
Familieterapi og systemisk praksis
Videreutdanning, Samlingsbasert
- Høst
- Deltid
Jobber du med mennesker og ønsker å utvide din kompetanse på områder som par- og familieterapi, relasjonsarbeid, nettverksarbeid, veiledning eller krisehåndtering? Med en videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis vil du være godt rustet til å arbeide med å styrke familieenheter og relasjoner.
Har du en videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis og ønsker å ta en mastergrad, kan du søke om opptak til 3. og 4. studieår på master.
Velg campus:
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Studiepoeng
- 60
- Studielengde
- 2 år
- Støttes av lånekassen
- Ja
- Søknadsfrist
- 1. juli 2025
- Oppstart
- 1. september 2025
- Opptakskrav og poeng
- Se kravene
- Pris per semester
- NOK 21049 (Prisdetaljer)
Velkommen til studiestart 2025!
VID Oslo
Første studiedag på Videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis er 1.september, kl 10:00, på VID Oslo. Dagen avsluttes kl. 16:00.
Du vil bli kjent med lærere og studenter, og vi har en felles lunsj. Ta med deg egen matpakke, eller kjøp i kantina. Vi avslutter dagen med undervisning i Grunnlagsforståelse del 1; begynnelsen på en ny forståelse. Ta med noe å notere på.
Vi gleder oss til å møte deg – velkommen!
VID Stavanger
Første studiedag på Videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis på VID Stavanger er mandag 25. august kl 10.00. Undervisningen denne dagen og resten av uken vil foregå på Campus VID Stavanger.
Du vil bli kjent med lærere og studenter, og vi har en felles lunsj. Ta med deg egen matpakke, eller kjøp i kantina. Vi avslutter dagen med undervisning i Grunnlagsforståelse del 1; begynnelsen på en ny forståelse. Dagene denne uken avsluttes kl 16.00.
Øvrig program for uken vil være tilgjengelig på Canvas.
Ta med noe å notere på.
Vi gleder oss til å møte deg – velkommen!
Opptakskrav og poeng
- Bachelorgrad i helse- og sosialfag. Tilsvarende utdanningsløp blir vurdert.
- To års klient-/ brukerrettet yrkespraksis i hel stilling etter endt bachelor. Deltidsstillinger vil regnes om til heltid.
- Søker skal være i relevant praksis i studietiden og fylle ut vedlegget for praksis.
Du har også mulighet til å søke på grunnlag av realkompetanse.
Hvis du har fullført videreutdanningen i familieterapi og systemisk praksis (60 studiepoeng), kan du søke om plass fra og med 3. studieår på masterprogrammet (studieprogram MAFAM 4005). Last opp vitnemål fra fullført videreutdanning, vedleggsskjema for 3. og 4. stdieår, og arbeidsattest som viser at du er i nåværende arbeid. Vedleggsskjema finner du lenger ned på siden. Søk opptak til 3. studieår her.
Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).
Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak. Les bestemmelsene her.
Poenggrense:
Suppleringsopptak 2024: Alle kvalifiserte fikk tibud om studieplass.
Dokumentasjonskrav:
Du skal laste opp:
- Vitnemål fra bachelorgrad
- Vedlegg for familieterapi og systemisk praksis, som er en avtale mellom søker og arbeidsgiver som beskriver arbeidsoppgaver og valg av studieretning. Vedlegget finner du lenger ned på siden.
- Signert arbeidsattest(er) som inneholder fra dato og til dato, hvor du har jobbet og stillingsprosent.
CV og arbeidsavtaler/-kontrakter godkjennes ikke som dokumentasjon på arbeidspraksis.
Vedleggsskjema til søknad
Hvem er studiet for?
Videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis er for deg arbeider med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, familier og grupper innen familievern, barnevern, nav, psykisk helsevern, rusfeltet, pedagogiske institusjoner og helseinstitusjoner, veiledning i ulike sammenhenger og personal- og organisasjonsarbeid, og søker mer kunnskap innen arbeid med å styrke familieenheter og relasjoner.
Hvordan er studiet lagt opp?
Videreutdanningen er på deltid og undervisningen er samlingsbasert. All undervisning er obligatorisk. Mellom samlingene arbeider studentene med praksis, veiledning, skriftlige arbeidskrav og pensum. Studiet går over 2 år med to samlinger per semester, og totalt åtte samlinger.
To studieretninger – hvilken passer meg best og hva betyr valg av studieretning for meg?
Når du søker om opptak, må du velge en av to studieretninger: systemisk praksis eller par- og familieterapi. Valg av studieretning er basert på yrkespraksisen (arbeidstilknytningen) studenten søker opptak med, og det er som hovedregel der studentene gjennomfører praksis i studietiden. Praksis kan også gjennomføres ved hospitering. Praksis vil si en profesjonell virksomhet der studentene over tid er ansvarlig eller medansvarlig for å planlegge og utføre arbeid med utgangspunkt i presentert grunnlagsforståelse og faglige tilnærminger. Studentene gjennomfører 160 timer praksis mellom samlingene på sine respektive praksissteder. Antall timer praksis er jevnt fordelt gjennom hele studiet, med 40 timer praksis per semester.
Studieretning systemisk praksis: Praksis foregår i ulike typer arbeid som rådgivning og veiledning, gruppeledelse, teamarbeid, nettverksarbeid, organisasjonsarbeid, pedagogisk arbeid, kompetanseutvikling og ulike former for krisehåndtering, støttesamtaler, tilrettelegging, bistand- og pårørendearbeid, med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, foreldre, familier og grupper.
Studieretning par- og familieterapi: Praksis foregår i terapi og terapeutisk arbeid med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, foreldre, familier og grupper.
For videreutdanningsstudenter vil studieretningen komme fram på kompetansebeviset og på vitnemålet og for de som tar masterutdanningen. Det som i hovedsak skiller studieretningene er kontekst, det vil si i hvilken sammenheng praksisutøvelsen foregår. For gjennomføringen av studiet betyr valg av studieretning:
- Praksiskravet på 80 timer pr. studieår må gjennomføres i tråd med kravene til den valgte studieretningen.
- Studentene blir delt i VID-veiledningsgrupper (veiledning som foregår på samlingene) og litteraturgrupper på bakgrunn av valgt studieretning.
- Noe av pensum vil være spesifisert til den enkelte studieretning.
- Det er felles teoriundervisning for de to studieretningene.
For studenter som fullfører masterstudiet gir de to studieretningene ulike sertifiseringsmuligheter, i henhold til Norsk forening for familieterapi (NFFT) sin sertifiseringsordning, vedtatt i 2023:
- Sertifisert systemisk veileder (gjelder for de som har gjennomført studieretning systemisk praksis
- Sertifisert familieterapeut (gjelder for de som har gjennomført studieretning par- og familieterapi)
- Sertifisert spesialist i klinisk familieterapi (gjelder for de som har gjennomført studieretning par- og familieterapi og som har følgende utdanning/kvalifisering.
- FO- godkjent klinisk sosionom, barnevernspedagog og vernepleier,
- NSF godkjent klinisk spesialitet i helsepsykiatrisk sykepleie
- Lege med spesialitet i psykiatri
- Psykologspesialist – klinisk familiepsykologi
Se www.nfft.no for mer informasjon om sertifiseringsordningen.
Se studieplanen for læringsutbyttebeskrivelser for studieretningene.
Når er samlingsukene for studieåret 2025/2026?
Høst 2025
1. studieår VUFAM25
Oslo: Uke 36 og 45
Stavanger: Uke 35 og 43
2. studieår VUFAM24
Oslo: Uke 37 og 46
Stavanger: Uke 36 og 44
Vår 2026
1. studieår VUFAM25
Oslo: Uke 4 og 17
Stavanger: Uke 3 og 16
2. studieår VUFAM24
Oslo: Uke 5 og 19
Stavanger: Uke 4 og 17
Hva koster studiet?
Kostnader til studiene består av semesteravgift, kopiavgift/studentråd, studieavgift og administrasjonsgebyr, kostnader til pensum på ca. 5500 kr per studieår og utgifter til veiledning. For mer informasjon om utgifter til veiledning, se Utfyllende bestemmelser for master og videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis. Utgifter til reise og opphold under studiesamlinger kommer i tillegg.
Hva lærer jeg på studiet?
Gjennom arbeid i studiet skal studenten blant annet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjør at studentene etter endt utdanning har følgende som nevnt under hver studieretning.
Hvordan er praksisdelen av studiet lagt opp?
Studentene er i relevant arbeidspraksis som samsvarer med valgt studieretning. Det betyr at studentene har en arbeidssituasjon hvor de kan arbeide med familier, enkeltpersoner og / eller systemer i terapi og samhandling. Dette kan skje på egen arbeidsplass eller ved hospitering.
Praksis vil si en profesjonell virksomhet der studentene over tid er ansvarlig eller medansvarlig for å planlegge og utføre arbeid med utgangspunkt i presentert grunnlagsforståelse og faglige tilnærminger.
Studentene gjennomfører 160 timer praksis mellom samlingene på sine respektive praksissteder. Antall timer praksis er jevnt fordelt gjennom hele studiet, med 40 timer praksis per semester.
Hva vil jeg kunne jobbe med etter fullført videreutdanning?
Studiet kvalifiserer til stillinger innenfor barnevern, familievern, psykisk helsevern, NAV, pedagogiske institusjoner og helseinstitusjoner som krever kompetanse på høyere grads nivå. Det omfatter stillinger der hovedarbeidsoppgaver er terapeutisk arbeid med barn, unge, enkeltpersoner, par og familier samt stillinger knyttet til veiledning, personal og organisasjonsarbeid, veiledning av profesjonsutøvere og deltakelse i tverrprofesjonelt samarbeid.
Kvalifiserer jeg til master i familieterapi og systemisk praksis med fullført videreutdanning?
Ja, fullført videreutdanning gir mulighet for innpass for de to første årene av master, fordi emnene inngår i masterprogrammets første del.. Du kan søke opptak til 3. studieår på masterprogrammet i familieterapi og systemisk praksis. Valg av studieretning følger de samme kriteriene som for masterprogrammet.
For å søke masterpåbygg klikker du knappen "Søk opptak" og velger Masterpåbygg og ønsket studieretning i Søknadsweb.