Masterstudiet i familieterapi og systemisk praksis er en klinisk profesjonsbasert mastergrad med 120 studiepoeng. Studiet er organisert som en deltidsutdanning og er nært knyttet til studentenes egen arbeidspraksis. Fullført mastergrad kvalifiserer for å søke opptak til Ph.d. studier.
Masterstudiet har en tverrprofesjonell profil, hvor studenter kommer fra ulike profesjoner og grunnutdanninger. Søkere kan arbeide innen ulike helse- og sosialtjenester og pedagogiske tjenester som: psykisk helsevern, familievern, barnevern, NAV, primærhelsetjenesten, rusfeltet, skoleverket og andre sammenhenger hvor det er fokus på endrings- og utviklingsarbeid.
Målsetting med studiet er å utdanne reflekterte,
kritisk tenkende og kunnskapsrike praktikere. Studentene utvikler ferdigheter og holdninger basert på en kontekstuell og relasjonell forståelse av mellommenneskelig samhandling. Samtidig utvikler de kompetanse i både å arbeide selvstendig, og til å samarbeide med andre. Videre vektlegges at studentene utvikler kompetanse i å se sammenhenger mellom profesjonelle og private holdninger og erfaringer. Dagens samfunn er preget av globalisering, migrasjon, pluralisme, fragmentering, fremmedgjøring, marginalisering, sosiale medier og endrede samlivsformer. Barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par og familier kan oppleve krevende og vanskelige livssituasjoner, problemer og konflikter knyttet til for eksempel omsorg, oppdragelse, kommunikasjon, eksistensielle valg, vold, rus, fattigdom, brutte relasjoner, livsfaseutfordringer og konflikter på arbeidsplassen. Dette krever at studentene utvikler et variert repertoar av teoretisk og praktisk kompetanse som kan bidra til å sette dem i stand til å møte mennesker i ulike livsfaser og situasjoner.
Studiet innebærer en sammensatt teoretisk overbygning som kan ivareta høy grad av kompleksitet. Det teoretiske grunnlaget for studiet er i hovedsak basert på systemiske perspektiver som er anerkjent internasjonalt, og på relevante vitenskapelige filosofiske tradisjoner innenfor sosialfeltet. Ved å ta en historisk gjennomgang fra fagets begynnelse til de nyeste utviklingene presenteres videre ulike praksisformer som kan anvendes i ulike typer praksiser som par- og familieterapi, veiledning og tverrfaglig samarbeid.
Det legges vekt på å knytte sammen utdanning, praksis, veiledning og forskning slik at disse gjensidig kan supplere og berike hverandre.
Studieprogrammet er utviklet i tråd med European Family Therapy Association (EFTA) sin standard for systemiske familieterapiutdanninger i Europa (2025).
1.1 Studiets fag- og kjerneområder
Studiets fagområde er systemisk profesjonell praksis. Et teoretisk premiss innenfor det systemiske fagfeltet er at mening skapes, opprettholdes og forstås i kontekst. Mennesker lever sine liv og samskaper mening gjennom fortellinger under ulike strukturelle og samfunnsmessige forhold. Diskurser, verdier, relasjoner og hva som er betydningsfullt for hver enkelt påvirker individer, familiemedlemmer og grupper til å tenke og handle som de gjør. En slik kontekstuell og relasjonell forståelse av samspill og problemutvikling er kjernen i det som beskrives som systemisk og danner utgangspunkt for de faglige tilnærminger som introduseres på studiet.
Systemiske arbeidsmåter er utviklet fra 1950-tallet og fram til i dag. Studieprogrammet presenterer de faglige tilnærmingene som har vært og er toneangivende i praksisfeltet. Det legges vekt på hvordan et systemisk kunnskapsgrunnlag, faglige tilnærminger og praksisformer har utviklet seg og anvendes i terapeutisk og relasjonelt arbeid.
Studiets kjerneområder er systemisk kunnskapsgrunnlag, systemiske faglige tilnærminger og relasjonell forståelse og kompetanse (praksis, veiledning, personlig og profesjonell utvikling-PPU).
Systemisk kunnskapsgrunnlag og relasjonell forståelse og kompetanse utgjør teoretisk og praktisk rammeverk for studiet, hvor forståelsen av verden fremhever relasjonens betydning mellom mennesker og deres omgivelser og livsbetingelser. Vitenskapsteoretiske tradisjoner som er relevante i studiet muliggjør en dypere forståelse av hvordan individuelle, sosiale og kulturelle aspekter påvirker relasjoner.
I emnet Systemiske faglige tilnærminger introduseres studentene for ulike måter å utøve terapeutiske og relasjonelle ferdigheter i forskjellige sammenhenger. Det gis innføring i faglige tilnærminger som fremmer systemisk kunnskap i praksis.
Gjennom emnet relasjonell forståelse og kompetanse (praksis, veiledning og PPU (personlig og profesjonell utvikling) praktiserer og arbeider studentene med selvforståelse i relasjon til sin profesjonelle praksis. Målet er at studentene kan hente inspirasjon fra ulike faglige tilnærminger og praksisformer for å utvikle sin egen fremgangsmåte for å kunne møte mennesker med sensitivitet og respekt.
Forskningskompetanse utvikles i emnet Vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk, og det legges til rette for at studentene kan arbeide med masteroppgaven i emnet Prosjektplan.
1.2 Arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning
Studiet kvalifiserer til:
- Stillinger innenfor barnevern, familievern, psykisk helsevern, NAV, pedagogiske institusjoner og helseinstitusjoner som krever kompetanse på høyere grads nivå. Det omfatter stillinger hvor hovedarbeidsoppgaver er terapeutisk arbeid med barn, unge, enkeltpersoner, par og familier, samt stillinger knyttet til individuell- og gruppeveiledning, veiledning av profesjonsutøvere og deltakelse i tverrprofesjonelt samarbeid.
- Stillinger innenfor undervisningsområdet for systemisk familieterapi, systemisk praksis og veiledning.
1.3 Videre studiemuligheter etter endt utdanning
- Avlagt mastergradseksamen gir grunnlag for å søke opptak til Ph.d.- studier.