Studieplan Barnevern og barnevernsarbeid

Masterstudiet i barnevernsarbeid skal bidra til analytisk, kritisk og praktisk kompetanse for arbeid i barnevernet og andre arenaer der sosialarbeidere møter barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

Masterstudiet er del av VIDs lange tradisjon med å tilby utdanning innenfor sosialt arbeids fagfelt. Studiet bygger på VIDs verdigrunnlag med et helhetlig menneskesyn, solidarisk engasjement og fremtidsrettet kunnskap. Utdanningen er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid.

Masterstudiet i barnevernsarbeid har en todelt profil som for det første handler om en forståelse av barnevernfeltet og for det andre bygger det videre på sosialfaglige bachelorutdanningers kompetanse i barnevernfeltet.

Sosialt arbeid har en grunnleggende forståelse av betydningen å se «personen i situasjonen». Mennesker kan ikke ses isolert fra sine omgivelser og relasjonelt arbeid er sentralt for å bistå barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

Masterstudiet i barnevernsarbeid er basert på en sosialøkologisk forståelse. Det innebærer en tenkning om at menneskers liv inngår i sosiale relasjoner og strukturelle sammenhenger som gjensidig påvirker hverandre gjennom et livsløp. Familiens levekår og nettverk er viktige for å forstå familiens helhetlige situasjon og hvordan foreldre kan legge til rette for barns omsorgsbetingelser og påvirker hva som kan bidra til endring der det er behov for det. Som en del av en sosialøkologisk forståelse er en bevissthet om eget ståsted som profesjonsutøver, barnevernets diskurser og organisering samt politisk føringer viktig for å gi en helhetlig forståelse av barnevernets arbeid. Masterstudiets profil er også preget av en forståelse av at problematikken i barnevernet ofte kjennetegnes av komplekse problemer. Det er problemer der det ikke en klar definisjon av hva problemet er eller hva som er løsningen. Problemene er sammenvevd og vanskelig å dele opp, og de involverer gjerne flere personer, tjenester og sektorer. I møte med disse problemene er det nødvendig med en faglig skjønnsutøvelse som bygger på et sammensatt kunnskapsgrunnlag. I masterstudiet legges det vekt på arbeid med å bygge kritisk faglig analytisk kompetanse og kompetanse i å gjøre grundige vurderinger og gi gode faglige begrunnelser basert på en kunnskapsforståelse der både forskning, erfaring og brukernes kunnskap trekkes inn.

Den sosialøkologiske profilen er gjennomgående både med hensyn til innhold i enkeltemner og valg av emner.

Emnene Helhetlig barnevernsarbeid, , Forståelse og vurdering av barn- og unges omsorgssituasjon og Relasjonsarbeid i barnevernkontekster tematiserer barnevernets arbeid i ulike systemer og samspill mellom ulike systemer.

Barnevernet arbeider innenfor juridiske rammer og et godt juridisk grunnlag er en forutsetning for et forsvarlig barnevernsarbeid. Juridisk tematikk er derfor både lagt til et eget emne, men også integrert i andre emner og vil blant annet prøves gjennom en nasjonal deleksamen i juss.

Ansatte i barnevernet står overfor store utfordringer og må være del av en kontinuerlig utvikling både, på fag- og på tjenestenivå. Aktiv deltagelse i innovasjonsprosesser og faglige utviklingsprosjekter er derfor sentral kompetanse ansatte bør ha og studiet har derfor et eget emne; innovasjon og tjenesteutvikling i barnevernet.

Masterstudiet gir mulighet for at studentene kan velge fordypningsområder ut fra egen interesse og kunnskapsbehov. Emner tilsvarende 20 studiepoeng kan velges blant valgfrie fordypningsemner på studiet, fra master i sosialt arbeid, andre mastertilbud ved VID eller enkeltemner fra andre høgskoler med relevans for studiet. Det er også mulig å ta emner på internasjonale partnerinstitusjoner. Fordypningsemnene knyttet til studiet er felles med master i barnevern. Det er Oppfølging av barn og foreldre etter omsorgsovertakelse, Ettervern,skriftlighet og dokumentasjon i sosialt arbeid, seksualitet, seksuell helse og barnevern, samt barn, unge og straffegjennomføring.

Arbeidet med emnene Vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk og Masteroppgaven vil gi mulighet for faglig fordypning innenfor et område studentene har særlig interesse for og kompetanse i å gjennomføre forskningsprosjekter.

Praksis utvikles gjennom møter mellom brukere og de som arbeider i førstelinjen samt ut ifra politiske og ressursmessige rammebetingelser. I studiet vektlegges praksisnær undervisning og forskning som kan bidra til videreutvikling av kritiske fagpersoner og lærende organisasjoner. Eksempelvis kan undervisningen knyttes til praksis ved studenters

arbeidsplasser og tjenester, institusjoner og organisasjoner VID samarbeider med.

Mange av problemstillingene i barnevernet har likhetstrekk på tvers av land og regioner. Internasjonale erfaringer og forskning vil trekkes inn for å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Hvordan barn oppdras og hva som vurderes å være god omsorg vil også variere med sosiokulturelle forhold. En kultursensitiv forståelse i barnevernets arbeid er derfor nødvendig

for å sikre at barn, unge og foreldre opplever seg møtt, ivaretatt og at barnevernet kan bidra til nødvendig endring av barns omsorgsbetingelser der det er behov for det. Dette er tematikk som berøres i flere av emnene i masterutdanningen.

Masterstudiet er et samlingsbasert studium med 6 samlinger pr. år. Mastergrad oppnås etter fullførte og beståtte obligatoriske emner tilsvarende 70 studiepoeng, fordypningsemner tilsvarende 20 studiepoeng og bestått masteroppgave med 30 studiepoeng.

Studiet kvalifiserer til:

• Stillinger innenfor bl.a. barneverntjenesten, institusjonsbarnevernet, sosial-, helse- og omsorgsvirksomheter som krever kunnskap på høyere grads nivå
• Stillinger innenfor undervisning
• Stipendiatstillinger ved Ph.d. utdanninger

Målgruppe

Mastergradsstudiet i barnevernsarbeid er et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad og/eller fullført treårig grunnutdanning som sosionom, barnevernspedagog, vernepleier eller tilsvarende utdanning fra andre land.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har utdypet kunnskap om barnevernets fagområde med spesialisert innsikt i en sosialøkologisk tilnærming til barnevernet og barnevernsarbeid
• har inngående kunnskap om barnevernets historie, sentrale diskurser og verdigrunnlag og kan analysere barnevernets problemstillinger i lys av denne kunnskapen
• har inngående kunnskap om sentrale teoretiske tilnærminger og metoder i barnevernet relatert til både nasjonal og internasjonal litteratur
• har inngående kunnskap om og kan analysere hvilken betydning sosiale forhold har for hjelpebehov hos barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner med ulik kulturell bakgrunn
• har inngående kunnskap om ulike perspektiver på barns utvikling og omsorgssituasjon
• har inngående kunnskap om relasjonsarbeid i møte med barn, unge og familier i barnevernet i ulike kontekster og familier med ulik kulturell bakgrunn
• kan analysere problemstillinger i barnevernets arbeid med utgangspunkt i en kritisk tilnærming med vekt på samfunnsvitenskapelige perspektiver
• har inngående kunnskap om juridisk metode, forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet og forhold som inngår i vurderingen av barnets beste
• har inngående kunnskap om samfunnsvitenskapelige metoder, vitenskapsteori og forskningsetikk med relevans for barnevernsfeltet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og reflektere kritisk og selvstendig over muligheter og hindringer for et helhetlig barnevernsarbeid og foreta forsvarlig skjønnsutøvelse
• kan samarbeide med barn, unge og familier og er bevisst på maktforhold og strukturer som hindrer medvirkning og reelt samarbeid
• kan lede og koordinere samarbeid mellom ulike tjenester og brukere
• kan anvende kunnskapsbaserte metoder for å bygge på ressurser i familier og nettverk som fremmer mestring
• kan systematisk og kritisk analysere faglige problemstillinger og egne data
• kan kommunisere tydelig, skriftlig og muntlig, om faglige problemstillinger og dokumentere grunnlag for vurderinger
• kan anvende juridisk metode og faglig kunnskap for å foreta og begrunne skjønnsutøvelse i barnevernet og sikre barns og foreldres rettigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

• har en helhetlig forståelse av barnevernets oppgaver og kan arbeide sammen med barn, unge og familier og andre tjenester for å sikre at barn og unge lever under forsvarlige forhold
• kan bidra til nytenkning og innovativt arbeid i barnevernet og samspillet mellom barnevernet og andre tjenester basert på praktisk, forskningsbasert og teoretisk kunnskap i samarbeid med ulike faggrupper, sivilsamfunn og brukere og brukergrupper
• kan arbeide selvstendig med vitenskapelige kunnskapskilder og tekster, og behersker disiplinens regler for god henvisningsskikk og kildekritikk
• kan gjennomføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid under veiledning og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper
• kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft
• kan legge til rette for og bygge tillitsforhold til og formidle omsorg, forståelse og respekt for barn, unge og familier

Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, selvstudium, arbeidskrav og student- og lærerstyrte seminar. Som supplement til mer tradisjonelle læringsformer vil det gjennom studieløpet tas i bruk varierte kilder for å fremme innsikt, for eksempel ulike medier som skjønnlitteratur, podcaster eller film.

Undervisningen er samlingsbasert og i periodene mellom samlingene vil det inngå arbeid med digitale leksjoner og digitale samlinger. Det tas i bruk ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Studiet er tilrettelagt som et fleksibelt studium og det gis mulighet for studentaktivitet og samarbeid på tvers av geografisk avstand og tid.

Studiet har en praksisnær profil. Gjennom bruk av blant annet studentenes arbeidserfaringer, case, praksisrelevant forskning og gjesteforelesere fra ulike deler av praksisfeltet, gir undervisningen studentene et relevant og oppdatert kompetansegrunnlag. Teori og metode knyttes til praksisfeltets arbeid, forutsetninger og utfordringer.

Arbeid med utvikling av ferdigheter for å gjøre faglige vurderinger og gi gode begrunnelser for vurderingene, er en sentral del i studiet. Det krever evne til å se situasjoner fra ulike perspektiver og trekke inn relevant informasjon og forholde seg kritisk til denne. For å utvikle kompetanse i vurdering og beslutninger, benyttes læringsformer som fremmer kritisk analytiske ferdigheter, for eksempel casebasert metodikk og gruppediskusjoner. Gjennom studiet vil studentene arbeide i grupper med kritisk refleksjon.

I studiet legges det stor vekt på utvikling av skriftlige ferdigheter. I en masterutdanning er utvikling av ferdigheter i akademisk skriving en viktig bestanddel og i arbeid i barnevernet er det avgjørende at de ansatte har gode ferdigheter til å formulere seg presist og dekkende skriftlig.

Vitenskapelig ansatte ved VID har til enhver tid prosjekter som kan gi studentene innsikt i relevante problemstillinger i feltet, men også om forsknings- og utviklingsarbeid som arbeidsformer. Arbeidet presenteres gjennom aktuelle emner i studiet. I tillegg arrangeres det regelmessig et FOU-forum der studenter presenteres for og gis mulighet til involvering i forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for barnevernet.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet både fra lærere og medstudenter. Å kunne gi og ta imot tilbakemeldinger hensiktsmessig på andres og eget arbeid, er ferdigheter med stor betydning for arbeid i barnevernet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene og eller undervisningsplanene.

For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Det er obligatorisk tilstedeværelse på all undervisning. Ved fravær over 25% må det søkes fakultetet om å kompensere fraværet. Krav til tilstedeværelse ses emnevis. Det vil da foretas en vurdering om det kan gis alternative arbeidskrav som på en faglig forsvarlig måte godtgjør at læringsutbyttet nås. For mer informasjon, se utfyllende bestemmelser for master og videreutdanninger i sosialt arbeid.

Det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingsformene kommer frem av emnebeskrivelsene. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid og bidrar til økt læringsutbytte i det enkelte emne.

Vurderingsuttrykket er enten gradert bokstavkarakter A-F. eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved masteroppgaven er gradert karakter A-F.

Utsatt eksamen har samme vurderingsordning som ordinær.

Fakultet for sosialfag har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor barnevernfeltet i et internasjonalt perspektiv.

Fakultetet har erfaring med både student- og lærermobilitet og studenter som tas opp på masterstudiet skal kunne reise ut et semester og studere ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner. Et aktuelt mobilitetsvindu vil for heltidsstudentene være 3. semester. Da vil studier i utlandet kunne godkjennes som

erstatning for 2 valgfrie fordypningsemner på til sammen 20 studiepoeng og et emne tilsvarende emnet «Forståelse og vurdering av barn- og unges omsorgssituasjon» på 10 studiepoeng. Det vil da totalt tilsvare 30 studiepoeng. Det er også mulig med utenlandsopphold 4. semester, når studentene arbeider med masteroppgaven og kan få veiledning digitalt.

Det legges også til rette for at studenter fra utenlandske læresteder kan ta emner på engelsk i høstsemesteret. Dette vil tilbys i samarbeid med andre utdanningsprogram ved fakultetet og VID.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere, og opphold for internasjonale gjestelærere ved fakultetet, bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt.

Det legges til rette for at studentene skal utvikle ferdigheter i engelsk som profesjonsspråk blant annet ved at deler av undervisningen og pensum er på engelsk. Studentene kan også velge å levere skriftlige arbeidskrav på engelsk.

I masterutdanningen er internasjonal litteratur sentralt for å sikre bred faglig og fagkulturell forståelse på fagfeltet. I tillegg til norsk litteratur, består pensum av en omfattende andel internasjonal litteratur. Noen bidrag er publisert på et nordisk språk, men det internasjonale pensumet er i hovedsak presentert på engelsk.

Praksisomfang: 4 uker

Praksisbeskrivelse: Studiet har 4 ukers praksis i emnet Relasjonsarbeid i barnevernkontekster. Praksisstudiene skal bidra til integrasjon av teori og utvikling av ferdigheter i praktisk arbeid. Praksisen kan tas samlet eller strekkes gjennom hele semesteret. Det avtales konkret med den enkelte student hvordan praksis gjennomføres.

Det er mulig for studentene å utføre praksisperioden på eget arbeidssted. Det undertegnes egen avtale mellom praksisstedet og VID for praksisperioden. Studenten skaffer praksisplass selv, og må søke fakultetet om godkjenning av plassen. Det utarbeides en avtale mellom praksisplass, student og fakultet. Se fakultetets utfyllende bestemmelser for praksisstudier ved mastere i sosialt arbeid og barnevernsarbeid.

VID vitenskapelige høgskole har et lovpålagt ansvar for å vurdere om studenter i bestemte utdanninger er skikket for yrket, jf. lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler, § 12- 3. I henhold til forskrift 27. oktober 2023 nr. 1714 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er de barnevernsfaglige masterutdanningene omfattet av skikkethetsvurdering.

Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.

Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele utdanningen, og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. En student som ikke er skikket for yrket, kan utestenges fra studiet i inntil fem år, jf. lov om universiteter og høyskoler § 12-3 fjerde ledd.

Det framgår av universitets- og høyskoleforskriften § 7-1 hvilke utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurdering, og i § 7-3 hvilke kriterier som må oppfylles.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

Fullført 3-årig bachelorutdanning, som gir yrkestittel sosionom, vernepleier eller barnevernspedagog (180 studiepoeng).

I tillegg kan søkere med annen helse, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning og minimum to års relevant erfaring tas opp etter individuell vurdering. Det må da dokumenteres minimum to års relevant erfaring fra arbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner etter endt utdannelse. I den individuelle vurderingen vil relevant praksis og omfang av relevante fag/emner i fagkretsen legges til grunn. Jf. § 3 i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 krav til mastergrad. Opptak og rangering skjer i henhold til forskrift 1. august 2024 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole.

Det kan søkes om godskriving av tidligere utdanning tatt ved VID eller innpass av tidligere utdanning ved andre utdanningsinstitusjoner