Studieplan Familieterapi og systemisk praksis

Bakgrunn for studiet og studiets profil

Masterstudiet i familieterapi og systemisk praksis ble etablert i 2005 og er en påbygning av videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis fra 1990. Studiet er en klinisk profesjonsbasert mastergrad med 120 studiepoeng. Studiet er organisert som en deltidsutdanning og er nært knyttet til studentenes egen arbeidspraksis. Fullført mastergrad kvalifiserer for å søke opptak til Ph.D studier.

Masterstudiet har en tverrprofesjonell profil, hvor studenter kommer fra ulike profesjoner og grunnutdanninger. Søkere kan arbeide innen psykisk helsevern, familievern, barnevern, nav, primærhelsetjenesten, rusfeltet, skoleverket og andre sammenhenger hvor det er fokus på endrings- og utviklingsarbeid, for eksempel innen personal- og organisasjonsarbeid.

Studiet er delt inn i to studieretninger; Systemisk praksis og Systemisk par- og familieterapi. Innholdet i studieretningene blir beskrevet i kapittel 2,” Målgruppe og opptakskrav”. Studentene velger studieretning ved opptak til studiet.

Målsetting med studiet er å utdanne reflekterte, kritisk tenkende og kunnskapsrike praktikere. Det vil si at studentene utvikler holdninger basert på en kontekstuell og relasjonell forståelse av mellommenneskelig samhandling. Samtidig utvikler de sitt eget personlige ståsted og kompetanse i både å arbeide selvstendig og til å samarbeide med andre. Videre vektlegges at studentene utvikler kompetanse i å se sammenhenger mellom profesjonelle og private holdninger og erfaringer. Dagens samfunn er preget av globalisering, migrasjon, pluralisme, fragmentering, fremmedgjøring, marginalisering, sosiale medier og endrede samlivsformer. Barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par og familier kan oppleve krevende og vanskelige livssituasjoner, problemer og konflikter knyttet til for eksempel omsorg, oppdragelse, kommunikasjon, eksistensielle valg, vold, rus, fattigdom, brutte relasjoner, livsfaseutfordringer og konflikter på arbeidsplassen. Dette krever at studentene utvikler holdninger og et repertoar av faglige tilnærminger som setter dem i stand til å møte mennesker i ulike livsfaser og situasjoner og kunne arbeide på flere nivåer samtidig. Studenter på studiet arbeider i ulike posisjoner som for eksempel miljø- eller familieterapeut, konsulent, veileder eller pedagog.

Studiet innebærer en sammensatt teoretisk overbygning som kan ivareta høy grad av kompleksitet. Grunnlagsforståelsen for studiet hentes i hovedsak fra systemiske og sosialkonstruksjonistiske perspektiver, noe som er i tråd med fagfeltet internasjonalt. Studiet presenterer videre ulike faglige tilnærminger som kan anvendes i ulike typer praksiser som par- og familieterapi, veiledning og tverrfaglig samarbeid.

Det legges vekt på å knytte sammen utdanning, praksis, veiledning og forskning slik at disse gjensidig kan supplere hverandre.

Studieprogrammet er utviklet i tråd med European Family Therapy Association (EFTA) sin standard for systemiske familieterapiutdanninger i Europa (2011).

Studiets fag- og kjerneområder

Studiets fagområde er systemisk profesjonell praksis. En grunnleggende ide innen det systemiske fagfeltet er at mening skapes og forstås i kontekst. Mennesker lever sine liv og samskaper mening gjennom fortellinger under ulike strukturelle og samfunnsmessige forhold. Diskurser, verdier, relasjoner og hva som er betydningsfullt for hver enkelt påvirker individer, familiemedlemmer og grupper til å tenke og handle som de gjør. En slik kontekstuell og relasjonell forståelse av samspill og problemutvikling er kjernen i det som beskrives som systemisk og danner utgangspunkt for de faglige tilnærminger som introduseres på studiet.

Fagfeltet er i kontinuerlig utvikling. Systemiske arbeidsmåter er utviklet fra 1950 tallet og fram til i dag. Studiet presenterer de faglige tilnærmingene som har vært og er toneangivende i praksisfeltet. Det legges vekt på hvordan grunnlagsforståelsen, teoretiske perspektiver og praksisformer har utviklet seg og anvendes i systemisk praksis og i par- og familieterapi.

Studiets kjerneområder er grunnlagsforståelse, faglige perspektiver, veiledning, praksis og personlig og profesjonell utvikling.

Grunnlagsforståelsens perspektiver og begreper supplerer og påvirker hverandre og danner utgangspunkt for holdninger, verdier og faglige tilnærminger i praksis. Grunnlagsforståelsen inkluderer både en forståelse av virkeligheten som sosialt konstruert, og en forståelse av at den sosiale verden som omgir individer og familier eksisterer i form av samfunnsstrukturer og livsbetingelser.

I emnet faglige tilnærminger introduseres studentene for ulike måter å utøve systemisk praksis og par- og familieterapi. Det gis innføring i faglige tilnærminger som kombinerer perspektiver fra grunnlagsforståelsen i praksis.

Gjennom emnet personlig og profesjonell utvikling praktiserer og arbeider studentene med selvforståelse til sin profesjonelle praksis. Målet er at studentene utvikler et repertoar av ulike faglige tilnærminger og praksisformer, samtidig som de utvikler sin egen stil. Studentene har veiledning gjennom hele studieforløpet.

Det gis i tillegg undervisning i vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk og VIDs profilemne livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis.

Arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning

Studiet kvalifiserer til:

Stillinger innenfor barnevern, familievern, psykisk helsevern, nav, pedagogiske institusjoner og helseinstitusjoner som krever kompetanse på høyere grads nivå. Det omfatter stillinger hvor hovedarbeidsoppgaver er terapeutisk arbeid med barn, unge, enkeltpersoner, par og familier samt stillinger knyttet til veiledning, personal og organisasjonsarbeid, veiledning av profesjonsutøvere og deltakelse i tverrprofesjonelt samarbeid.

Stillinger innenfor undervisningsområdet for systemisk familieterapi, systemisk praksis og veiledning.

Videre studiemuligheter etter endt utdanning

Avlagt mastergrad gir grunnlag for å søke opptak til Ph.D.- studier

Organisering av studiet

Masterstudiet er utformet i henhold til følgende bestemmelser i: Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Forskrift av 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad (fastsatt av daværende Utdannings- og forskningsdepartementet). Forskrift av 12. desember 2016 om opptak, studier og grader ved VID vitenskapelige høgskole.

Studiet er et deltidsstudium basert på undervisning i ukesamlinger og selvstendig arbeid mellom samlingene. Studiet går over 4 år, på 8 semestre, med 2 samlinger pr. semester, til sammen 16 samlinger. I tillegg skal studentene foreta et studiebesøk 5 dager i 3. studieår.

Studiet inneholder 6 emner. De emnene som går over mer enn ett semester er delt inn i del 1 og del 2. Studiet er delt inn i to studieretninger. Studentene vil i hovedsak ha felles undervisning i temaer som omhandler grunnlagsforståelse, faglige tilnærminger, livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis og temaer knyttet til masteroppgaven. Studentene arbeider i hver sin studieretning når det gjelder praksis, veiledning, noe pensum og noe undervisning.

Studentene gjennomfører praksis og veiledning mellom samlingene. I tillegg deltar studentene i veiledningsgrupper på samlingene. Veiledning har spesielt fokus på personlig og profesjonell utvikling. Studentene arbeider med fagstoff og skjønnlitterære tekster i litteraturgrupper knyttet til studieretningene.

I det følgende gis en beskrivelse av innholdet i studiet:

Grunnlagsforståelse, del 1, 1. studieår, 15 studiepoeng

Det gis innføring i studieprogrammets grunnlagsforståelse med vitenskapsfilosofiske perspektiver, teori og begreper. Hovedtyngden i emnet utgjøres av sentrale begreper fra systemisk teori, kommunikasjonsteori og sosialkonstruksjonisme.. I tillegg introduseres utvalgte perspektiver fra poststrukturalisme. Temaene knyttes tett opp mot studentenes praksis, veiledning og personlige og profesjonelle utvikling ved at studentene gjennomfører praksis og veiledning mellom samlingene. I tillegg deltar studentene i veiledningsgrupper på samlingene.

Grunnlagsforståelse, del 2, 1. studieår, 15 studiepoeng

Det gis innføring i teori om identitet som sosialt konstruert, teori om tilknytning mellom barn og deres omsorgspersoner og familielivssyklusteori. Videre gis det undervisning i temaer omkring forståelse av ulike familie-, samlivs- og intimitetsformer i samfunnet. Grunnlagsforståelsen utvides med utvalgte perspektiver fra kritisk realisme og studentene blir presentert for vitenskapsteoretiske begreper knyttet til forskning i fagfeltet. Studentene får innføring i hvordan skape og delta i ulike dialogiske og reflekterende prosesser. Det gis oversikt over grunnlagsforståelsen og introduksjon til faglige tilnærminger i systemisk terapi og praksis. Temaene knyttes opp mot studentenes praksis, veiledning og personlige og profesjonelle utvikling.

Faglige perspektiver i praksis, del 1, 2. studieår, 10 studiepoeng

Det gis innføring i faglige perspektiver i praksis i arbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, familier og grupper. Temaene knyttes opp mot studentenes praksis, veiledning og personlige og profesjonelle utvikling.

Faglige tilnærminger, del 2, 2. studieår, 15 studiepoeng

Det gis innføring i faglige perspektiver i praksis i ulike sammenhenger og praksisfelt, nyere forskning i fagfeltet og fellesfaktorer. Det gis orientering i andre terapi- og praksisformer som anvendes, sett i relasjon til systemiske tilnærminger. Temaene knyttes opp mot studentenes praksis, veiledning og personlige og profesjonelle utvikling.

Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis, 2. studieår, 5 studiepoeng

Intensjonen med emnet er at studentene opparbeider en forståelse for hvilken betydning egne verdier og livssyn kan ha i møte med mennesker som har ulike verdier og livssyn. Temaene knyttes opp mot studentenes praksis, veiledning og personlige og profesjonelle utvikling.

Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, 3. studieår, 15 studiepoeng

Emnet gir en innføring i kunnskapsteoretiske perspektiver og problemstillinger og åpner for videre refleksjoner om de vitenskapsteoretiske tradisjoner i helse- og sosialfag. Emnet presenterer grunnlag for kvantitative- og kvalitative forskningsdesign, forskningsmetoder og forskningsetikk.

Personlig og profesjonell utvikling, 3. studieår, 10 studiepoeng

I undervisningen rettes oppmerksomhet mot den resonans som oppstår i møte mellom den profesjonelles egne livserfaringer og klienters / brukeres fortellinger. Parallelt gjennomføres praksisrelaterte fagseminarer hvor temaer som maktforhold, etiske dilemmaer og relasjonelle mellommenneskelige temaer blir berørt. Studentene gjennomfører en studietur på 5 dager. Temaene knyttes opp mot studentenes praksis og veiledning.

Personlig og profesjonell utvikling, 4. studieår, 5 studiepoeng

Målsetting med emnet er fortsatt videreutvikling av praktiske og kliniske ferdigheter med vekt på allsidighet, sensitivitet og refleksjon over egen praksisutøvelse. Det vektlegges et ressursperspektiv som i denne sammenheng betyr å se etter og ta i bruk ressurser hos både den profesjonelle og hos klienter / brukere. Parallelt gjennomføres fagseminarer hvor temaer som syn på helse og sykdom i samfunnet og nyere forskning blir berørt og drøftet i en systemisk kontekst. Temaene knyttes opp mot studentenes praksis og veiledning.

Masteroppgave. 3. og 4. Studieår, 30 studiepoeng

Det gjennomføres prosjektplanseminar og studentene utformer prosjektplan for sin masteroppgave. Videre gjennomføres masteroppgaveseminar med fokus på forskningsmetoder, drøfting og ferdigstillelse av masteroppgaven. I det følgende gis en skjematisk oversikt over emnene.

Målgruppe

Målgruppene for studiet er profesjonsutøvere som arbeider med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, familier og grupper innen familievern, barnevern, nav, psykisk helsevern, rusfeltet, pedagogiske institusjoner og helseinstitusjoner, veiledning i ulike sammenhenger og personal- og organisasjonsarbeid.

Grunnlagsforståelsen er på metanivå og retningsgivende for de faglige tilnærmingene og praksisutøvelsen innenfor det systemiske fagområdet. Læringsutbyttene for studieretningene blir da på mange områder sammenfallende. Det som i hovedsak skiller studieretningene er kontekst, det vil si i hvilken sammenheng praksisutøvelsen foregår.

I praksis betyr dette at studentene får samme undervisning. Største delen av pensum er felles med noe fagspesifikt knyttet til hver studieretning. Det betyr videre at studentene tilegner seg kunnskap med utgangspunkt i et tverrprofesjonelt fagområde og læringsmiljø og utvikler ferdigheter knyttet til sin særegne praksis, veiledning og personlig og profesjonell utvikling. De utvikler kontekstuell kompetanse som kan anvendes innenfor mange ulike sammenhenger i ulike posisjoner og roller.

I det følgende beskrives overordnet læringsutbytte særskilt for hver studieretning.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Studieretning Systemisk praksis

Systemisk praksis omhandler ulike typer relasjons- kommunikasjons- og dialogarbeid som rådgivning, veiledning, gruppeledelse, støtte, tilrettelegging, pårørendearbeid, konfliktløsning og samarbeid på ulike nivåer.

Kunnskaper

Kandidaten

• har utdypet kunnskap innenfor systemisk praksis med spesialisert innsikt i fagets grunnlagsforståelse, verdigrunnlag og faglige tilnærminger
• har avansert kunnskap om å arbeide i ulike systemer og er bevisst maktforhold og strukturer som fremmer og hindrer utvikling og samarbeid
• har inngående kjennskap til fagområdets litteratur og forskning og kan orientere seg i denne, både nasjonalt og internasjonalt
• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, forskningsmetoder og forskningsetikk innen det systemiske fagfeltet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i studiets grunnlagsforståelse og innta en kritisk tilnærming med vekt på etikk, verdier og relasjoner i systemisk profesjonell praksis
• kan samarbeide og kommunisere med bevissthet omkring maktforhold, strukturer og diskurser i samfunnet som påvirker menneskers livssituasjon
• kan bidra til endrings- og utviklingsarbeid på avansert nivå innenfor ulike pedagogiske, helse- og sosial institusjoner og organisasjoner.
• kan arbeide selvstendig i komplekse sammenhenger med ulike problemstillinger med flere parter, nettverk og større systemer involvert
• kan utøve faglig skjønn og anvende kunnskaps- og erfaringsbaserte systemiske tilnærminger i møte med ulike samarbeidspartnere, familier og systemer.
• kan utøve systematisk og kritisk tilnærming til faglige problemstillinger og egne data
• kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve systemisk praksis på en reflektert, allsidig og innsiktsfull måte og ha utviklet høy grad av sensitivitet og selvrefleksivitet i møte med andre mennesker og systemer i utøvelsen av profesjonell praksis
• kan skape samhandling i samarbeidsrelasjoner med ulike teoretiske perspektiver.
• kan bidra til nytenkning, fagutvikling og forskning i samarbeid med ulike faggrupper, praksisfelt og brukere
• kan vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på avansert nivå
• kan gjennomføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i tråd med gjeldende lover, normer og retningslinjer

Studieretning Par- og familieterapi

Systemisk par- og familieterapi omhandler i hovedsak ulike typer terapeutisk relasjonskommunikasjons- og dialogarbeid i med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, foreldre, familier og grupper.

Kunnskaper

Kandidaten

• har utdypet kunnskap innenfor systemisk par- og familieterapi med spesialisert innsikt i fagets grunnlagsforståelse, verdigrunnlag og faglige tilnærminger
• har inngående kunnskap om sosiologiske perspektiver, familieteori og familieterapeutiske tilnærminger
• har avansert kunnskap om helsefremmende perspektiver i par- og familieterapi
• har inngående kjennskap til fagområdets litteratur og forskning og kan orientere seg i denne, både nasjonalt og internasjonalt
• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, forskningsmetoder og forskningsetikk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i familieterapiens grunnlagsforståelse og innta en kritisk tilnærming med vekt på etikk, verdier og relasjoner i profesjonell praksis
• kan anvende spesialisert kunnskap om barn og familier som en integrert del av et terapeutisk repertoar
• kan samarbeide og kommunisere med bevissthet omkring maktforhold, strukturer og diskurser i samfunnet som påvirker menneskers livssituasjon
• kan arbeide selvstendig i komplekse sammenhenger med ulike problemstillinger med en eller flere familiemedlemmer og nettverk involvert
• kan utøve faglig skjønn og anvende kunnskaps- og erfaringsbaserte tilnærminger i møte med par og familier
• kan benytte terapiekstern kunnskap inn i en systemisk terapeutisk kontekst
• kan utøve systematisk og kritisk tilnærming til faglige problemstillinger og egne data
• kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve par- og familieterapi på en reflektert, allsidig og innsiktsfull måte og ha utviklet høy grad av sensitivitet og selvrefleksivitet i møte med mennesker
• kan praktisere systemisk terapi i sammenhenger med ulike diskurser og kulturelle perspektiver
• kan kritisk vurdere og anvende ulike faglige tilnærminger i par- og familieterapi
• kan vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på avansert nivå
• kan bidra til nytenkning, fagutvikling og forskning i samarbeid med ulike faggrupper, praksisfelt og brukere
• kan gjennomføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i tråd med gjeldende lover, normer og retningslinjer

Undervisningen består av varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det faglige stoffet formidles gjennom forelesninger, selvstudium, loggføring, e-læring, arbeidskrav og student- og lærerstyrte seminarer. Det faglige stoffet blir belyst og bearbeidet ved hjelp av praktiske øvelser, rollespill, gruppearbeid og studentenes skriftliggjøring og refleksjoner knyttet til egen utvikling. Studiet inneholder nettstøttet veiledning og undervisning, samt at studentene gjennomfører 320 timer praksis og 320 timer veiledning fordelt over fire år. 112 timer av veiledningen foregår på samlingene i grupper. Det vil være fokus på personlige aspekters innflytelse på profesjonell praksis. Undervisningen er lagt opp slik at den innholdsmessig beveger seg mellom overordnede ideer og teori til metoder, praksis og refleksjon over egen rolle som profesjonell utøver. Gjennom ulike pedagogiske strukturer vil profesjonsetiske perspektiver fremheves, og studentene blir utfordret til å drøfte det som presenteres i undervisningen og eget daglige arbeid i et fagetisk perspektiv. Undervisningen foregår som felles undervisning i klasser, i ulike grupper som etableres over tid, og i arbeid med personlig og profesjonell utvikling. Noe av undervisningen vil foregå på engelsk.

Obligatoriske aktiviteter består av ulike typer arbeidskrav som loggføring og mappeskriving.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene og i undervisningsplanen.

All undervisning, praksis og veiledning er obligatorisk. Dette begrunnes i at undervisningen i all hovedsak er dialogisk, med gruppesamtaler, rollespill, øvelser og eksempler fra praksisfelt som en vesentlig del av undervisningen. Videre er relasjonelle prosesser i klassene over tid og mellom student og lærer vesentlig for utvikling av bevissthet og ferdigheter som kreves i begge studieretningene.

For å kunne framstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse og godkjente arbeidskrav. Det kreves 80 % tilstedeværelse i hvert emne for å kunne gjennomføre eksamen. Fravær utover 20 % må kompenseres etter avtale med faglærer..

Pensum utgjør ca. 9000 sider og består av både obligatorisk og studentvalgt pensum. Studentvalgt litteratur velges og refereres i litteraturlista til masteroppgaven. Deler av pensum er på engelsk.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid og det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingene består av eksamen, muntlige framlegg i grupper, klinisk muntlig eksamen, prosjektplan, mastergradsoppgave samt dokumentasjon av praksis og veiledning.

Vurderingsuttrykket i de ulike vurderingsformene er enten gradert karakter A- E for bestått, F for ikke bestått eller bestått /ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket på masteroppgaven er gradert karakter A-F.

Sensur foregår i henhold til gjeldende lovformuleringer og aktuelle retningslinjer.

Praksis og veiledning på praksis gjennomføres og dokumenteres i henhold til fastlagt antall timer. 80 % av praksis og veiledning må være gjennomført for at studenten kan gå opp til klinisk muntlig eksamen. De resterende timene må gjennomføres innen utsatt frist i høstsemesteret. Alle andre arbeidskrav må være godkjent før studentene kan avlegge eksamen. Studenten må bestå alle eksamener på ett studieår for å kunne gå opp til eksamen på neste studieår.

Studiet legger vekt på betydningen av globalisering og søker å integrere et multikulturelt perspektiv i studiet som helhet.

Det tilstrebes å ha kontakt med fagmiljøer utenfor Norge. Programområdet har flere partnerinstitusjoner og samarbeider om lærerutveksling, studentutveksling og utvikling av studieprogram. Internasjonalt samarbeid og utveksling bidrar til et internasjonalt perspektiv på faget, og styrker og utvider studentenes kompetanse og perspektiver.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere og opphold for internasjonale gjestelærere og studenter ved programområdet bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt. Det gir også mulighet for bruk av blant annet engelsk som undervisningsspråk og fagterminologi.

Studieprogrammet legger til rette for et mobilitetsvindu, det vil si at studenter skal kunne reise ut et semester og studere ved en høyere institusjon i utlandet. Et aktuelt mobilitetsvindu vil være å ta et semester med teoriundervisning, samt praksis og veiledning ved en annen høyskole eller universitet, og til sammen oppnå 15 studiepoeng. Dette er aktuelt på 1., 2. eller 3. studieår. Det vil på samme måte tilrettelegges for at engelsktalende studenter kan gjennomføre et semester ved studieprogrammet.

Studenter som ønsker utenlandsopphold i løpet av studiet kan søke om Erasmus+ stipend for å gjennomføre dette, under forutsetning av at utenlandsstudiet, inkludert praksis, gjennomføres på heltid.

Praksisomfang: 320 timer

Praksis og veiledning er gjennomgående obligatoriske aktiviteter i hele studieforløpet og beskrives innenfor de ulike emnene. Studentene gjennomfører praksis mellom samlingene på sine respektive praksissteder. Veiledning gjennomføres mellom og på samlingene.

Personlig og profesjonell utvikling (PPU) er også en gjennomgående undervisningsaktivitet i hele studieforløpet og gjennomføres mellom og på samlingene. I 1. og 2. studieår er PPU integrert i grunnlagsforståelse og faglige tilnærminger og beskrives innenfor disse emnene. I 3. og 4. studieår er PPU et selvstendige emne og beskrives under emnebeskrivelser.

Det overordnede målet for studiet er å bidra til at studentene utvikler seg til allsidige, sensitive og reflekterte praktikere. Intensjonen er at studentene prøver ut og bruker ulike teoretiske perspektiver og praksiser. Praksis, veiledning og PPU skal bidra til at studentene videreutvikler og utvider sine ferdigheter ved å integrere teori, metode, praktiske ferdigheter og personlig stil i samarbeid med godkjente veiledere. Det legges vekt på at studentene utvikler en refleksiv sensitivitet i møte med andre mennesker. Dette innebærer blant annet å se seg selv og egne bidrag i samspill med andre mennesker, være observant på egne og andres reaksjoner, og samtidig møte mennesker der de er på en måte som er hensiktsmessig og gir mening for dem det gjelder.

Praksis, veiledning og PPU omfatter:

320 timer praksis mellom samlingene

320 timer veiledning*

*208 timer av veiledningen tas mellom samlingene i veiledningsgrupper organisert av studentene selv. Veilederne er godkjent av VID og studentene betaler for denne veiledningen.

*112 timer av veiledningen skjer i grupper på samlingene og er inkludert i studieavgiften. Studentene deles inn i grupper ut fra valgt studieretning. Disse har til sammen 7 timer veiledning på hver samling i samme gruppe og med samme veileder.

Antall timer praksis og veiledning er jevnt fordelt gjennom hele studiet. Det vil si 40 timer praksis og 40 timer veiledning pr semester.

Praksis, veiledning og PPU omfatter følgende fire elementer:

Studentene er i relevant arbeidspraksis som samsvarer med valgt studieretning. Det betyr at studentene har en arbeidssituasjon hvor de kan arbeide med familier, enkeltpersoner og / eller systemer i terapi, veiledning og annen profesjonell samhandling med brukere. Dette kan skje på egen arbeidsplass eller ved hospitering. Praksis vil si en profesjonell virksomhet der studentene over tid er ansvarlig eller medansvarlig for å planlegge og utføre arbeid med utgangspunkt i presentert grunnlagsforståelse og faglige perspektiver og arbeidsmåter. Det skal gjøres video-opptak av et visst antall timer praksis til bruk i veiledning.

Veiledning bidrar til at studentene videreutvikler og utvider sine ferdigheter i praktisk arbeid ved å integrere teori, faglige perspektiver, praktiske ferdigheter og personlig stil i samarbeid med medstudenter og godkjente veiledere. Veiledningen fokuserer på samspillet mellom studenten, klient / brukere og sammenhengen praksis foregår innenfor. Veiledning består av prosess- og direkte veiledning. Prosessveiledning foregår i grupper og/eller individuelt og vil si at det gis veiledning på materiale studentene bringer med seg i form av fortellinger fra praksis. Dette kan organiseres og gjennomføres på ulike måter. Det anbefales at en vesentlig del av veiledningen foregår i gruppe. Direkte veiledning foregår individuelt eller i grupper og vil si at det gis veiledning på studentens egen praksis ved at veileder er til stede som co-terapeut i samtalerommet eller bak et speil og observerer praksis. Veileder kan også se praksis på film/dvd.

Studentene arbeider med sin personlige og profesjonelle utvikling. Intensjonen er å stimulere studentene til å utvikle sensitivitet og selvrefleksivitet overfor relasjonene de er en del av og hvordan forholde seg til den resonans fra egne livserfaringer som oppstår i møtet med klienter, brukere og samarbeidspartnere. Det legges vekt på å ha et ressurs- og mulighetsperspektiv. Det fokuseres på hvordan studenten kan ta seg selv i bruk i samhandling og samtaler med dem de møter i profesjonell praksis. Målet er å sette studentene i stand til å bli reflekterte praktikere og terapeuter med ferdigheter i å skape dialogiske prosesser.

Studentene arbeider med skriftliggjøring av refleksjoner knyttet til egen praksis, veiledning og PPU. Intensjonen er at studentene skal vise hvordan de anvender teori og begreper inn i sin praksis. Gjennom utvikling av sensitivitet og selvrefleksivitet i sin praksis skal de reflektere over sin egen progresjon.

Opptakskrav til studieprogrammet er bachelorgrad innenfor helse- og sosialfag (180 studiepoeng) eller annen tilsvarende utdanning på samme nivå. Søkere med annen profesjonsutdanning kan tas opp etter individuell vurdering. Det må i tillegg dokumenteres minst ett års relevant klient / brukerrettet yrkespraksis tilsvarende hel stilling etter fullført bachelorgrad. Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studentene må være i relevant praksis under studietiden. Høgskolen vil foreta en faglig vurdering før praksisstedet godkjennes. Dette skjer ved opptak.

Valg av studieretning Studieretning velges ved opptak. Valg av studieretning er knyttet til studentenes egen praksis i studietiden; det vil si at praksis må oppfylle krav til innhold i valgte studieretning.

Studentene må kunne oppfylle kravet om 320 timer praksis for å få den godkjent. Studentene kan endre valg av studieretning etter 1. studieår, men må fortsatt oppfylle kravet om 320 timers praksis.

Praksis som vil kunne være felles for studenter på begge studieretningene er ulike typer relasjons-, kommunikasjons- og dialogarbeid, konfliktarbeid, endrings- og utviklingsarbeid og tverrfaglig samarbeid.

Studieretning Systemisk praksis: Praksis foregår i ulike typer arbeid som rådgivning og veiledning, gruppeledelse, teamarbeid, nettverksarbeid, pedagogisk arbeid, kompetanseutvikling og ulike former for krisehåndtering, støttesamtaler, tilrettelegging, bistand- og pårørendearbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, foreldre, familier og grupper.

Studieretning Systemisk par- og familieterapi: Praksis foregår i terapi og terapeutisk arbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, foreldre, familier og grupper.