Retningslinjer for praksisstudier - bachelor i ergoterapi

I praksisemnet Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse, del 2 settes det fokus på brukerens forutsetninger og muligheter for aktivitet, mestring og deltakelse. Studenten skal oppnå ferdigheter i kartlegging og å anvende aktivitet metodisk samt tilrettelegge ved aktivitetsutfordringer. Klinisk resonnering, kunnskapsbasert praksis, dokumentasjon, refleksjon over egen yrkesrolle og bruk av ergoterapiteori og relatert viten står også sentralt i denne perioden. I tillegg vil det legges vekt på samarbeid med pårørende, eksterne aktører og med andre profesjoner. 

Kunnskap: 

Studenten 

• Har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og metoder som fremmer aktivitet og deltakelse 
• Har kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet 
• Har kunnskap om kunnskapsbasert praksis og profesjonell resonnering 
• Har kunnskap om brukermedvirkning, kommunikasjon og etikk 

Ferdigheter: 

Studenten 

• Kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon 
• Kan anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet 
• Kan beherske aktivitetsanalyse og ergoterapeutiske arbeidsprosesser gjennom kartlegging og intervensjoner 
• Kan beherske aktivitetsbaserte kartleggings- og undersøkelsesredskaper 
• Kan anvende faglig kunnskap for å engasjere og involvere personer i hverdagslivets aktiviteter 
• Kan reflektere kritisk over egen kommunikasjon og samhandling 
• Kan finne og henvise til lovverk som regulerer arbeidet på praksisstedet og er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse 
• Kan identifisere og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser 
• Kan anvende ressursorienterte, problemløsende og kreative strategier for å involvere personer i sin habilitering-, rehabiliteringsprosess 
• Kan finne og vurdere vitenskapelig litteratur som er relevant for egen profesjonsutøvelse 

Generell kompetanse: 

Studenten 

• Har innsikt i og kan følge ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse 
• Kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• Kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer 

I praksisemnet Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse, del 3 vil intervensjon på samfunnsnivå bli vektlagt i tillegg til økt selvstendighet i arbeid med enkeltbrukere. Studenten skal i økende grad kunne utføre selvstendige arbeidsoppgaver, utvise faglig skjønn og ha kunnskapsbaserte begrunnelser for sine valg. I tillegg skal studenten vise håndlag og evne til god kommunikasjon og samhandling på ulike nivå. 

Kunnskap: 

Studenten 

• Har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og -metoder som fremmer aktivitet og deltakelse 
• Har bred kunnskap om hvordan aktivitetsanalyse, vurdering av fysiske, psykiske, kognitive og sosiale funksjoner og meningsfull aktivitet brukes målrettet i intervensjon for å fremme mestring og selvstendighet i hverdagslivet 
• Har bred kunnskap om kunnskapsbasert praksis og profesjonell resonnering 
• Har bred kunnskap om brukermedvirkning, kommunikasjon og etikk 
• Har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse 

Ferdigheter: 

Studenten 

• Kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon 
• Kan anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet 
• Kan anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse 
• Kan anvende faglig kunnskap om å tilpasse aktiviteter for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller 
• Kan anvende faglig kunnskap for å engasjere og involvere personer i hverdagslivets aktiviteter 
• Kan reflektere kritisk over egen kommunikasjon i terapeutisk samhandling 
• Kan finne og henvise til lovverk som regulerer arbeidet på praksisstedet og er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse 
• Kan reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser 
• Kan anvende ressursorienterte, problemløsende og kreative strategier for å involvere personer i sin habilitering-, rehabiliteringsprosess 
• Kan anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale, strukturelle, digitale, kulturelle og holdningsmessige forhold for å fremme inkludering og deltakelse 
• Kan anvende ny faglig kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

Generell kompetanse: 

Studenten 

• Kan reflektere over faglige og helse- og sosialpolitiske spørsmål 
• Har innsikt i og kan følge ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse 
• Kan formidler og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse 
• Kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling 
• Kan utveksle synspunkter og erfaringer som sikrer medborgerskap og likeverdige tjenester og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis 

Norsk Ergoterapeutforbund har utviklet en samfunnskontrakt for å bevisstgjøre ergoterapeuter om samfunnsansvar og yrkesetikk, for å stimulere til vurdering og utvikling av ergoterapeutenes tjenestekvalitet og faglige forsvarlighet, samt for å synliggjøre hva samfunnet kan forvente av ergoterapeutene (NETF, 2006). I forbindelse med praksis er det forventet at studenten gjør seg kjent med samfunnskontrakten og de yrkesetiske retningslinjene denne beskriver. 

Ergoterapeuter er ansatt i mange ulike virksomheter og tjenester og på ulike forvaltningsnivå. Alle typer arbeidsplasser med helserelaterte oppgaver innenfor offentlig og privat sektor kan derfor være aktuelle praksisplasser for ergoterapeutstudenter. Blant de mest brukte kan nevnes: Kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste, skoler og barnehager, kommunal planlegging og forvaltning, NAV, tiltaksarrangører for NAV, folkehelse, frisklivssentraler og bedriftshelsetjenester. 

Fortrinnsvis vil NAV og bedriftshelsetjeneste være forbeholdt 3.års praksis. Arbeidsoppgavene til studenten vil naturlig variere mye etter hvilket arbeidsområde den enkelte arbeidsplass dekker. 

Studenter ved ergoterapeututdanningen har mulighet for prosjektpraksis fortrinnsvis i Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse, del 3. Prosjektpraksis kan opprettes innenfor ulike ergoterapirelevante områder, og blir oftest etablert på oppdrag fra praksisfeltet eller etter initiativ fra høgskolen. Det blir da opprettet en prosjektgruppe med 2-4 studenter som i praksisperioden arbeider ut fra en prosjektbeskrivelse. 

I tillegg til det forventede læringsutbyttet for praksisperioden (pkt. 2.1 eller 2.2) vil studenter i prosjektpraksis få mulighet for: 

• Økt kunnskap om prosjekt- og utviklingsarbeid 
• Å jobbe med gruppeprosesser 
• Å prøve seg innenfor områder som også kan være nye for ergoterapeuter 
• Å markedsføre ergoterapifaget 

Studenter i prosjektpraksis vil få ytterligere informasjon om denne praksisformen. 

Studenter ved ergoterapeututdanningen har mulighet for å gjennomføre praksis i utlandet enten i andre eller tredje studieår. I andre studieår legges en utenlandspraksis fortrinnsvis til et av de nordiske landene, eller til virksomheter i Europa med gode norsk eller engelskkunnskaper. Praksis i tredje studieår kan gjennomføres som ledd i studieopphold ved et universitet i utlandet, eller avvikles på faglig aktuelle steder i hele verden etter søknad og praksisbeskrivelse. 

I tillegg til det forventede læringsutbyttet for praksisperioden (pkt. 2.1 eller 2.2) vil studenter i utenlandspraksis få mulighet for: 

• Økt kulturell kompetanse både personlig og faglig 
• Å oppleve likheter og forskjeller i hvordan ergoterapi praktiseres under ulike politiske styringer, rammebetingelser og velferdsmodeller 
• Å bruke virtuelle hjelpemidler i samhandlingen med høgskolen 

Generelle krav til utenlandspraksis: 

• Det skal være minst to studenter på samme sted 
• Alle forutgående arbeidskrav, eksamener og praksisperioder skal være bestått 
• Det skal være kontakt mellom student og kontaktlærer minst hver 14. dag 

Utenlandspraksis søkes og bekreftes via Studentweb innen bestemte frister. Frister, kriterier, nødvendige skjemaer og ytterligere informasjon om utenlandspraksis finnes på høyskolens nettsider: https://minside.vid.no/

4.1.1 Administrasjon 

• Utnevner praksisansvarlige ved høgskolen. Praksisansvarlige har overordnet faglig ansvar for planlegging og gjennomføring av praksisperioden 
• Skaffer og fordeler praksisplassene. Studenter kan foreslå plasser som høgskolen kan inngå avtaler med. Disse inngår i så fall i en felles oversikt 
• Utnevner kontaktlærere til hver student 
• Gir nødvendig informasjon til praksisplass og praksisveileder 

4.1.2 Kontaktlærer 

• Gjennomfører en førpraksissamtale med hver student 
• Følger opp og sikrer at kommunikasjonen/samarbeidet mellom student og praksissted fungerer etter intensjonene. Følger opp dersom det oppstår utfordringer 
• Gjennomfører praksisbesøk ca. midtveis i perioden. Flere besøk kan gjøres etter behov 
• Gir veiledning på og endelig godkjenner mål og plan 
• Gir veiledning på praksisoppgaven, og vurderer praksisoppgaven og praksisperioden som helhet til bestått/ikke bestått 

• Forholder seg til høgskolens prosedyrer og forberedelser til praksisperiodene 
• Deltar på obligatorisk praksisundervisning før og etter praksisperioden 
• Klargjør/bevisstgjør seg sine ressurser, forventninger og lærebehov og formulerer disse i et forberedende refleksjonsnotat i forkant av praksisperioden 
• Setter seg inn i det aktuelle praksisstedets oppgaver 
• Presenterer sine erfaringer, forventinger og lærebehov overfor praksisplassen/veileder 
• Følger praksisstedets retningslinjer, og må tilpasse sin studiedag til praksisstedets behov 
• Utarbeider mål og plan for sin praksis og arbeider målrettet for å få dette godkjent 
• Setter (sammen med praksisveileder) opp plan for veiledningstimer med innhold og tidspunkt, forbereder seg til veiledningstimene og dokumenterer hva de er brukt til 
• Fører tilstedeværelsesliste i samarbeid med praksisveileder 
• Avtaler tidspunkt for praksisbesøk med kontaktlærer og praksisveileder, og tar ansvar for praktisk og innholdsmessig gjennomføring av besøket 
• Holder kontakt med høgskolen via Canvas og sjekker mail minst en gang i uken 
• Leverer praksisoppgaven, tilstedeværelsesskjema og sluttvurdering innen gitt frist 
• Evaluerer praksisperioden i Canvas 

• Er faglig ansvarlig for studentens arbeid og for oppfølging og veiledning av studenten i praksisperioden 
• Har veilederansvar for at studentens arbeid er innenfor gode etiske retningslinjer (inkludert en løpende skikkethetsvurdering) 
• Formulerer muligheter og begrensinger for læring på praksisstedet, og bistår studenten med å lage mål og plan for praksisperioden 
• Gir tilbakemeldinger til studenten underveis og har faste veiledningstimer en gang pr. uke 
• Relaterer problemstillinger fra studenten til den aktuelle arbeidssituasjonen, og tar utgangspunkt i studentens egne erfaringer og observasjoner i veiledningstimen 
• Deltar ved praksisbesøk 
• Følger opp og godkjenner studentens arbeidstid og registrering av tilstedeværelse 
• Vurderer studenten ved midtvurdering og sluttvurdering i henhold til punktene for praksisgodkjenning (pkt. 7) 

Kontakter høgskolen snarest ved tvil eller spørsmål om studenten består praksis (se også pkt. 7). Høgskolen har ansvar for den endelige vurderingen 

Studenten følger lover og interne regler som gjelder for den enkelte praksisplass. Studenten har taushetsplikt på linje med annet helsepersonell og har undertegnet taushetsløfte ved studiestart som også gjelder for praksis. 

Studenten skal i praksisperiodene ha en arbeidstid på 30 timer pr. uke. Studentens arbeidstid/turnus settes opp i samarbeid mellom studenten og praksisveileder på praksisplassen. Flest praksisplasser velger en løsning der studenten er tilstede 7,5 timer per dag, fire dager i uken og har én dag i uken som studiedag. Dersom turnus eller andre arbeidsforhold gjør det ønskelig at studenten har lenger arbeidstid, kan dette tas igjen i fridager etter avtale med praksisplass. Maksimalt to dager kan tas etter hverandre, hvis annet må dette gjøres etter avtale med praksissted og studieleder. 

Studentens tilstedeværelse skal dokumenteres i eget skjema, vedlegg 4. Det er 90% pliktig frammøte i praksisperioden. I tillegg er det nærværspliktig undervisning før og etter praksisgjennomføringen. Studenten har plikt til å melde fra til praksisveileder ved eventuelt fravær i praksis. Dersom fravær (inkludert sykefravær, permisjoner og annet) overskrider 10% av tiden i den enkelte praksisperioden, kan praksis ikke godkjennes og må dermed tas på nytt. 

Hospitering: Studenten har anledning og oppfordres til kortere besøksopphold ved andre praksisplasser eller arbeidsplasser. Vanlig varighet er 1-3 dager og gjøres etter avtale mellom praksisveileder og student. Er hospiteringsplassen særlig relevant, kan det gjøres unntak med opptil en ukes varighet. Kontaktlærer ved høgskolen bør da informeres. Hospitering utover dette avklares med praksisveileder og kontaktlærer. 

Det skal avholdes gjennomsnittlig en veiledningstime i uken. Veiledningstimene skal avtales på forhånd, være forutsigbare og gi studenten rom for refleksjon. Læringsutbyttene for den aktuelle praksisperioden og studentens mål og plan kan være aktuelle temaer i veiledningen, i tillegg til erfaringer fra arbeidsdagene, aktuelle teorier og redskaper, samt studentens fremtoning og utøvelse av yrket. Veiledningstimene brukes også til midtvurdering og sluttvurdering og skal dokumenteres på eget skjema, vedlegg 5. 

En kontaktlærer fra høgskolen vil komme på besøk til hver praksisplass i løpet av praksisperioden (Det vil normalt ikke bli avlagt praksisbesøk ved utenlandspraksis eller hos studenter som har reist ut av høgskolens avtaleområde etter eget ønske). Praksisbesøket skal legges etter midtvurdering og studenten har ansvar for å avklare tidspunkt, samt å forberede og lede møtet. Ved flere studenter på samme praksissted, bør disse tilstrebe å avholde møtene samme dag. 

Mål for praksisbesøket: 

• Holde kontakt mellom praksisveileder, student og kontaktlærer, samt gi mulighet for å etablere nærmere kontakt mellom høgskolen og praksisfeltet 
• Være møteplass for å vurdere studentens læresituasjon, læreprosess og utøvelse i praksis 
• Gi studenten faglig veiledning og bistand med de skriftlige arbeidsoppgavene som skal utføres i praksis 

Studenten skal sette kontaktlærer inn i praksisstedets ansvarsområde, oppgaver og organisatoriske plassering. Andre aktuelle samtaletema ved praksisbesøket kan være: 

• Studentens mål og plan for læringsutbytte for praksisperioden 
• Innhold og disponering av praksisperioden (tidsbruk, arbeidsoppgaver, veiledning) 
• Gjennomgang av midtvurdering 
• Aktuelle problemstillinger/utfordringer som studenten spesielt står ovenfor 
• Veiledning på skriftlige arbeidsoppgaver studenten har i praksisperioden 

Dersom møtets agenda er utover disse punktene, er det høgskolens kontaktlærer som leder møtet. Det kan avtales ekstra praksisbesøk ved behov. 

I forkant av praksisperioden skal studenten formulere et refleksjonsnotat som er grunnlag for en forsamtale med kontaktlærer. I dette notatet skal studenten reflektere over læringsutbytter for praksisperioden og forventede muligheter for læring på den aktuelle praksisplassen. Studenten skal også gjøre rede for tidligere tilbakemeldinger og sette ord på hvilke personlige egenskaper det skal arbeides videre med i kommende praksisperiode. Se vedlegg 1. 

Studenten skal utarbeide konkrete læringsmål for praksisperioden i samarbeid med praksisveileder. Planen skal inneholde både holdnings-, ferdighets- og kunnskapsmål (benytt vedlegg 2). Målene skal konkretiseres med en plan for gjennomføring og evaluering, og skal således være retningsgivende og veiledende for studenten gjennom praksisperioden. Læringsmålene skal formuleres slik at de er konkrete og målbare, og skal ta utgangspunkt i: 

• Læringsutbytte for den aktuelle praksisperioden og fra andre aktuell(e) emner i fagplanen 
• Praksisstedets muligheter 
• Egen refleksjon om læringsbehov og utvikling av egen kompetanse

Studenten leverer mål og plan elektronisk etter gjeldene frist. Mål og plan-dokumentet er et læringsdokument og studentene må forvente å jobbe med forbedringer av teksten i dokumentet flere ganger, dersom det ikke blir godkjent ved første innlevering. 

Praksis er situasjonsbestemt og krever fleksibilitet. Mål og plan bør brukes aktivt i veiledningen og kan justeres underveis hvis det kommer til nye relevante oppgaver. Målsetningene brukes som grunnlag for praksisgjennomføring og blir dermed en del av vurderingsgrunnlaget for godkjent praksisperiode. 

Studentene får tilbud om å delta på en digital refleksjonssamling midtveis i praksisperioden. Samlingen arrangeres av høgskolen, og anses som en del av praksis. I forkant av refleksjons- samlingen forbereder studentene seg ved å tenke gjennom en utfordrende situasjon som har oppstått i praksis. 

Mål for refleksjonssamlingen: 

• Utveksle synspunkter og erfaringer om ergoterapeutisk profesjonsutøvelse 
• Kritisk refleksjon over egen kommunikasjon og samhandling 
• Reflektere over terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell 

Gjennom å skrive oppgave i praksisperioden skal studenten øve seg i å dokumentere, begrunne, evaluere og reflektere over eget arbeid i praksis og derved integrere teori og praksis. Som et ledd i kunnskapsbasert praksis skal studenten videre øve seg på å være bevisst sin fagutøvelse i møte med brukere og å innhente kunnskap fra de ulike kunnskapskildene. 

Det er kontaktlærer ved høgskolen som vurderer praksisoppgaven. Det oppfordres til å benytte veiledning med kontaktlærer som en forlengelse av praksisbesøket. Kontaktlærer kan gi veiledning etter spørsmål fra studenten, men kan ikke lese igjennom og kommentere hele oppgaver før endelig innlevering. Innleveringsfrist og vurderingsfrist kommer i eget oppslag for den aktuelle praksisperiode. 

6.4.1 Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse, del 2 (ordinær) 

Studenten skriver enten om alternativ 1 eller 2, samt loggfører eget arbeid (benytt vedlegg 3). 

1. Brukeren i aktivitet: Beskriv en ergoterapeutisk arbeidsprosess med en bruker. Velg ut og beskriv én spesiell situasjon eller aktivitet i prosessen. Begrunn og drøft de faglige valgene du/dere tok samt etiske utfordringer omkring situasjonen. Beskriv hvordan kunnskapsbasert praksis ble ivaretatt i arbeidet med brukeren. 

2. Aktivitetsgruppe: Beskriv kort kartlegging, planlegging og gjennomføring av en aktivitet for en brukergruppe i tilknytning til praksisplassen. Velg ut og beskriv én spesiell situasjon eller aktivitet i prosessen. Begrunn og drøft de faglige valgene du/dere tok samt etiske utfordringer omkring situasjonen. Beskriv hvordan kunnskapsbasert praksis ble ivaretatt i arbeidet med gruppen. 

Vedlegg 3: Studentens arbeid med innhenting og anvendelse av kunnskap i utøvelse av faget skal loggføres i en tabell (vedlegg 3). I vedlegget er kravet at minimum 3 aktivitetsutfordringer beskrives. 

6.4.2 Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse, del 3 (ordinær) 

I praksis 3 skal studenten velge mellom de samme to alternativene som for praksis 2. Ved begge alternativer kreves det at studenten også skal vise en kritisk og reflektert forståelse for sine valg og vurderinger, og drøfte hvilken verdi det ergoterapeutiske arbeidet med brukeren/brukergruppen har, sett fra et samfunnsperspektiv. Det kan være en situasjon der et samfunnsperspektiv påvirket arbeidsprosessen med brukeren eller brukergruppen, der valg av tiltak var tydelig fremmet eller begrenset av samfunnsvilkår. Eksempel her kan være lover og retningslinjer, prioriteringer av ressurser, inkluderende/ekskluderende nærmiljø og gode romløsninger/mangel på universell utforming. 

Vedlegg 3: Studentens arbeid med innhenting og anvendelse av kunnskap i utøvelse av faget skal loggføres i en tabell (vedlegg 3). I vedlegget er kravet at minimum 3 aktivitetsutfordringer beskrives. 

6.4.3 Formelle krav og vurderingskriterier 

• Besvarelsen skal ha fokus på beskrivelse av eget arbeid og tydelig vise anvendelse av teori i praksis 
• Besvarelsen skal vise at studenten har innhentet, vurdert og benyttet alle tre kunnskapsformer i utøvelse av ergoterapifaget (KBP) 
• Besvarelsen skal ha en tydelig drøfting av arbeidet i en valgt situasjon, inklusiv etiske utfordringer 
• Besvarelsen skal samlet vise at forventet læringsutbytte fra aktuell praksisperiode er oppnådd 
• Vedlegg 3 skal beskrive minimum 3 aktivitetsutfordringer. Beskrivelsen skal vise innhenting og anvendelse av kunnskap i henhold til kunnskapsbasert praksis, inklusiv søk og beskrivelse av forskningslitteratur som er relevant for arbeidet med brukere/brukergrupper. Innhentet forskningslitteratur kan i tillegg inkluderes i praksisoppgaven, ved relevans 
• Besvarelsen skal være i henhold til «Retningslinjer for oppgaveskriving APA (norsk versjon)», og ha et akademisk skriftspråk 
• Innholdet i besvarelsen skal være anonymisert, og samtykke skal være innhentet fra bruker/brukere (benytt vedlegg 7). Samtykkeerklæringen skal være kjent for praksisveileder og oppbevares på praksisplassen 
• Oppgaven skal være på 2500 ord +/- 10%. Forside, innholdsfortegnelse, tabeller, litteraturliste og vedlegg telles ikke med 
• Benytt standard forsidemal for arbeidskrav: https://www.vid.no/student/mine-studier/eksamen/forsidemaler-til- eksamen-og-oppgaver/ 

I Ergoterapeutisk profesjonsutøvelse, del 3 er det i tillegg krav om at: 

• Besvarelsen viser en kritisk og reflektert forståelse for faglige valg og vurderinger 
• Besvarelsen skal ha en tydelig drøfting av hvilken verdi det ergoterapeutiske arbeidet med brukeren/brukergruppen har, sett fra et samfunnsperspektiv 

6.4.4 Prosjektpraksis 

• Et skriftlig produkt skal leveres til oppdragsgiver/praksisplass. Produktet kan være av ulik art avhengig av type virksomhet og ønsker/bestilling fra praksisplassen (for eksempel en prosjektrapport, avisartikkel, folder/brosjyre, PowerPoint presentasjon), og skal godkjennes av høgskolen før levering til praksisplassen. 
• En redegjørelse for arbeidsprosessen som inkluderer det faglige grunnlaget, metoder, hvordan arbeidet ble fordelt og en drøfting av viktige hendelser og veivalg i prosessen. Det skal være et tydelig ergoterapeutisk fokus i denne delen av oppgaven.

Praksisoppgaven fra en prosjektpraksis leveres samlet for prosjektgruppen og vil bestå av flere deler: 

• Et framlegg for oppdragsgiver, praksisveileder, kontaktlærer og andre aktuelle aktører, hvor faglig begrunnelse for prosjektets produkt formidles. Framlegget skal synliggjøre det ergoterapeutiske teorigrunnlaget og vise til refleksjoner rundt overordna helsepolitiske målsetninger. 

Det er ikke egne vurderingskriterier for praksisoppgaven i prosjektpraksis, da denne vil variere i henhold til prosjektets innhold og ønsker fra oppdragsgiver/praksisplass. Det forventes likevel at studentene forholder seg til de formelle kravene for oppgaveskriving som beskrevet i pkt. 6.4.3. 

6.4.5 Utenlandspraksis 

Studenter i utenlandspraksis skal også dokumentere sin praksis. Hvis praksis er knyttet til en annen utdanningsinstitusjon, følger studenten deres opplegg for dokumentasjon og eksamen. Hvis ikke, skrives praksisoppgaven som ved ordinær praksis med tilhørende vurderingskriterier. Etter avviklet utenlandspraksis skal studenten i tillegg gi en muntlig komparativ presentasjon som en åpen forelesing for studenter fra eget og andre kull. Dersom flere studenter har vært samme plass gis denne forelesningen felles. 

Ved avslutning av hvert praksisstudium vurderes studenten muntlig og skriftlig av praksisveileder. Vurderingen skal skje i henhold til: 

• Fokus og læringsutbytte for aktuell praksisperiode 
• Studentens godkjente læringsutbytteplan for praksis 
• Studentens arbeidsmessige forhold som tilstedeværelse, ansvarlighet og generelle normer og regler i arbeidslivet 
• Praksisveileders skjønn om faglig og etisk forsvarlig helsearbeid 
• Studentens skikkethet i henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som ergoterapeut. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. 

Forskrift til universitets- og høyskoleloven kap. 7 viser til en rekke punkter for minstekrav for å stadfeste manglende skikkethet. Alle bachelorutdanningene ved VID Vitenskapelige Høgskole omfattes av denne forskriften.

Studenten vurderes til ikke bestått praksis hvis hun/han: 

• Ikke er skikket til arbeid innen helsetjenesten 
• Ikke oppnår godkjent resultat i henhold til egne læringsmål og aktuelle læringsutbytter 
• Har fravær utover 10% 
• Ikke overholder obligatoriske forpliktelser innen tidsfristen: førpraksissamtaler, mål og plan, praksisoppgave, innlevering av obligatoriske skjemaer 
• Ikke har bestått praksisoppgaven etter 3 forsøk (kontaktlærer vurderer) 
• Ikke har deltatt på obligatorisk praksisundervisning før og etter praksisperioden 

Dersom det i løpet av praksisperioden oppstår tvil om en student vil få praksisstudiet vurdert til bestått, skal følgende rutiner tas i bruk: 

Trinn 1, Varsel om fare for «ikke bestått» 

Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet skal vurderes til bestått, skal kontaktlærer varsles om dette snarest mulig. Studenten skal motta skriftlig varsel om dette. Kontaktlærer samarbeider med praksisveileder om å utarbeide skriftlig varsel til studenten. Dokumentet arkiveres i 360, unntas offentligheten i henhold til offentligloven § 13, jfr. forvaltningsloven § 13 og gis tilgangskode student eller student x sensitiv (avhengig av alvorlighetsgraden/sensitiviteten i begrunnelsen for varselet). 

Varsel om tvil om bestått praksisstudium skal gis så snart som mulig, gjerne ved midtveisvurdering, og senest 3 uker før praksisperioden er planlagt avsluttet. Ved praksisperioder på kun 4 – 5 uker skal varselet gis senest halvveis i praksisperioden. 

Varselet skal utarbeides med utgangspunkt i vurderingskriterier/læringsutbytteformuleringer og andre bestemmelser/retningslinjer for den aktuelle praksisperioden og angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for at praksisstudiet skal vurderes til bestått. Disse kravene skal formuleres skriftlig og være konkrete for studenten. Varslet skal også inneholde rimelige tidsfrister (3 uker anbefales). 

Trinn 2, møte – gjennomgang av varselet 

Høgskolen har ansvar for at det innkalles til et møte mellom student, praksisveileder og kontaktlærer der varselet gjennomgås. Møtet skal finne sted så snart varselet foreligger. Hvis det er hensiktsmessig, kan dette møtet inngå i møte for midtveisvurdering. Hvis nødvendig kan varselet korrigeres og nytt varsel sendes ut etter møtet. Alle parter (praksisveileder, kontaktlærer og student) signerer på at de har lest varselet og deltatt i møtet. 

Trinn 3, møte – endelig vurdering 

Hvis tvil om bestått praksisstudium opprettholdes, innkaller høgskolen til et nytt møte. Praksisveileder, evt. dennes leder, kontaktlærer, evt. dennes leder og student skal møtes. Studenten informeres om muligheten/oppfordres til å ha med bisitter. I møtet orienteres studenten om grunnlaget for at tvil om bestått praksisstudium opprettholdes og begrunnelser for dette, og studenten gis mulighet til å gi sine innspill og synspunkt i saken. Høgskolen foretar den endelige vurderingen vedrørende ikke bestått praksisstudium i etterkant av dette møtet. Blir samme praksisperiode vurdert til ikke bestått to ganger, må studenten avbryte utdanningen. Praksisveileder pålegges taushetsplikt vedrørende slike saker. 

Varsel om ikke bestått praksisstudium etter 3-ukersfristen 

Praksisstudier kan vurderes til ikke bestått uten at det er gitt varsel om fare for «ikke bestått» innen tre uker før praksisperiodens utløp (jfr. trinn 1 i disse rutinebeskrivelsene) i følgende tilfeller: 

• tilstedeværelsesplikten for praksisperioden er ikke overholdt 
• studenten viser i slutten av praksisperioden handling/atferd som åpenbart ikke er forenlig med bestått praksisstudium 

Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen. Studenten skal forhåndsvarsles om vedtaket og gis anledning til å uttale seg før vedtaket fattes. Dokumentet utarbeides i 360 som et utgående brev og unntas offentligheten i henhold til offentligloven § 13, jfr. forvaltningsloven § 13.