
Om emnet anatomi, fysiologi og biokjemi
Emnet anatomi, fysiologi og biokjemi gir kunnskap om menneskekroppen og danner fundamentet for videre læring og klinisk forståelse i sykepleie. Emnet går i første semester (høsten) og blir generelt opplevd av studentene som svært omfattende, krevende og vanskelig.
Det er Kunnskapsdepartementet som bestemmer hvilke studieprogram og emner som skal ha nasjonal eksamen. Det er bare én nasjonal eksamen i løpet av sykepleierstudiet, og det er i anatomi, fysiologi og biokjemi.
Nasjonal eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi gjennomføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) to ganger i året (desember og april), med mål om å garantere et felles faglig nivå for alle sykepleiere og slik sikre likeverdige og forsvarlige helsetjenester i Norge.
Eksamen i april omtales ofte som en «konte-eksamen». Det betyr at her får studentene som ikke bestod i desember muligheten til å ta den på nytt før sommeren. Det er vanlig at strykprosenten er høyere på nasjonal eksamen som avholdes i april enn i desember.