Studieplan Sosialt arbeid

Bachelor i sosialt arbeid er et studium som kvalifiserer til profesjonstittelen sosionom. Sosialt arbeid er et praktisk yrke og en akademisk disiplin.

Samfunnet preges av endringer både nasjonalt og globalt. Endringene drives fram av ulike politiske, økonomiske og sosiale interesser, og påvirker livsvilkårene til ulike grupper. Velferdspolitiske mål og prioriteringer påvirker tjenester og ytelser som har til hensikt å utjevne forskjeller og kompensere for uheldige konsekvenser av samfunnsutviklingen.

Sosialt arbeid retter seg mot individer, familier, grupper, organisasjons- og samfunnsnivå, og har til hensikt å forebygge, begrense eller løse sosiale problemer for å bedre menneskers livskvalitet og levekår. Utdanningen gir kompetanse til å utøve sosialt arbeid i offentlige, private og ideelle organisasjoner, og retter seg mot mennesker i alle aldre i alle faser av livet. Faget bygger på humanistiske og demokratiske verdier. Menneskerettigheter og yrkesetikken er sentralt i profesjonsutøvelsen.

Sosionomer skal bistå både enkeltpersoner og grupper ved å fremme deres interesser, og samtidig bidra til å endre strukturer som skaper eller opprettholder sosial ulikhet. Dette doble mandatet fordrer solid kunnskap om politiske, økonomiske og juridiske rammebetingelser på den ene siden og kunnskap om og arbeid med sosiale problemer på den andre. Bachelor i sosialt arbeid ved VID gir kompetanse til å påvirke rammebetingelser og til å utøve sosialt arbeid i et bredt fagfelt. Diakonhjemmet høgskole har drevet sosionomutdanning siden 1968. I dag er utdanningen en del av VID vitenskapelige høgskole. VID viderefører ambisjonen om å utdanne sosionomer med relevant og fremtidsrettet kunnskap til sentrale og viktige posisjoner i samfunnet. For å oppnå dette, vektlegges nyere forskning i kombinasjon med erfarings- og brukerkunnskap i utdanningen. VID ønsker å utdanne sosionomer som evner å håndtere kompleksiteten i fagfeltet, og som kan lede og koordinere samarbeid på tvers av fag, profesjoner og tjenestenivåer.

VIDs virksomhet bygger på verdiene helhetlig menneskesyn, solidarisk engasjement og fremtidsrettet kunnskap. Dette er verdier som er sentrale innenfor sosialt arbeid som fag og profesjon. I utdanningen kommer dette til uttrykk blant annet gjennom yrkesetiske prinsipper som solidaritet, likeverd og sosial rettferdighet. Sosionomutdanningen ved VID har valgt tre tematiske områder som vektlegges spesielt, og som kommer til uttrykk på ulike måter gjennom studieløpet. Disse områdene er: Verdibevissthet, livsløpsperspektiv og medvirkning/myndiggjøring.

Verdibevissthet

Sosialt arbeid skjer ofte i møte med mennesker som befinner seg i vanskelige eller sårbare livssituasjoner. Slike situasjoner kan utfordre menneskers håp, tro og verdier. Sensitivitet, ydmykhet og forståelse for andres holdninger, handlinger og personlige preferanser kan være avgjørende for å skape tillit og etablere gode arbeidsallianser. Arbeid med livssyn, menneskesyn, verdisyn og etikk i en fagpersonlig og samfunnsmessig sammenheng vektlegges derfor gjennom hele studieløpet. I utdanningen blir studentene utfordret til å reflektere over verdiers betydning i mellommenneskelige relasjoner og hvilke faktorer som er viktig for menneskers motivasjon, mestring, trivsel og livskvalitet.

Livsløpsperspektiv

I et livsløpsperspektiv legges det vekt på overganger mellom ulike livsfaser og samspillet mellom viktige faktorer i menneskers liv over tid. Et livsløpsperspektiv handler om å ta hensyn til at mennesker lever og utvikler seg i en sosial sammenheng som både innbefatter relasjoner og samspill med omgivelsene i nåtid, erfaringer fra fortiden og forventninger til fremtiden. I sosialt arbeids praksis betyr det å anerkjenne menneskers erfaringer gjennom tid og mellom steder, og en forståelse for at erfaringene kan ha betydning for situasjonen her og nå. I utdanningen vektlegges kunnskap menneskers livsløp, og hvordan livsløpsperspektivet får konsekvenser for faglig forståelse og utøvelsen av faget.

Medvirkning og myndiggjøring

Ved å fremme medvirkning og myndiggjøring anerkjennes det at alle mennesker har iboende ressurser som kan mobiliseres. Et grunnleggende premiss for en slik forståelse er at mennesker er eksperter i egne liv, og at deres erfaringer og opplevelser utgjør en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for sosialt arbeids praksis. I utdanningen vektlegges kunnskap og ferdigheter som fremmer makt, innflytelse og deltakelse både på individ-, familie-, gruppe- og samfunnsnivå. Studentene får mulighet til å oppøve en særlig bevissthet om og forståelse for når og hvordan ressurser kan mobiliseres.

Studiet er utformet i tråd med bestemmelser i forskrift 6. september 2017 nr.1353 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger, forskrift 15. mars 2019 nr. 409 om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning, lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høgskoler og forskrift 4. juni 2024 nr.1483 om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole.

Studiet skal ha en oppbygning som bidrar til progresjon for begge studieløpene. Første studieår er i hovedsak et år med innføring i rammer og problemområder for sosialt arbeid. Andre studieår gir studentene mer inngående kunnskap om spesifikke fagområder og metodiske tilnærminger i sosialt arbeid. Det tredje studieåret gir studentene anledning til å tilegne seg mer avansert kunnskap og til å fordype seg.

For flere av emnene er det lagt inn progresjonskrav i emnebeskrivelsen. For å starte i et emne med progresjonskrav må progresjonskravet være oppfylt. Utdanningen avsluttes med en bacheloroppgave tilsvarende 20 studiepoeng.

Arbeids-, yrkes- og studiemuligheter etter endt utdanning

Sosionomer har stillinger innenfor NAV, barneverntjeneste, helse- og omsorgstjenester, rusomsorg, psykisk helsevern, skole, sykehus, familievern, kriminalomsorg, arbeid- og integreringstiltak, og i frivillige organisasjoner. I tillegg til direkte arbeid med mennesker, arbeider sosionomer med politisk påvirkning, forskning, tjenesteutvikling, samfunnsarbeid, undervisning, administrasjon og ledelse.

Bachelorgraden gir mulighet for videre studier på mastergradsnivå og en rekke videreutdanninger. Fakultetet tilbyr master i sosialt arbeid, barnevern, barnevernsarbeid og familieterapi. Masterstudiet i sosialt arbeid ved VID har sosialt arbeid i partnerskap som profil. Studentene kan fordype seg i ulike temaområder både gjennom fordypningsemner og i arbeid med masteroppgaven. Masteroppgaven kan gjerne bygge videre på tema fra bacheloroppgaven. VID har Ph.d.-program i diakoni, verdier og profesjonell praksis og i teologi og religion.

Målgruppe

Studiet retter seg mot alle som ønsker å bli sosionom og utøve profesjonelt sosialt arbeid nasjonalt eller internasjonalt.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 1. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har bred kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag, historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet og hvordan sosialt arbeid kan bidra til å forebygge, redusere og løse sosiale problemer
• har bred kunnskap om sosiale problemer på individ, gruppe og samfunnsnivå og hvordan strukturer i samfunnet og velferdspolitiske mål og virkemidler har betydning for levekår, deltakelse og sosial ulikhet
• har bred kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe og samfunnsnivå
• har bred kunnskap om omsorgskompetanse og omsorgssvikt og betingelser for menneskers utvikling, mestring, ressurser og medvirkning i ulike livsfaser
• har kunnskap om juridisk metode, forvaltningsmessige prinsipper, aktuelle lover, menneskerettigheter, sentrale konvensjoner, og urfolks rettigheter og status
• har kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode, vitenskapsteoretiske posisjoner og prinsipper for vurdering av vitenskapelig kvalitet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap og metodiske tilnærminger for kartlegging, analyse og dokumentasjon i arbeid med barn, unge, voksne og eldre på individ, gruppe- og samfunnsnivå.
• kan anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i systematisk endringsarbeid og kan veilede brukere, pasienter og pårørende i lærings-, mestringsog endringsprosesser.
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og ulike former for kunnskap, og fremstille dette både muntlig og skriftlig.
• kan anvende rettsregler, opplyse om rettigheter og plikter og utøve juridisk og sosialfaglig skjønn i møte med enkeltpersoner, familier og grupper.
• kan reflektere kritisk over egen og andres fagutøvelse i møte med mennesker i sårbare livssituasjoner, og kan justere egen praksis gjennom veiledning.
• kan arbeide kunnskapsbasert og foreta faglige vurderinger og avgjørelser i samarbeid med enkeltpersoner, grupper, familier og samarbeidspartnere.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i menneskesyn, verdier og etiske teorier i sosialt arbeid, og kan håndtere etiske dilemma i profesjonsutøvelsen.
• har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser, og kan reflektere over egen profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav.
• har innsikt i maktstrukturer og maktutøvelse i samfunnet, og kan fremme praksiser som bidrar til et mer inkluderende samfunn.
• kan planlegge, gjennomføre, koordinere og lede tverrfaglige samarbeidsprosesser i sosialt arbeid
• kjenner til og kan bidra i nytenkning, endrings- og innovasjonsprosesser i sosialt arbeid.
• har innsikt i betydningen av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.

Studiet har varierte arbeids- og undervisningsformer. Det veksles mellom seminarer, feltarbeid, prosjektarbeid, fremlegg, gruppearbeid, ferdighetstrening, forelesninger, praksisstudier, e-læring, rollespill, loggføring, selvstudier og arbeidskrav.

Studiet legger vekt på studentaktive læringsformer. Det bygger på en forståelse av læring som en aktiv konstruksjonsprosess i samspill med andre mennesker. Kunnskap er ikke noe som kun skjer via formidling fra lærer til student, men skjer gjennom sosial samhandling i en kulturell kontekst. Læring forstås som en sosial prosess hvor studentene aktivt deltar i å utvikle ny kunnskap gjennom å utfordre og utfylle hverandre. Studenter har ulike erfaringer og gjennom studiet arbeides det med at studenter blir bevisst på egne erfaringer og kompetanse samt bygger videre på tidligere erfaringer.

Det er lagt opp til tverrprofesjonell samarbeidslæring i studiet. Det betyr at noen arbeids- og undervisningsformer er felles med andre profesjonsutdanninger. Emnet Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis inngår i alle profesjonsutdanningene ved VID.

Deler av undervisningen er obligatorisk. Hvor mye som er obligatorisk undervisning vil variere fra emne til emne og vil fremkomme av undervisningsplanen i det enkelte emne. I emner med obligatorisk undervisning er kravet minimum 75 % tilstedeværelse. I emnene Sosialt arbeid i frivillig sektor og Profesjonsutøvelse i sosialt arbeid er kravet 90 % tilstedeværelse i de ukene studentene er ute i praksis.

Studieprogresjon

Ved ordinær studieprogresjon skal emnene tas i den rekkefølgen som er angitt i denne studieplanen.

Studenter med funksjonsnedsettelser eller særskilte behov som ikke kan følge ordinær studieprogresjon kan søke om tilrettelegging av studiet i henhold til universitets- og høyskoleloven. Tilretteleggingen må ikke innebære en uforholdsmessig byrde for institusjonen, eller føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i emnet.

Noen emner har faglige progresjonskrav som ikke kan fravikes. Ved individuell tilrettelegging må de faglige progresjonskravene i hvert enkelt emne tas hensyn til.

Mappe som arbeids- og eksamensform

Studiet anvender mappe som arbeids- og eksamensform. Det innebærer en vektlegging av at arbeidet i emnene skal henge sammen med vurderingsordningene. Mappe er en læringsform som fordrer stor grad av egenaktivitet. Gjennom hele studiet arbeider studentene med oppgaver (arbeidskrav), som de får ulike former for tilbakemelding på. Arbeidskravene kan være av ulike genre og er obligatoriske. Alle arbeidene utgjør studentenes arbeidsmappe, og de må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Læringsgrupper for ferdighetstrening og fagpersonlig utvikling

Sosialt arbeid er både et akademisk fag og en praksisorientert utdanning med profesjonsspesifikke arbeidsmåter. I tillegg til kunnskap, trenger sosionomer ferdigheter og konkrete metodiske tilnærminger i utøvelsen av faget. Sentrale ferdigheter er blant annet kommunikasjon, faglig og etisk dømmekraft, samhandling og samarbeid, koordinering og ledelse. Utvikling av slike ferdigheter krever trening over tid. I studiet foregår denne treningen i læringsgrupper. Læringsgruppene er langsgående i studieløpet og har til hensikt å styrke studentenes fagpersonlige utvikling, yrkesidentitet og handlingskompetanse.

Det er utviklet et eget pedagogisk opplegg for læringsgruppene som vil bli presentert for studentene i starten av hvert emne. Aktiviteten i læringsgruppene tar utgangpunkt i emnenes læringsutbyttebeskrivelser. Det legges særlig vekt på læringsutbytter som omhandler ferdigheter og generell kompetanse. Det er lagt opp til ulike aktiviteter som blant annet refleksjon, simulering, rollespill, fremlegg og trening av ferdigheter som er relevant for utøvelsen av sosialt arbeid. Læringsgruppene skal bidra til å skape sammenheng og progresjon gjennom studieløpet.

Læringsgruppene gir studentene erfaring med grupper som arbeidsform og ressurs, og trening i å forstå og håndtere gruppeprosesser.

Deltagelse i læringsgruppene er obligatorisk.

Studiet har varierte vurderingsformer. Vurderingsformene tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene og studentenes arbeid i det enkelte emne. Arbeidsmappene inngår som en viktig del av studentenes læringsprosess frem mot eksamen.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 12. desember 2016 nr. 1595 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Eksamen har til hensikt å prøve studentene i læringsutbyttene som gjelder for emnet, og skal sikre at studentene holder et tilfredsstillende faglig nivå. Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Alle vurderinger fremkommer på vitnemålet. Hvert emne har sin vurderingsform som er nærmere beskrevet under det enkelte emne

Globalisering og internasjonalisering preger dagens samfunnsutvikling og fører til endret behov for kompetanse i sosialt arbeid. Studenter som tas opp på bachelorstudiet skal kunne reise ut og studere ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner. Studenter må også påregne at deler av undervisningen vil foregå på engelsk, og at deler av pensum er på engelsk.

Fakultet for sosialvitenskap har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor sosialt arbeids fagfelt i et internasjonalt perspektiv.

Et aktuelt mobilitetsvindu for heltidsstudentene er i 4.og 5. semester. I mobilitetsvinduene er det mulig å gjennomføre teoretiske fag og/eller praksisstudier tilsvarende 30 studiepoeng per semester. For heltidsstudenter er det mulig å ha et utenlandsopphold i to etterfølgende semestre. Det betyr et sammenhengende utenlandsopphold på inntil 60 studiepoeng.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere og opphold for internasjonale gjestelærere ved fakultetet bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt, samt mulighet for bruk av engelsk som fagterminologi og undervisningsspråk.

Innreisende studenter, som kan følge norsk som undervisningsspråk, kan søke om opptak til enkeltemner etter denne studieplanen.

Praksisstudier har et omfang på til sammen 24 uker. I første semester gjennomfører studentene et feltarbeid. I andre semester har studentene en praksisperiode som frivillig i frivillig sektor. I fjerde semester i heltidsløpet har studentene en lengre praksisperiode på 18 uker. I denne praksisperioden er studentene ute i praksis i offentlig, privat eller frivillig sektor i en profesjonell rolle. I femte semester i heltidsløpet gjennomfører studentene et prosjektarbeid.

I praksisstudier får studentene mulighet til å være i yrkessituasjoner hvor de blant annet får erfaring med å etablere kontakt, utrede/undersøke, vurdere og fatte beslutninger i samarbeid med de som oppsøker hjelp. Studentene får dessuten mulighet til å delta i samarbeidsmøter og derigjennom kjennskap til tverrfaglig samarbeid på individ- og tjenestenivå. I praksisstudiene får studentene veiledning underveis, enten fra faglærer ved høgskolen eller fra kvalifisert veileder i praksisfeltet.