Sosialt arbeid

Spørsmål og svar

• Hvor kan sosionomer jobbe?

  Sosialt arbeid er et praktisk yrke og en akademisk disiplin. Bachelor i sosialt arbeid er et studium som gir profesjonstittelen sosionom.

  Sosionomer har stillinger innenfor NAV, barneverntjeneste, helse- og omsorgstjenester, rusomsorg, psykisk helsevern, skole, sykehus, familievern, kriminalomsorg, arbeid- og integreringstiltak, og i frivillige organisasjoner. I tillegg til direkte arbeid med mennesker, arbeider sosionomer med politisk påvirkning, forskning, tjenesteutvikling, samfunnsarbeid, undervisning, administrasjon og ledelse.

• Målet med studiet sosialt arbeid

  Å være sosionom handler om å forebygge, begrense eller løse sosiale problemer og bedre menneskers levekår og livskvalitet. Målet med studiet er å utdanne kunnskapsrike og handlekraftige sosionomer som kan bistå barn, unge, voksne og eldre som befinner seg i utsatte eller sårbare livssituasjoner. I studiet vektlegges tverrfaglig og tverretatlig samarbeid - en kompetanse som er nødvendig for å kunne tilby helhetlige, individuelt tilpassede og koordinerte tjenester.

• Hvordan jobber en sosionom?

  Sosionomer jobber med å bistå enkeltpersoner og grupper som befinner seg i vanskelige livssituasjoner og med endring av forhold i samfunnet som skaper sosial ulikhet. Sosialt arbeid har dermed et dobbelt mandat. Dette doble mandatet fordrer kunnskap om politiske, økonomiske og juridiske rammebetingelser på den ene siden og kunnskap om mennesker og sosiale problemer på den andre. Studiet integrerer temaer fra psykologi, sosiologi, etikk, jus, sosialpolitikk, vitenskapsteori og forskningsmetoder. Verdibevissthet, livsløpsperspektiv, myndiggjøring og medvirkning utgjør studiets profil ved VID, og tematiseres på ulike måter gjennom studiet.

• Teori, samhandling, praksis og feltarbeid

  Studiet bygger på en forståelse av læring som en aktiv prosess som utfolder seg i samhandling med andre mennesker. Studiet har derfor varierte undervisnings- og læringsformer med fokus på egenaktivitet og deltakelse for å styrke læringsprosessen. Innenfor ulike emner arbeides det med ferdighetstrening i både lærerstyrte og studentstyrte grupper. Praksis og feltarbeid utgjør omkring en fjerdedel av studiet. I praksisperiodene får du mulighet til å omsette teoretisk kunnskap i praktisk handling.

• Hvordan er studiet organisert?

  Heltidsutdanningen går over 3 år. Deler av undervisningen og studentaktiviteter er obligatorisk.

• Hvorfor velge sosialt arbeid ved VID?
  • En studieinstitusjon med lang og bred erfaring i å drive studiet.

  • Et tilbud med tett oppfølging av studenter.

  • Tilgang til gode og relevante praksisplasser.

  • Mulighet for praksis og teoristudier i utlandet.

  • Et godt studiemiljø og fokus på studentdemokrati.

  • Et studie med en sentral beliggenhet.

• Praksis i to perioder

  Studiet har to praksisperioder. Den første praksisperioden utgjør til sammen to uker og gjennomføres som frivillig i frivillig sektor. Den andre praksisperioden går over 18 uker og gjennomføres i offentlig, privat eller frivillig sektor i rollen som profesjonell. Det er mulig å gjennomføre praksis i utlandet.

  Les om Praksisstudier i bachelor i sosialt arbeid ved VID Oslo

• Videre studiemuligheter i sosialfag

  Du kan studere videre på mastergradsnivå eller velge en av de mange videreutdanningene innenfor feltet. Fakultet for sosialvitenskap tilbyr master i sosialt arbeid, barnevern og barnevernsarbeid, samt familieterapi. Studiene gir mulighet til fordypning både gjennom fordypningsoppgaver og arbeid med masteroppgave. Masteroppgaven kan gjerne bygge videre på tema fra bacheloroppgaven. Deler av videreutdanninger kan på noen masterstudier bygges inn i masterutdanningene.

• Pedagogiske ressurser for sosialt arbeid

  Pedagogiske ressurser som brukes i forbindelse med praksis, praksisoppgaver og for veiledere.

  • Informasjon om mappe som arbeids- og eksamensform. En mappe er en samling av faglige arbeider gjort over en lengre periode. Dette er et informasjonsskriv om mappe som arbeidsform og eksamensform.
  • Kritisk refleksjon. Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse av at det eksisterer ulike former for kunnskap og at vi gjennom refleksjon kan bli mer bevisst på hvilken kunnskap vi bygger på og hvordan den påvirker hvordan vi handler.
  • Tilbakemelding til medstudent. Informasjon og tips til det å gi og få respons på arbeidskrav fra medstudent.