Retningslinjer for praksisstudier - bachelor i ergoterapi

Bachelor i ergoterapi ved VID Vitenskapelige Høgskole er satt sammen av 15 emner (se tabell 1). Praksisstudier utgjør 50 av 180 studiepoeng og dekker World Federation of Occupational Therapists (WFOTs) krav om minimum 1000 timer praksisstudier, samt kravene i Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning.

Praksisstudiene er en viktig arena for å praktisere og lære ergoterapi gjennom erfaring, og for å styrke studentenes profesjonsidentitet. Gjennom praksisstudiene skal studentene lære å planlegge, gjennomføre og evaluere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse. Dette innebefatter tverrprofesjonell, personsentrert praksis i kommune- og spesialisthelsetjeneste og på andre arenaer der ergoterapeuter arbeider. I tillegg til tradisjonelle praksisarenaer, er det praksisstudier knyttet til enkelt emner innenfor barn og unge og arbeidshelse. Begge disse praksisstudiene har et helsefremmende perspektiv.

Vurdering i praksis tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, mål og plan og den formative vurderingen. Den formative vurderingen, det vil si vurderingen av studentens kunnskap, ferdigheter, kompetanse og skikkethet som gjøres underveis i praksisperioden, oppsummeres ved halvtid og heltid.

Ergoterapeututdanningen har praksisavtaler med en rekke kommuner og institusjoner. I tillegg til Rogaland fylke benyttes praksisplasser i Agder, deler av Vestfold og Telemark, og østlige deler av Viken fylke. Studentene må derfor være innstilt på å reise til et annet fylke i praksisperiodene ved utdanningen.

Dette dokumentet er en utvidet emnebeskrivelse for Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse del 2 og del 3 (BAERG2020 og BAERG3040) med nyttig informasjon vedrørende praksis til både studenter og praksisveiledere. I praksisemnet Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse del 1 har fokuset vært på aktivitetsanalyse og aktivitetsobservasjon som metode. I emnet Aktivitet og deltakelse for barn og unge - Habiliterende og helsefremmende arbeid har fokuset vært på helsefremmende arbeid med barn og unge. Studentene har lært hvordan de kan bruke aktivitet i gruppe som helsefremmende tiltak. Ved inngangen til praksisemnet Ergotergoterapeutisk profesjonsutøvelse del 2, har studentene derfor grunnleggende kunnskap om aktivitetsanalyse og tilpassing av aktivitet. I emnet Deltakelse i arbeidslivet – Helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid deltar studentene i et praksisprosjekt, med fokus på ergonomi og tilrettelegging av arbeidsplass. Ved inngangen til praksisemnet Ergotergoterapeutisk profesjonsutøvelse del 3, skal studentene i økende grad kunne utføre selvstendige arbeidsoppgaver, utvise faglig skjønn og ha kunnskapsbaserte begrunnelser for sine valg.

Tabell 1: Oversikt over studiet fordelt på år og emner. 

Å arbeide kunnskapsbasert innebærer å hente kunnskap fra ulike kilder for å få et best mulig beslutningsgrunnlag for de faglige valgene og vurderingene som gjøres1. 

I praksisperiodene skal studenten utvikle en kunnskapsbasert tilnærming gjennom å lære å innhente og vurdere både erfaringsbasert, brukerbasert og forskningsbasert kunnskap, for å finne og begrunne beste intervensjon i ergoterapeutisk praksis. Studenten forventes gradvis å ta økt ansvar for selvstendig arbeid. 

For å ivareta en progresjon bygger forventet læringsutbytte for hver praksisperiode videre på læring fra tidligere praksis og på gjennomgåtte emner i utdanningen. 

I Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse del 2 og del 3 vil studentene møte tre ulike former for praksis. Ordinær praksis er den mest vanlige formen og alle studentene forventes å ha minst en slik periode. I tillegg vil noen studenter ha mulighet for å gjennomføre en prosjektpraksis eller å ta en praksisperiode i utlandet. 

*Praksis innstilles til bestått/ikke bestått av praksisveileder og vurderes til bestått/ikke bestått av studieleder. Praksisgjennomføringen må være bestått for at praksisoppgaven skal bli vurdert. 

Vurdering av studentens læreprosess skjer underveis i praksis og vektlegger studentens skikkethet, evne til samarbeid, samhandling, personlig og faglig utvikling, samt studentens oppfyllelse av formelle krav. Prosessvurderingen underveis er en naturlig del av faglig praksisveiledning.