Retningslinjer for praksisstudier - bachelor i sosialt arbeid

Utfyllende bestemmelser for bachelorstudiet i sosialt arbeid ved VID vitenskapelige høgskole - Fagplan 2011 og Studieplan 2020.

Utfyllende bestemmelser er utarbeidet på grunnlag av bestemmelser i forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole.

Godkjent av dekan 28.10.24.

1. Om mappe

Mappe er en samling av studentens obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav) i et emne. Nærværspliktig undervisning er en obligatorisk aktivitet.

Fullstendig mappe innen mappefrist er en forutsetning for å gå opp til eksamen. En fullstendig mappe skal inneholde godkjente obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav).

Se studieplan/fagplan for eksamens- og vurderingsform i det enkelte emne.

Dersom studenten er forhindret fra å ha en fullstendig mappe innen mappefrist, kan studenten søke om å få fremstille seg til utsatt eksamen. Obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav) må da være godkjent innen dato for utsatt eksamen. Søknad sendes per post til fakultet for sosialvitenskap ved studieleder, og må dokumenteres ved legeattest eller attest fra annen sakkyndig person. Dokumentasjonen må gjelde forhold som er aktuelle ved ordinært innleveringstidspunkt. Dokumentasjon kan leveres i studieseksjonen eller sendes per post til:

VID vitenskapelige høgskole, fakultet for sosialvitenskap v/studieleder for bachelor i sosialt arbeid, Pb.184 Vinderen, 0319 Oslo.

2. Om obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav)

Oversikt over alle obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav) skal foreligge ved emnets start.

Obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav) må leveres innen fastsatt frist for å få tilbakemelding ut over vurderingen godkjent/ikke godkjent. Tilbakemelding på obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav) er en formativ vurdering. Den har fokus på din læring som student, og har som hovedformål å bidra til økt faglig innsikt. For enkelte obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav) vil vurderingen godkjent kun innebære at den obligatoriske aktiviteten (arbeidskravet) er levert i canvas.

Det kan gis utsettelse på innlevering i inntil to døgn. E-post sendes til Fakultet for sosialvitenskap ved fspost@vid.no senest to arbeidsdager før innleveringsfrist. Utsettelse ut over to dager kan vurderes ved behov for individuell tilrettelegging.

Godkjente obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav) er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen.

Ved obligatoriske aktiviteter (arbeidskrav) gjelder samme bestemmelser for fusk som ved eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven §12-4, forskrift om grader, opptak, studier, og eksamen ved VID vitenskapelige Høgskole §30 og Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk.

3. Om nærværsplikt/tilstedeværelse

Nærværsplikt/tilstedeværelse er å anse som en obligatorisk aktivitet (arbeidskrav). Studentene må registrere eget nærvær/tilstedeværelse og få dette godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

For deltidsutdanningen er all undervisning, gruppearbeid, læringsgrupper og praksisstudiet nærværspliktig.

For heltidsutdanningen gjelder nærværsplikt/tilstedeværelse for angitte emner og/eller deler av emner. Forutsetningen for å gjøre undervisningen nærværspliktig, er at undervisningen ikke kan ivaretas på annen måte enn ved personlig deltakelse, eller at undervisningen skal gi kompetanse som ikke kan prøves til eksamen.

Nærværsplikt/tilstedeværelse gjelder:

Forberedelse, gruppeundervisning og ferdighetstrening i sosialt arbeid, kommunikasjon og annen prosessorientert undervisning i sosialt arbeid
Forberedelse, deltakelse og etterarbeid knyttet til praksisstudier og feltarbeid
Innføring i temaer som gir grunnkunnskaper i profesjonsutdanningen

Det foretas stikkprøver. Registrering som ikke stemmer med stikkprøver, vil bli behandlet som fusk, jf. forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole §30.

Dersom en student ikke har oppfylt eller ikke kan oppfylle kravene til nærvær/tilstedeværelse, kan studenten søke om å få kompensere for manglende nærvær/tilstedeværelse. Studenten må sende e-post med søknad til Fakultet for sosialvitenskap, fspost@vid.no, umiddelbart etter siste nærværspliktige undervisningsdag. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Forutsetningen for å kunne kompensere for manglende nærvær, er at det kan gis arbeidskrav som på en faglig forsvarlig måte godtgjør at studenten har oppnådd læringsutbyttet i emnet. Fravær som utgjør mer enn 50% av en nærværsenhet kan ikke kompenseres.

4. Om pensum

Høgskolen ved dekan kan bestemme at en del av det samlede pensum for studiet skal være valgt av studenten selv, samt hvilke emner som skal ha selvvalgt pensum. Bestemmelser om selvvalgt pensum skal framkomme i pensumlista. Selvvalgt pensum kan ikke være en del av det fastsatte obligatoriske pensumet i utdanningen. Den enkelte student kan ikke legge opp mer enn én skjønnlitterær tittel som selvvalgt pensum.

5. Om studieprogresjon

Ved ordinær studieprogresjon skal emnene tas i den rekkefølgen som er angitt studieplanen.

Studenter med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov som ikke kan følge ordinær studieprogresjon, kan søke om tilrettelegging av studiet i henhold til § 10-5 i Universitets- og høyskoleloven. Tilretteleggingen må ikke innebære en uforholdsmessig byrde for institusjonen, eller føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i emnet.

Noen emner har faglige progresjonskrav som ikke kan fravikes ved individuell tilrettelegging. Det betyr at enkelte emner må være fullført og bestått før du kan ta andre emner. Disse progresjonskravene er spesifisert i tabellen under.

Emnekode	Emnenavn	Progresjonskrav ved tilrettelagt studieløp
Basos1040_1	Sosialt arbeid i frivillig sektor	Basos1010
Basos2020_1	Profesjonsutøvelse i sosialt arbeid	Basos1010, Basos1020, Basos1030, Basos1040, Basos1050
Basos2030_1	Etikk og fagrefleksjon i sosialt arbeid	Basos2020 må tas før eller samtidig med Basos2030
Basos3020_1	Sosialt arbeid i grupper og institusjoner	Basos2020: Godkjent nærvær i undervisning og minimum 50 % av praksis må være fullført.
Basos3030_H/D	Kunnskapsutvikling i sosialt arbeid	Basos1040 Basos2020: Godkjent nærvær i undervisning og minimum 50% av praksis må være fullført.
Basos3040_1	Samfunnsvitenskapelig metode	Basos2020: Godkjent nærvær i undervisning og minimum 50% av praksis må være fullført.
Basos3050_1	Bacheloroppgaven	Alle forutgående emner må være bestått med følgende unntak: Basos2020: Godkjent nærvær i undervisning og minimum 50% av praksis må være fullført. Basos3040: Må tas før eller samtidig med Basos3050 Basos3010, Basos3020 og Basos3030: Det kan gis unntak for progresjonskravet for inntil 20 studiepoeng

6. Om praksis

Dette punktet gjelder for emnet basos2020 «Profesjonsutøvelse i sosialt arbeid». Se også Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole.

Praksisperioden er på 18 uker (540 timer).

I henhold til studieplan for bachelor i sosialt arbeid, må alle forutgående emner være bestått for å starte i praksis.

Praksisperioden er obligatorisk. Det gis ikke fritak fra praksis med mindre studenten kan dokumentere fullført praksis fra akkreditert utdanningsinstitusjon som blir vurdert å ha tilsvarende faglig innhold, nivå og omfang, jf. Universitets- og høyskoleloven, 2024, kapittel 9. For mer informasjon om innpass av / fritak fra emner og søknadsfrister, se her.

Studiet regnes som hovedbeskjeftigelse, og den enkelte student plikter å legge forholdene til rette slik at praksis kan gjennomføres.

6.1. Praksisplass

VID vitenskapelige høgskole, studiested Oslo, har avtale om praksisplasser med praksistilbydere i Oslo, Bærum og Helse Sør-Øst (spesialisthelsetjenesten). I tillegg finner programområdet andre praksisplasser i geografisk nærhet til avtaleområdet.

Studenter som har bostedsadresse i Oslo og Bærum, får som hovedregel tildelt praksisplass av høgskolen.
Studenter som har bostedsadresse utenfor Oslo og Bærum, skal som hovedregel skaffe egen praksisplass utenfor VIDs avtaleområde og søke om godkjenning fra høgskolen etter gjeldende kriterier. Frist for å søke om godkjenning av praksisplass er 15. oktober.
Studenter som får tildelt praksisplass fra høgskolen, må ta imot de praksisplasser som blir tilbudt, og det er ikke mulig å bytte praksisplass med mindre det foreligger særskilte grunner.
Tildeling av praksisplasser skal fortrinnsvis foreligge ved semesterstart, og senest én uke før oppstart av praksis.
Hovedregel er at praksis ikke skal gjennomføres på et praksissted der man har nåværende eller tidligere tilknytning. Studenter som blir tildelt praksissted hvor de har slik tilknytning, er selv ansvarlig for å varsle høgskolen umiddelbart.
Det er ikke tillatt å ta betalte vakter på praksisstedet i løpet av praksisperioden. Man kan ikke være både student i praksis og arbeidstaker samtidig.
Studenter må påregne reisetid og reiseutgifter til og fra praksisstedet. Dersom reise mellom bosted og praksisstedet medfører ekstraordinære reiseutgifter, kan man søke om å få disse dekket i henhold til Retningslinjer for refusjon av ekstraordinære reise- og/eller boutgifter for studenter i praksis ved VID vitenskapelige høgskole.

6.2. Praksisplass i utlandet

Studenter som ønsker praksis i utlandet, må søke om dette i Mobility Online innen 1. september.
Studenter får som hovedregel tilbud om praksisplass innen 1. oktober.
Studenter som takker ja til tilbud om praksis i utlandet plikter å følge kurs og samlinger for utreisende studenter i forkant av utreise og etter hjemkomst.
VID vitenskapelige høgskole forbeholder seg retten til å inndra tilbud om praksisplass dersom forholdene i landet, forhold rundt den aktuelle praksisplassen eller andre tungtveiende forhold, skulle endre seg slik at det ikke lenger er mulig å reise til den aktuelle institusjonen i praksisperioden.
Kriterier for utvelgelser og andre regler knyttet til utenlandsopphold er regulert i Retningslinjer for behandling av søknader om utenlandsopphold for VIDs studenter.

6.3. Oppfølging og veiledning

Studenter har rett til tilbakemelding for å være orientert om hvordan de fungerer i henhold til de faglige målene for praksisperioden, samt løpende skikkethetsvurdering. I tillegg skal studentenes læringsutbytte vurderes både underveis og ved praksisslutt.
Studentene skal ha 1,5 time faglig individuell veiledning per uke av praksisveileder.
Praksisveileder skal som hovedregel være sosionom.
Praksisveileder skal som hovedregel ha minst to års relevant arbeidserfaring etter endt utdanning og/eller ha gjennomført veilederutdanning.
Hver student har en kontaktlærer på høgskolen som fungerer som bindeledd mellom skole, student og praksisveileder, og skal følge opp både student og praksisveileder i praksisperioden.
En skriftlig avtale mellom praksissted, høgskole og student skal signeres ved oppstart av praksis. Denne avtalen regulerer ansvarsfordelingen og rammer for gjennomføring av praksis.

6.4. Tilrettelegging av praksis

Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen jf. Universitets- og høyskolelovens § 10-5.

Funksjonsnedsettelser kan gi grunnlag for tilrettelegging av praksis.
Store omsorgsoppgaver, slik som eneforsørgelse av barn (til og med grunnskolen) og/eller særlige forpliktelser knyttet til omsorg for barn kan gi grunnlag for tilrettelegging av praksis.
Andre særskilte behov slik som for eksempel sykdom, fysiske/psykiske helseutfordringer, omsorgsforpliktelser knyttet til nær familie, personlige hendelser eller erfaringer som kan være nært knyttet til et praksissteds virkeområde, kan gi grunnlag for tilrettelegging av praksis.
Studiet regnes som hovedbeskjeftigelse. Arbeid-, forsknings- eller økonomiske forhold gir derfor ikke grunnlag for tilrettelegging. Ektefelles/samboers arbeids- eller utdanningssituasjon gir alene ikke grunnlag for tilrettelegging.

Studenter som har behov for tilrettelegging i praksisperioden, må søke skriftlig om dette innen 15. oktober. I særlige tilfeller kan søknad om tilrettelagt praksis behandles etter ordinær søknadsfrist.

Søknader må dokumenteres med attest fra lege eller annen sakkyndig person. I dokumentasjonen må det fremkomme hva slags type tilrettelegging det er behov for og varigheten av dette. Studenter kan innkalles til nærmere samtale ved behov for utfyllende informasjon.

VID kan ikke pålegge praksissteder å legge til rette for studenter med individuelle behov, men plikter å undersøke om tilrettelegging kan oppnås, og oppfordre til dette innenfor rammene til det enkelte praksissted.

Tilretteleggingen må ikke innebære en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen, eller føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i emnet. Det er ikke mulig å få fritak eller reduksjon i omfanget av praksis. Praksisperioden må som hovedregel fullføres innen to semester for å sikre kontinuitet og faglig utbytte.

Vedtak gjøres etter en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle.

6.5. Krav til nærvær/tilstedeværelse på praksisstedet

I henhold til studieplan for bachelor i sosialt arbeid gjelder følgende: I emnet «Profesjonsutøvelse i sosialt arbeid» er kravet 90 % obligatorisk tilstedeværelse i praksis.

Studentene er i praksis fire dager per uke i 18 uker.
Studentene må rette seg etter vanlige normer og regler i arbeidslivet, herunder også eventuelt personalreglement og yrkesetiske retningslinjer.
Studentene følger normal arbeidstid på sitt praksissted, og turnus der det er aktuelt.
Studentene skal ikke ha eneansvar eller være alene på praksisstedet.
Studentene kan ikke pålegges nattevakter.
Studentene har én lesedag per uke. Student og praksisveileder blir enige om hvordan lesetiden skal tas ut.

Fravær i praksis

Fravær meldes av student til veileder på praksisstedet.
Dersom fraværet står i fare for å overskride maksimumsgrensen, skal praksisveileder varsle høgskolen ved kontaktlærer umiddelbart.
Alt fravær i praksis uavhengig av årsak regnes inn i maksimumsgrensen for fravær.
Studentene skal ikke ha ferie i praksisperioden, med unntak av mandag, tirsdag og onsdag etter palmesøndag. Dersom praksisstedet har obligatorisk vinterferie for alle ansatte, må det avtales spesielt med høgskolen, slik at studentene unngår å miste en praksisuke.

Ved fravær utover 10 % kan det ved tungtveiende årsaker være mulig å ta igjen dager i praksis etter at normert praksisperiode er over, så sant dette er mulig på det aktuelle praksisstedet. Det må da søkes om tilrettelegging av praksis før praksisperioden er over, og dokumentasjon må vedlegges.

For undervisningen i emnet på høgskolen gjelder det ordinære kravet på 75% obligatorisk tilstedeværelse.

6.6. Vurdering av praksis

Vurderingsform i praksisemnet basos2020 «Profesjonsutøvelse i sosialt arbeid» er praksisvurdering. Praksisvurdering fører til karakteren «bestått» eller «ikke bestått». Det er som hovedregel emneansvarlige som er sensorer.

For å få praksisvurdering må alle obligatoriske aktiviteter være godkjent.

Praksisvurdering er en helhetlig vurdering av studentens prestasjon i emnet. Inkludert i vurderingsgrunnlaget er oppnådd læringsutbytte i emnet og anbefaling fra praksisveileder. Som en del av vurdering av praksisemnet, skal praksisveileder anbefale praksisperioden som godkjent/ikke godkjent.

For å få praksisvurdering bestått, må studenten:

oppfylle krav til nærvær i praksis
ha et tilfredsstillende læringsutbytte
rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet

Det henvises her til avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Studenten er underlagt taushetsplikt nedfelt i gjeldende lov- og regelverk. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter delen som regulerer atferd i tjeneste.

Praksisstudiet er en viktig del av den løpende skikkethetsvurderingen i studiet, og skikkethetsvurdering skal tas med i vurdering av praksisperioden. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket, jf.Forskrift til universitets- og høyskoleloven, kapittel 7.

Vurdering av praksisstudier kan ikke påklages jf. universitets- og høyskolelovens §11-10.

6.7. Ved tvil om bestått/ikke bestått praksis

Høgskolen v/kontaktlærer, student og praksisveileder kan før og i løpet av praksisperioden ta initiativ til samtaler for å drøfte forhold som kan ha betydning for gjennomføring og vurdering av praksisperioden. Hensikten er å bidra til god gjennomføring av praksis, og å vurdere om det er behov for å iverksette tiltak for å få dette til.

Dersom det i løpet av praksisperioden oppstår tvil om studenten vil kunne oppfylle kriteriene for godkjent praksis, skal rutiner for tvil om bestått/ikke bestått praksis følges. Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene ikke er oppfylt. Det er viktig at tvil rundt godkjenning av praksisperioden skal meddeles student og høgskolen v/kontaktlærer så snart tvilen oppstår. Dette skal ikke utsettes til skjema for vurdering av praksis skal fylles ut ved midtveis- og/eller sluttvurdering.

1. Varsel om fare for ikke bestått praksis

Dersom det på et tidspunkt oppstår tvil om studenten kan oppfylle kriteriene for godkjent praksis, skal praksisveileder varsle høgskolen v/ kontaktlærer umiddelbart, og senest 3 uker før praksisperioden er planlagt avsluttet. Varsel om fare for ikke bestått praksis må knyttes til ett eller flere av vurderingskriteriene i praksis.
Høgskolen har ansvar for videre oppfølging, inkludert skriftlig varsel til studenten.
Saken registreres og behandles i høgskolens saksbehandlingssystem. Forvaltningsloven gjelder for saksbehandlingen.

2. Møte - gjennomgang av varselet

Det skal umiddelbart tas initiativ til et møte mellom student, praksisveileder og fagansvarlig for praksis der varselet gjennomgås og mulige tiltak diskuteres. Kontaktlærer, rådgiver og/eller studieleder deltar etter behov. Studenten har anledning til å ta med én bisitter i dette møtet, for eksempel en studentrepresentant.
Høgskolen har ansvar for innkalling og varsel, gjennomføring og protokollføring fra møtet.
Tvil om godkjenning og varsel om fare for ikke bestått praksis skal som hovedregel meddeles studenten senest én uke før møtet. I innkalling og varsel skal det framgå hva som er grunnlaget for at tvil har oppstått.
Formålet med møtet skal være å oppklare eventuelle misforståelser, kartlegge viktige fakta og synspunkt i saken, herunder hva studenten må gjøre for å få godkjent praksisperiode/bestått praksis.
I protokollen skal det framgå hvilke tiltak som iverksettes for at studenten kan bestå praksis; herunder planlagt oppfølging fra høgskolen og praksisstedet, samt en presisering av hvilke krav studenten må oppfylle for å få godkjent praksisperioden.
Alle parter har anledning til å kommentere protokollen. Kommentarer skal være skriftlige og må sendes høgskolen innen én uke fra protokollen foreligger.

3. Vurdering

Dersom tvilen om studenten kan bestå praksis fortsatt er til stede etter møtet, skal protokoll med kommentarer oversendes til studieleder.
Studieleder avgjør om saken er tilstrekkelig belyst til å kunne vurdere om studenten kan oppfylle kriteriene for godkjent praksis og bestå emnet, eller om det må innhentes ytterligere informasjon. Studieleder må også vurdere om det er begrunnet tvil om en student er skikket jf. retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole.
På grunnlag av de foreliggende opplysninger, avgjør studieleder om studenten kan fortsette i praksis eller ikke.
Dersom studieleder avgjør at studenten ikke kan fortsette i praksis, innstiller studieleder på vedtak om ikke bestått praksis. Dekan fatter endelig beslutning. Vedtak og begrunnelse skal sendes til studenten.
Dersom studenten kan fortsette i praksis, vurderer praksisveileder praksisperioden til anbefalt godkjent/ikke godkjent i skjema for sluttvurdering av praksis ved fullført praksisperiode.
Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksis, skal det gjennomføres en sluttsamtale der student, praksisveileder og kontaktlærer deltar. I sluttsamtalen gjennomgås aktuelt vurderingsskjema og protokoll med krav som må oppfylles i praksis for å få godkjent praksisperioden. Dersom studenten får ikke bestått ved sluttvurdering, skal vedtak og begrunnelse sendes til studenten.
Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt, betraktes praksis som ikke bestått.

6.8. Ikke bestått praksis uten forutgående varsel om tvil

Viser studenten i løpet av praksisperioden handling eller atferd som utvilsomt gir grunnlag for å ikke bestå praksisstudiet, kan praksis avsluttes umiddelbart. I slike tilfeller vurderes emnet til ikke bestått uten forutgående varsel om tvil. Det skal da sendes tvilsmelding i henhold til kapittel 7 om skikkethetsvurdering i forskrift til universitets- og høyskoleloven, under forutsetning av at tvilen er knyttet til vurderingskriteriene for skikkethet i samme forskrift.

Praksisstudiet kan også vurderes til ikke bestått uten forutgående varsel dersom tilstedeværelsesplikten for praksisperioden ikke er overholdt i slutten av praksisperioden.

Studenten skal forhåndsvarsles om vedtaket og gis anledning til å uttale seg før vedtaket fattes.

6.9. Ved ikke bestått praksis

Ved ikke bestått praksis skal høgskolen og praksisstedet vurdere om det er grunnlag for å sende tvilsmelding i henhold til kapittel 7 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven.

Dersom praksisstudiet er vurdert til ikke bestått, må hele praksisperioden tas på nytt. Godkjente arbeidskrav er bare gyldige for gjeldende praksisperiode, og må leveres på nytt ved ikke bestått praksis.

Studenter som får karakteren ikke bestått i praksis, har brukt et forsøk og vil normalt bli inntil ett år forsinket i studiet.

Dersom en student ikke har bestått praksis etter å ha brukt to forsøk i samme emne, mister studenten studieretten jf. § 6-7 i Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole.

6.10. Avbrutt praksis

Det er ikke anledning til å trekke seg fra obligatorisk praksis uten gyldig grunn. Fravær fra obligatorisk praksis uten gyldig grunn teller som et forsøk, jf. §6-7 i Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole, og hele praksisperioden må tas på nytt.

Når avbrutt praksis skyldes dokumentert sykdom eller andre tungtveiende grunner der studenten ikke kan vende tilbake til praksis i inneværende semester, kan praksisteamet avgjøre om praksisperioden regnes som gjennomført forsøk eller ikke. Dersom mindre enn 50 % av praksisstudiet er gjennomført før avbrudd, må hele praksisperioden likevel tas om igjen. I særskilte tilfeller kan det gjøres unntak fra dette.

6.11. Nytt praksisstudium

Det gis adgang til å gjennomføre praksisstudiet på nytt én gang med mindre annet er bestemt i rammeplan for 3-årig sosionomutdanning / forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning.

Ved ny gjennomføring av praksisstudiet følger høgskolen vanlige prosedyrer for tildeling av praksisplass. Om ikke annet er særskilt avtalt, følger ny praksis ordinær praksisperiode ved høgskolen.

Ny praksis skal gjennomføres ved et annet praksissted og med en annen praksisveileder enn i første forsøk. Alle arbeidskrav må leveres på nytt. Nytt praksissted skal orienteres om årsaker til at praksisstudiet gjennomføres på nytt. Studenten skal være kjent med den informasjonen som gis til nytt praksissted.

6.12. Studieprogresjon

Praksis skal som hovedregel være bestått før studenten kan gå videre i studiet, og vitnemål skal ikke utstedes før praksis er bestått. Studenter som ikke har gjennomført praksis kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

Studenter med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov har rett til tilrettelegging av praksis i henhold til Universitets- og høyskolelovens § 10-5.

Studenter som får innvilget tilrettelegging av praksis, må som hovedregel fullføre minimum 50 % av praksis og all nærværspliktig undervisning for å kunne fortsette studiet. Studenter som kun har gjennomført deler av praksis i løpet av den ordinære praksisperioden, vil normalt bli inntil ett semester forsinket. Den resterende del av praksis må tas innen samme kalenderår som studentens avsluttende eksamen.

7. Om studentmobilitet

VID kan tilby studie- og praksisopphold i utlandet som del av en utdanning.

Se Retningslinjer for behandling av søknader om utenlandsoppphold for VIDs studenter hentet fra VIDs kvalitetshåndbok.

8. Om opptakskrav til deltidsutdanningen

Opptak

Søkere må ha minimum 50 % relevant arbeidstilknytning i studietiden i en for faget relevant stilling, og/eller minimum 2 års relevant fulltids forpraksis i løpet av de siste 5 år, jf. forskrift om opptak til høgare utdanning § 4 -11.

Kravet om minimum 50 % relevant arbeidstilknytning i studietiden bortfaller for deltidsstudenter på utveksling.

Endring av arbeidstilknytning

Ved endring av arbeidstilknytning i studietiden skal Høgskolen informeres. Send epost til fspost@vid.no.

Manglende arbeidstilknytning

Dersom en student som er tatt opp med vilkår om arbeidstilknytning ikke lenger har arbeidstilknytning, må det snarest etableres ny arbeidstilknytning. Dersom dette ikke er mulig, må det søkes høgskolen om dispensasjon. Grunnlag for dispensasjon kan bl.a. være langvarig sykdom dokumentert ved legeattest.

9. Om oppfølging av studentene gjennom studiet

Gjennom studiet deltar studentene i ulike former for veiledning, både individuelt og i gruppe. Høgskolen og studenter har også anledning til å be om samtaler når som helst. Målet med samtaler er tilbakemelding og oppfølging av den enkelte students fungering i studiesituasjonen. Samtalene skal gi rom for individuell refleksjon over personlig utforming av studentrollen og/eller yrkesrollen eller andre forhold relatert til personlige valg og utfordringer.

10. Om skikkethetsvurdering

VID har et lovpålagt ansvar for å foreta en skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurderingen inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som sosionom slik det fremkommer i Forskrift til universitets- og høyskoleloven, kapittel 7.

Regler og prosedyrer vedrørende skikkethetsvurdering ved VID vitenskapelig høgskole er regulert i Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID.

Utestengning etter universitets- og høyskoleloven §4-10 gjelder utestengning etter skikkethetsvurdering.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering.

11. Om klage

Studenter har rett til å klage på karakterfastsetting, formelle feil ved eksamen og på enkeltvedtak. Håndtering av klagesaker er regulert i Lov om universiteter og høyskoler, Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole og Retningslinjer for behandling av klagesaker VID.