Målgruppene for studiet er profesjonsutøvere som arbeider med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, familier og grupper innen familievern, barnevern, nav, psykisk helsevern, rusfeltet, pedagogiske institusjoner og helseinstitusjoner, veiledning i ulike sammenhenger og personal- og organisasjonsarbeid.

Hvis du har fullført videreutdanningen i familieterapi og systemisk praksis (60 studiepoeng), kan du søke om plass fra og med 3. studieår på masterprogrammet (studieprogram MAFAM 4032 i lokalt opptak via søknadsweb).

Hvorfor velge en master i familieterapi og systemisk praksis?

• Tett oppfølging fra lærere
• Stimulerende og tverrfaglig studiemiljø
• Tett samarbeid med praksisfeltet
• Lang og bred erfaring i fagfeltet
• Sentral beliggenhet

Studiet er delt inn i to studieretninger

Studentene velger studieretning ved søknad om opptak: systemisk praksis eller par- og familieterapi. Valg av studieretning er knyttet til studentenes egen praksis i studietiden, det vil si at studentenes praksis må oppfylle krav til innhold i valgte studieretning.

Studieretning 1: Systemisk praksis

Praksis foregår i ulike typer arbeid som rådgivning og veiledning, gruppeledelse, teamarbeid, nettverksarbeid, organisasjonsarbeid, pedagogisk arbeid, kompetanseutvikling og ulike former for krisehåndtering, støttesamtaler, tilrettelegging, bistand- og pårørendearbeid, med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, foreldre, familier og grupper.

Studieretning 2: Par- og familieterapi

Praksis foregår i terapi og terapeutisk arbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, foreldre, familier og grupper.

Klinisk profesjonsbasert master

Mastergraden er et profesjonsbasert studium som bygger videre på bachelorgrader innenfor helse-, sosialfaglige- og pedagogiske studier eller tilsvarende. Studiet er nært knyttet til studentens egen praksis før og under studiet. Det er krav til at studentene har praksis og veiledning gjennom hele studiet.

Læringsutbytte

Gjennom arbeid i masterstudiet skal studenten blant annet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjør at studentene etter endt utdanning har følgende.

Studieretningen systemisk praksis

• har utdypet kunnskap innenfor systemisk praksis med spesialisert innsikt i fagets grunnlagsforståelse, verdigrunnlag og faglige tilnærminger
• har inngående kjennskap til fagområdets litteratur og forskning og kan orientere seg i denne, både nasjonalt og internasjonalt
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i studiets grunnlagsforståelse og innta en kritisk tilnærming med vekt på etikk, verdier og relasjoner i systemisk profesjonell praksis
• kan samarbeide og kommunisere med bevissthet omkring maktforhold, strukturer og diskurser i samfunnet som påvirker menneskers livssituasjon
• kan arbeide selvstendig i komplekse sammenhenger med ulike problemstillinger med flere parter, nettverk og større systemer involvert
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utøve systemisk praksis på en reflektert, allsidig og innsiktsfull måte og ha utviklet høy grad av sensitivitet og selvrefleksivitet i møte med andre mennesker og systemer i utøvelsen av profesjonell praksis
• kan bidra til nytenkning, fagutvikling og forskning i samarbeid med ulike faggrupper, praksisfelt og brukere

Studieretningen par- og familieterapi

• har utdypet kunnskap innenfor systemisk par- og familieterapi med spesialisert innsikt i fagets grunnlagsforståelse, verdigrunnlag og faglige tilnærminger
• har avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i par- og familieterapi
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i familieterapiens grunnlagsforståelse og innta en kritisk tilnærming med vekt på etikk, verdier og relasjoner i profesjonell praksis
• kan anvende spesialisert kunnskap om barn og familier som en integrert del av et terapeutisk repertoar
• kan arbeide selvstendig i komplekse sammenhenger med ulike problemstillinger med en eller flere familiemedlemmer og nettverk involvert
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan utøve par- og familieterapi på en reflektert, allsidig og innsiktsfull måte og ha utviklet høy grad av sensitivitet og selvrefleksivitet i møte med mennesker
• kan gjennomføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt

Praksis

Studentens praksis skal være en profesjonell virksomhet der studenten over tid kan planlegge og lede arbeid med utgangspunkt i et systemisk perspektiv. Med systemisk perspektiv menes her arbeid som bygger på teori og metodikk som det undervises i på studiet. I tillegg til studentenes praksissteder, har skolen noen praksisplasser som studentene kan søke på fra og med andre studieår.

Dersom arbeidsgiver betaler studiekostnadene

• For en oversikt over totale kostnader for Master i familieterapi 1. studieår (pdf)
• For en oversikt over totale kostnader for 3. og 4. studieår (pdf)

Muligheter etter endt utdanning

Studiet kvalifiserer til stillinger innenfor barnevern, familievern, psykisk helsevern, nav, pedagogiske institusjoner og helseinstitusjoner som krever kompetanse på høyere grads nivå. Det omfatter stillinger hvor hovedarbeidsoppgaver er terapeutisk arbeid med barn, unge, enkeltpersoner, par og familier samt stillinger knyttet til veiledning, personal og organisasjonsarbeid, veiledning av profesjonsutøvere og deltakelse i tverrprofesjonelt samarbeid.

Studiet kvalifiserer også til stillinger innenfor undervisningsområdet for systemisk familieterapi, systemisk praksis og veiledning.

Avlagt mastergradseksamen gir grunnlag for å søke opptak til ph.d.-studier.

Veiledere i familieterapi

Har du behov for en veileder i familieterapi? Eller vil du bli veileder i familieterapi? Se siden siden for veiledere i familiterapi.