Studieplan Diakoni

Masterstudiet i diakoni er et fellesgradsprogram som tilbys i et samarbeid mellom VID vitenskapelige høgskole og MF vitenskapelig høyskole. Programmet fører fram til fellesgraden Master i diakoni (jfr. Forskrift fra 1.februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og Fagskoleutdanning, Kap 4 ). Dette innebærer at de to institusjonene sammen eier og har et helhetlig ansvar for studieprogrammet. Institusjonene har utarbeidet en avtale vedrørende fellesgraden, og har i fellesskap forpliktet seg på å tilby masterstudium i diakoni innenfor rammene av avtalen. Begge institusjoner har akkreditering på masternivå på 120 studiepoeng.

Både VID vitenskapelige høgskole (VID) og MF vitenskapelig høyskole (MF) har en lang historie innenfor høyere utdanning. Diakonhjemmet Høgskole fusjonerte 1. januar 2016 med Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen til VID vitenskapelige høgskole. Fra 1.januar 2018 er også Høyskolen Diakonova fusjonert inn i VID. Det norske Diakonhjem ble opprettet i 1890. Utdanningen av diakoner til stillinger i kirke og samfunn har derfor stått sentralt i VIDs historie. MF vitenskapelig høyskole ble opprettet i 1907 og har en lang tradisjon med utdanning innenfor teologi. Fra 2005 har også MF utdannet diakoner, fram til 2014 i samarbeid med Høyskolen Diakonova. Begge institusjonene har de siste årene åpnet for en større økumenisk bredde, og mottar studenter fra ulike tros- og livssynsgrupper.

Masterprogrammet i diakoni er et profesjonsorientert studium som gir innsikt i og ferdigheter knyttet til utøvelsen av kirkens diakonale oppdrag i menighet, institusjon og samfunn. Masterstudiet i diakoni legger i tråd med nyere diakoniforskning vekt på diakonivitenskapens selvstendige status og tverrfaglige karakter. Diakonifaget vektlegger at helse- og sosialfaglige, pedagogiske, samfunnsvitenskapelige og teologiske perspektiver sammen og hver for seg settes i dialog med diakonal praksis.

Sammenhengen mellom diakoni og sykepleie/sosialt arbeid har historisk vært tett. Disse fagene kan sies å ha sine røtter i diakonien. I dag er imidlertid det diakonale arbeidet ofte sterkt preget av å være organisert innenfor kirkelige sammenhenger, med den følge at det langt på vei utgjør et alternativ eller særegent supplement til en mer allmenn helse- og sosialtjeneste. Faglig sett blir da deler av diakonien en fordypning i omsorgsfagenes verdigrunnlag, menneskesyn og etiske/ideologiske begrunnelse. Denne utvidelsen av handlingsarena og perspektiv finnes også uttrykt i Den norske kirkes Plan for diakoni som fokuserer på fire hovedområder for diakonien: nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. I tillegg kommer at diakoner vanligvis innehar lederoppgaver som hovedansvarlig for å organisere og gjennomføre diakonal virksomhet. Dette krever oversikt og fordypning på nye fagområder. Studentene må gjennom studiet samtidig få videreutviklet de ferdighetene de har fra sine bachelorutdanninger innen pedagogiske, helse-/sosialfaglige eller praktisk-kirkelige program, og få satt disse inn i en diakonifaglig ramme. Praksisstudier i menigheter og diakonale institusjoner/organisasjoner nasjonalt og/eller internasjonalt utgjør derfor et sentralt element i studieprogrammet. Studiet inviterer dessuten til en prosess der studentene kan integrere tro og erfaring med sikte på fremtidig tjeneste.

Mastergraden i diakoni kvalifiserer for en rekke stillinger i kirke- og samfunnsliv: diakon i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, ulike stillingstyper innenfor bistandsarbeid, misjon, og organisasjonsliv, både i Norge og internasjonalt; ulike fag- og lederstillinger innenfor offentlig og frivillig sektor. Studiet kvalifiserer dessuten for videre studier på PhD-nivå.

Da VID og MF har ulike maler for sine emnebeskrivelser, vil emnene som MF har hovedansvar for være beskrevet i forhold til MFs emneplanmal og merkes med koder som har forkortelsen DIA. Emnene som VID har ansvar for vil være beskrevet ut fra emnemalen på VID, og har koder med forkortelsen MADIA.

Mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng (sp), inkludert 5 emner på 15 sp, et valgemne på 10sp sammen med profilemne på 5sp, og et selvstendig arbeid på 30 sp (masteroppgaven).

Undervisningen i hvert emne er lagt til tre uker pr semester. (Kombinasjon av campusbaserte og digitale undervisningsformer). I tillegg til dette kommer to praksisperioder.

Studenter som følger deltidsløpet (15 sp pr semester), blir tatt opp og registrert som deltidsstudenter ved VID og skal betale studieavgift der. Det er mulig å melde overgang fra heltid til deltid/fra deltid til heltid underveis i studiet dersom dette lar seg gjøre i forhold til den enkeltes utdanningsplan. Studentene er selv ansvarlige for å melde fra om dette til VID (registrerte deltidsstudenter) eller MF (registrerte heltidsstudenter) innen utløpet av fristen for registrering i Studentweb i det aktuelle semesteret.

En deltidsstudent kan gjennomføre de to første semestrene av studiene på VIDs campus i Tromsø, Kirkelig Utdanningssenter i Nord (KUN). Deretter kan man følge kursene ved VID/MF i Oslo. Det fylles da ut en egen utdanningsplan ved VID campus Oslo i samarbeid med Kirkelig utdanningssenter i nord. Studieløpet er lagt opp slik at studentene tar noen emner ved VID og andre emner ved MF.

Innhold og progresjon

MF og VID har sammen et overordnet ansvar for hele masterprogrammet, men gjennomføringen er fordelt mellom institusjonene på følgende måte:

Diakonivitenskap I: Vitenskapsteori og metode (10 stp) – gjennomføres ved VID

Diakonivitenskap II: Teologiske perspektiver (15 stp) – gjennomføres på MF

Diakonalt arbeid (15sp) – gjennomføres ved VID

Sjelesorg (10 stp) – gjennomføres på MF

Fordypningspraksis (5sp) – gjennomføres ute i praksisfeltet

Prosjektarbeid for masteroppgaven (5sp) – gjennomføres på MF

Ledelse og diakoni i kontekst (10 stp) – gjennomføres på MF

Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis (5 stp) – gjennomføres ved VID

Samskaping og sosial innovasjon (5sp) – gjennomføres ved VID

Masteroppgave (30 stp) – veiledning og innlevering er fordelt halvparten på hver institusjon

I tillegg til disse obligatoriske emnene skal det velges et valgemne på 10 studiepoeng med relevans for diakoni som gjennomføres ved VID. Emner på masternivå med relevans for diakoni, tatt ved andre institusjoner, kan søkes innpasset som valgemne.

Deltidsstudenter og heltidsstudenter går sammen. Heltidsstudenter tar i utgangspunktet 30 studiepoeng pr semester, mens deltidsstudenter tar 15 studiepoeng i semesteret.

Målgrupper:

• de som vil kvalifisere seg for diakonstilling i Den norske kirke eller i andre kirkesamfunn
• de som har sitt arbeid innenfor ulike diakonale institusjoner eller organisasjoner
• de som har sitt arbeid i den offentlige helse- og sosialomsorg
• de som allerede har en diakonutdanning, men som ønsker å fordype seg i diakonifaget
• de som vil ta enkeltemner som del av andre eksterne eller interne masterprogrammer
• de som ønsker å gå videre med en Phd-grad innenfor diakonifaget

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om hvordan diakonifaglige perspektiver sammen og hver for seg kan bidra til å kaste lys over diakonal praksis innenfor ulike velferdssystemer, nasjonalt og globalt.
• har inngående kunnskap om teorier, verktøy og metoder innenfor diakonifaget som er relevante for utøvelsen av diakoni.
• kan oppdatere sin diakonifaglige kompetanse, og anvende ervervet kunnskap på nye områder.
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kunnskap om diakonifagets historie, tradisjoner, og den samfunnsmessige konteksten den diakonale praksisen står i.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere eksisterende teorier, metoder og praksiser innenfor diakonifaget, og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.
• kan bruke relevante forskningsmetoder på en selvstendig måte
• kan legge til rette for myndiggjøring (empowerment) i møte med mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, strukturelt og individuelt.
• kan være en samhandlende og strategisk leder av diakonalt arbeid.
• kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom egen identitet, fag og tro, og bearbeide dette i samspill med andre.
• kan samhandle med offentlige og frivillige samarbeidspartnere, lokalt og globalt, med sikte på å fremme rettferdighet, verne om skaperverket og bygge inkluderende fellesskap.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i sin profesjonelle praksis
• har tilegnet seg holdninger som reflekterer internasjonal og økumenisk bevissthet, et tverrfaglig og samfunnsmessig perspektiv, et deltakerperspektiv, samt et kjønnsperspektiv relatert til det diakonale oppdrag
• kan planlegge og gjennomføre sammensatte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelsen av diakoni, alene og som deltaker i gruppe.
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• kan vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på avansert nivå
• kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og behersker disiplinens regler for god henvisningsskikk og kildekritikk
• kan formidle diakonale verdier og holdninger, i faglig og populær form, muntlig og skriftlig.
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det diakonifaglige området, både med spesialister og med allmennheten.
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner

Undervisnings- og arbeidsformene skal bidra til at studentene skal ha en aktiv læringssituasjon. De skal stimulere studenten til aktivt å søke kunnskap og utvikle en kritisk reflekterende holdning. Det vil derfor bli benyttet ulike undervisnings- og læringsformer i studiet med vekt på å knytte sammen teoretisk undervisning og praksisfeltet der diakoni utøves. Undervisnings- og læringsformene vil være tilpasset studentens studiesituasjon og det enkelte emnets egenart og målsetting. I tillegg til forelesninger vil det innenfor de ulike emnene bli avholdt seminarer som tar for seg bestemte temaer. Det vil bli lagt vekt på en studentaktiv undervisningssituasjon der oppøving av evnen til selvstendig tenkning og kritisk analytisk refleksjon vil stå sentralt. Det vil også legges vekt på å involvere studenter i pågående forskningsprosjekter knyttet til studieprogrammets fagområder. Undervisningen vil organiseres slik at noe skjer på campus, og noe skjer digitalt. Dette blir tydeliggjort i timeplanen for hvert semester.

Undervisningen er samlingsbasert med 6 uker pr semester på heltid og 3 uker pr semester på deltid. (Hvert emne på 15sp har 3 undervisningsuker.) Samlingsukene organiseres i de fleste fag slik at 2 av ukene skjer på campus og den 3. uken organiseres digitalt. I periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det vil vektlegges å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gir mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene. For å kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet forutsettes gjennomføring av arbeidskrav og deltakelse. Nærværsplikten på 75% er knyttet til alle emner (i praksisperiodene er det 100%, 30t pr uke), da dette programmet er en profesjonsutdanning.

Emnene har ulike vurderingsformer, tilpasset emnenes egenart og målsetting. Vurderingen gis med bokstavkarakterer fra A til F, eller med bestått/ikke bestått. For eksamener avlagt ved VID gjelder VIDs regelverk, og for eksamener ved MF gjelder MFs regelverk.

De fleste emnene har studiekrav/arbeidskrav som må være godkjent for å få gå opp til eksamen i emnet.

Evaluering av studieprogrammet

Studieprogrammet evalueres fortløpende i henhold til institusjonenes respektive kvalitetssystemer.

Diakoniprogrammet har lang tradisjon for internasjonalt samarbeid, og VID tilbyr også en internasjonal mastergrad i Community Development and Social Innovation med hovedsakelig internasjonale studenter. Felles undervisningsopplegg mellom norske og internasjonale studenter, i tillegg til erfaringene fra ulike nettverk og prosjektsamarbeid, bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor fagfeltet i et internasjonalt perspektiv.

Studiet legger vekt på betydningen av den globaliseringen og internasjonaliseringen som samfunnet bærer preg av, og søker å integrere et flerkulturelt perspektiv i møte med de ulike temaene studiet tar opp.

Programmet legger opp til at studentene kan ta deler av studiet i utlandet, enten knyttet til undervisning i emner som kan innpasses i studieprogrammet eller gjennom arbeid med masteroppgaven. I praksisstudiene gis det også mulighet for å utenlandsopphold. Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet 3. semester, og kan anbefale ett av følgende studiesteder som vi har samarbeidsavtaler med, for eksempel:

• Lutheran Theological Seminary, Hong Kong
• Diaconia University of Applied Sciences, Finland
• Universität Heidelberg, Tyskland
• Western Cape University, Sør-Afrika

+ flere muligheter for studier utenlands (sjekk hjemmesidene for hver institusjon)

Praksisomfang: 7 uker

Praksisbeskrvelse: Praksisundervisningen er en sentral del av det samlede undervisningstilbudet på mastergradsstudiet i diakoni ved VID/MF.

Det legges til rette for to praksisperioder på henholdsvis 3 og 4 uker.

3 ukers menighetspraksis:

Denne praksisperioden er knyttet til emnet MADIA 466 Diakonalt arbeid. Alle studentene skal gjennomføre praksisstudier i menighet med ansatt diakon – primært innenfor Den norske kirke. Diakonen er veileder for studenten gjennom perioden. Undervisningen skal gi studentene et innblikk i en diakons og menighets forståelse av diakoni og hva som gjøres av diakonalt arbeid i menigheten. Det sentrale for studenten er observasjon, samtale, refleksjon og veiledning, og i den grad det er mulig skal studenten også delta med praktisk handling.

4 ukers fordypningspraksis:

Denne praksisperioden utgjør emnet DIA5250 Fordypningspraksis. Praksisundervisningen skal være i en diakonal kontekst nasjonalt eller internasjonalt. Veileder må ikke være diakon, men kan ha en annen kirkefaglig/teologisk bakgrunn. Studenten vil bli utfordret gjennom observasjon, samtale, refleksjon og veiledning, men også gjennom praktisk handling; selvstendige oppgaver og støtte- /assistent-funksjoner.

Etter hver av praksisperiodene skal studenten skrive et refleksjonsnotat og delta med framlegg på et praksisseminar.

Det foreligger egne retningslinjer for praksisperiodene.

Opptak kan gis på bakgrunn av en bachelorgrad eller tilsvarende innenfor helsefag, sosialfag, praktisk-teologiske fag, samfunnsfag eller pedagogiske fag. Disse utdanningsløpene vil sammen med Master i diakoni kunne oppfylle de kravene Kirkerådet stiller for tilsetting som diakon i Den norske kirke.

Søkere med andre bachelorgrader enn de som er nevnt over, kan også anses kvalifisert for opptak til studiet dersom de i utdanningen har en fordypningsenhet på minimum 80 studiepoeng innenfor teologi eller et av de andre fagområdene ovenfor.

For søkere til «utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier", er det krav om at det legges fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Søkere som tas opp til studiet, må derfor legge fram politiattest.

Det kan søkes opptak til enkeltemner.

Søknad via søknadsweb. (se institusjonens hjemmesider.)

Søknadsfrist: 15.april

Godskriving og godkjenning / innpasning av annen utdanning: Studenter med Årsenhet i diakoni fullført senest våren 2008, eller tilsvarende utdanning, kan etter søknad få innpasset utdanningen med 30 studiepoeng. Det forutsettes at studentene består en innpasningsprøve. Også annen relevant utdanning på masternivå kan innpasses etter søknad.

Kirkelig Utdanningssenter Nord (KUN) er siden 1.9.2018 blitt en del av VID. Det er mulig å ta to emner i Tromsø som kan innpasses i mastergraden i diakoni: MADIA 4012 Gudstjenesteliv, diakonal ledelse i kirke og samfunn og internasjonal diakoni og MADIA 4013 Diakoni, sjelesorg og praksis, hvert på 15 studiepoeng. De to emnene innpasses med 30sp i mastergraden i diakoni, og erstatter MADIA 466 Diakonalt arbeid og DIA5220 Sjelesorg.