Studieplan Familieterapi og systemisk praksis

Masterstudiet i familieterapi og systemisk praksis er en klinisk profesjonsbasert mastergrad med 120 studiepoeng. Studiet er organisert som en deltidsutdanning og er nært knyttet til studentenes egen arbeidspraksis. Fullført mastergrad kvalifiserer for å søke opptak til Ph.d. studier.

Masterstudiet har en tverrprofesjonell profil, hvor studenter kommer fra ulike profesjoner og grunnutdanninger. Søkere kan arbeide innen ulike helse- og sosialtjenester og pedagogiske tjenester som: psykisk helsevern, familievern, barnevern, NAV, primærhelsetjenesten, rusfeltet, skoleverket og andre sammenhenger hvor det er fokus på endrings- og utviklingsarbeid.

Målsetting med studiet er å utdanne reflekterte,

kritisk tenkende og kunnskapsrike praktikere. Studentene utvikler ferdigheter og holdninger basert på en kontekstuell og relasjonell forståelse av mellommenneskelig samhandling. Samtidig utvikler de kompetanse i både å arbeide selvstendig, og til å samarbeide med andre. Videre vektlegges at studentene utvikler kompetanse i å se sammenhenger mellom profesjonelle og private holdninger og erfaringer. Dagens samfunn er preget av globalisering, migrasjon, pluralisme, fragmentering, fremmedgjøring, marginalisering, sosiale medier og endrede samlivsformer. Barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par og familier kan oppleve krevende og vanskelige livssituasjoner, problemer og konflikter knyttet til for eksempel omsorg, oppdragelse, kommunikasjon, eksistensielle valg, vold, rus, fattigdom, brutte relasjoner, livsfaseutfordringer og konflikter på arbeidsplassen. Dette krever at studentene utvikler et variert repertoar av teoretisk og praktisk kompetanse som kan bidra til å sette dem i stand til å møte mennesker i ulike livsfaser og situasjoner.

Studiet innebærer en sammensatt teoretisk overbygning som kan ivareta høy grad av kompleksitet. Det teoretiske grunnlaget for studiet er i hovedsak basert på systemiske perspektiver som er anerkjent internasjonalt, og på relevante vitenskapelige filosofiske tradisjoner innenfor sosialfeltet. Ved å ta en historisk gjennomgang fra fagets begynnelse til de nyeste utviklingene presenteres videre ulike praksisformer som kan anvendes i ulike typer praksiser som par- og familieterapi, veiledning og tverrfaglig samarbeid.

Det legges vekt på å knytte sammen utdanning, praksis, veiledning og forskning slik at disse gjensidig kan supplere og berike hverandre.

Studieprogrammet er utviklet i tråd med European Family Therapy Association (EFTA) sin standard for systemiske familieterapiutdanninger i Europa (2025).

1.1 Studiets fag- og kjerneområder

Studiets fagområde er systemisk profesjonell praksis. Et teoretisk premiss innenfor det systemiske fagfeltet er at mening skapes, opprettholdes og forstås i kontekst. Mennesker lever sine liv og samskaper mening gjennom fortellinger under ulike strukturelle og samfunnsmessige forhold. Diskurser, verdier, relasjoner og hva som er betydningsfullt for hver enkelt påvirker individer, familiemedlemmer og grupper til å tenke og handle som de gjør. En slik kontekstuell og relasjonell forståelse av samspill og problemutvikling er kjernen i det som beskrives som systemisk og danner utgangspunkt for de faglige tilnærminger som introduseres på studiet.

Systemiske arbeidsmåter er utviklet fra 1950-tallet og fram til i dag. Studieprogrammet presenterer de faglige tilnærmingene som har vært og er toneangivende i praksisfeltet. Det legges vekt på hvordan et systemisk kunnskapsgrunnlag, faglige tilnærminger og praksisformer har utviklet seg og anvendes i terapeutisk og relasjonelt arbeid.

Studiets kjerneområder er systemisk kunnskapsgrunnlag, systemiske faglige tilnærminger og relasjonell forståelse og kompetanse (praksis, veiledning, personlig og profesjonell utvikling-PPU).

Systemisk kunnskapsgrunnlag og relasjonell forståelse og kompetanse utgjør teoretisk og praktisk rammeverk for studiet, hvor forståelsen av verden fremhever relasjonens betydning mellom mennesker og deres omgivelser og livsbetingelser. Vitenskapsteoretiske tradisjoner som er relevante i studiet muliggjør en dypere forståelse av hvordan individuelle, sosiale og kulturelle aspekter påvirker relasjoner.

I emnet Systemiske faglige tilnærminger introduseres studentene for ulike måter å utøve terapeutiske og relasjonelle ferdigheter i forskjellige sammenhenger. Det gis innføring i faglige tilnærminger som fremmer systemisk kunnskap i praksis.

Gjennom emnet relasjonell forståelse og kompetanse (praksis, veiledning og PPU (personlig og profesjonell utvikling) praktiserer og arbeider studentene med selvforståelse i relasjon til sin profesjonelle praksis. Målet er at studentene kan hente inspirasjon fra ulike faglige tilnærminger og praksisformer for å utvikle sin egen fremgangsmåte for å kunne møte mennesker med sensitivitet og respekt.

Forskningskompetanse utvikles i emnet Vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk, og det legges til rette for at studentene kan arbeide med masteroppgaven i emnet Prosjektplan.

1.2 Arbeids- og yrkesmuligheter etter endt utdanning

Studiet kvalifiserer til:

• Stillinger innenfor barnevern, familievern, psykisk helsevern, NAV, pedagogiske institusjoner og helseinstitusjoner som krever kompetanse på høyere grads nivå. Det omfatter stillinger hvor hovedarbeidsoppgaver er terapeutisk arbeid med barn, unge, enkeltpersoner, par og familier, samt stillinger knyttet til individuell- og gruppeveiledning, veiledning av profesjonsutøvere og deltakelse i tverrprofesjonelt samarbeid.
• Stillinger innenfor undervisningsområdet for systemisk familieterapi, systemisk praksis og veiledning.

1.3 Videre studiemuligheter etter endt utdanning

• Avlagt mastergradseksamen gir grunnlag for å søke opptak til Ph.d.- studier.

Systemisk kunnskapsgrunnlag og relasjonell forståelse og kompetanse er retningsgivende for de faglige tilnærmingene og praksisutøvelsen. Studentene tilegner seg kunnskap med utgangspunkt i et tverrprofesjonelt fagområde og læringsmiljø, og utvikler ferdigheter knyttet til sin særegne praksis, veiledning og personlige og profesjonelle utvikling. De utvikler relasjonell kompetanse som kan anvendes innenfor mange ulike sammenhenger i ulike posisjoner og roller.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har utdypet kunnskap innenfor terapeutisk og relasjonelt arbeid med spesialisert innsikt i systemisk kunnskapsgrunnlag, verdigrunnlag og faglige tilnærminger
• har utdypet kunnskap om familiesystemteori og familieterapeutiske tilnærminger og arbeidsmåter
• har avansert kunnskap om arbeid i ulike systemer og er bevisst maktforhold og strukturer som fremmer og hindrer utvikling og samarbeid
• har inngående kjennskap til fagområdets litteratur og forskning og kan orientere seg i denne, både nasjonalt og internasjonalt
• har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, forskningsmetoder og forskningsetikk innen det systemiske fagfeltet
• har kunnskap om kritiske perspektiver på makt, kultur og verdier i profesjonell praksis

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i studiets systemiske kunnskapsgrunnlag og innta en kritisk tilnærming med vekt på etikk, verdier og relasjoner i systemisk profesjonell praksis
• kan samarbeide og kommunisere med bevissthet omkring maktforhold, strukturer og diskurser i samfunnet som påvirker menneskers livssituasjon
• kan bidra til endrings- og utviklingsarbeid på avansert nivå innenfor ulike terapeutiske og pedagogiske kontekster, helse- og sosialinstitusjoner og organisasjoner.
• kan arbeide selvstendig i komplekse sammenhenger med ulike problemstillinger i møte med par, familier, nettverk og større systemer involvert
• kan utøve faglig skjønn og anvende kunnskaps- og erfaringsbaserte systemiske tilnærminger i møte med ulike samarbeidspartnere, familier og systemer
• kan utøve systematisk og kritisk tilnærming til faglige problemstillinger
• kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan utøve systemisk terapi og relasjonelt arbeid på en reflektert, allsidig og innsiktsfull måte og ha utviklet høy grad av sensitivitet og selvrefleksivitet i møte med andre mennesker og systemer i utøvelsen av profesjonell praksis
• kan anvende et systemisk faglig grunnlag til å kunne forstå og kommunisere med andres perspektiv og interesser
• kan fremme samhandling i samarbeidsrelasjoner med ulike teoretiske perspektiver
• kan bidra til nytenkning, fagutvikling og forskning i samarbeid med ulike faggrupper, praksisfelt og brukere
• kan vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på avansert nivå
• kan gjennomføre selvstendige forsknings- og utviklingsarbeid og formidle resultater fra dette i ulike sammenhenger og overfor ulike målgrupper nasjonalt og internasjonalt
• kan utøve kritisk og etisk refleksjon i tråd med gjeldende lover, normer og retningslinjer

Undervisningen består av varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det faglige innholdet formidles gjennom forelesninger, selvstudium, loggføring, e-læring, arbeidskrav og student- og lærerstyrte seminarer, belyst og bearbeidet ved hjelp av praktiske øvelser, rollespill, gruppearbeid og studentenes skriftliggjøring og refleksjoner knyttet til egen utvikling. Studiet kan inneholde nettstøttet veiledning og undervisning, samt at studentene gjennomfører 320 timer praksis og 320 timer veiledning fordelt over fire år. 110 timer av veiledningen foregår på samlingene i grupper. 142 timer veiledning foregår mellom samlinger med ekstern veileder. Studentene betaler selv for denne veiledningen. I tillegg vil noe av veiledning foregå i forbindelse med studiebesøk og studentstyrte veiledningsgrupper. Det vil være fokus på personlige aspekters innflytelse på profesjonell praksis. Undervisningen er lagt opp slik at den innholdsmessig beveger seg mellom overordnede ideer og teori til metoder, praksis og refleksjon over egen rolle som profesjonell utøver. Gjennom ulike pedagogiske strukturer vil profesjonsetiske perspektiver fremheves, og studentene blir utfordret til å drøfte det som presenteres i undervisningen og eget daglige arbeid i et fagetisk perspektiv. Undervisningen foregår i plenum og i ulike grupper som etableres over tid. En del av undervisningen foregår på engelsk.

Obligatoriske aktiviteter består av ulike typer arbeidskrav som loggføring av praksis og veiledning, ulike refleksjonsnotater og mappeskriving.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene og i undervisningsplanen.

All undervisning er obligatorisk. Dette begrunnes i at undervisningen i all hovedsak er dialogisk, med gruppesamtaler, rollespill, øvelser og eksempler fra praksisfelt som en vesentlig del av undervisningen. Videre er relasjonelle prosesser i gruppene over tid og mellom student og veileder vesentlig for utvikling av kompetanse og holdninger.

Det kreves 75 % tilstedeværelse i hvert emne for å kunne gjennomføre eksamen. Fravær utover 25 % må kompenseres etter avtale med emneansvarlig. Tilstedeværelse ses emnevis. Det kreves 100% tilstedeværelse på praksis og veiledning.

Pensum består av både obligatorisk og studentvalgt pensum. Noe av pensum vil være på engelsk. Det utarbeides elektroniske kompendier for de enkelte emnene med artikler og bokkapitler.

Eksamener avholdes i henhold til Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole (FOR-2024-06-04-1483). Det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingsformene kommer frem i emnebeskrivelsene. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid og bidrar til økt læringsutbytte i det enkelte emne.

Vurderingene består av eksamen, muntlige framlegg i grupper, klinisk muntlig eksamen, prosjektplan, mastergradsoppgave, samt dokumentasjon av praksis og veiledning.

Vurderingsuttrykket i de ulike vurderingsformene er enten gradert karakter A- E for bestått, F for ikke bestått eller bestått /ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket på masteroppgaven er gradert karakter A-F.

Studenten må bestå alle eksamener på ett studieår for å kunne gå opp til eksamen på neste studieår.

Studiet legger vekt på betydningen av globalisering og søker å integrere et multikulturelt perspektiv i studiet som helhet.

Det tilstrebes å ha kontakt med fagmiljøer utenfor Norge. Programområdet har flere partnerinstitusjoner og samarbeider om lærerutveksling, studentutveksling og utvikling av studieprogram. Internasjonalt samarbeid og utveksling bidrar til et internasjonalt perspektiv på faget, og styrker og utvider studentenes kompetanse og perspektiver.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere, og opphold for internasjonale gjestelærere og studenter ved programområdet bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt. Det gir også mulighet for bruk av blant annet engelsk som undervisningsspråk og fagterminologi.

Studieprogrammet legger til rette for et mobilitetsvindu, det vil si at studenter skal kunne reise ut et semester og studere ved en høyere institusjon i utlandet. Et aktuelt mobilitetsvindu vil være å ta et semester med teoriundervisning, samt praksis og veiledning ved en annen høyskole eller universitet. Det vil på samme måte tilrettelegges for at engelsktalende studenter kan gjennomføre et semester ved studieprogrammet.

Studenter som ønsker utenlandsopphold i løpet av studiet kan søke om Erasmus+ stipend for å gjennomføre dette, under forutsetning av at utenlandsstudiet, inkludert praksis, gjennomføres på heltid.

Relasjonell forståelse og kompetanse (praksis, veiledning og PPU (personlig og profesjonell utvikling)) er gjennomgående aktiviteter og beskrives i egne emner i de tre første studieårene. Studentene gjennomfører praksis mellom samlingene på sine respektive praksissteder eller hospiteringssted. Veiledning gjennomføres mellom og på samlingene.

Personlig og profesjonell utvikling (PPU) gjennomføres mellom og på samlingene. I 1. og 2. studieår gjennomføres litteraturgruppe på samlingene som en del av emnet. I 3. studieår er anvendelse av skjønnlitterære tekster integrert i enkelte PPU-oppgaver

Det overordnede målet for studiet er å bidra til at studentene utvikler seg som allsidige, sensitive og reflekterte praktikere. Intensjonen er at studentene prøver ut og bruker ulike teoretiske perspektiver og praksiser. Praksis, veiledning og PPU skal bidra til at studentene videreutvikler og utvider sine ferdigheter ved å integrere teori, metode, praktiske ferdigheter og personlig stil i samarbeid med godkjente veiledere. Det tas utgangspunkt i studenten som person og yrkesutøver, og dennes evne til å inngå i mellommenneskelige relasjoner. Det legges vekt på at studentene utvikler en refleksiv sensitivitet i møte med andre mennesker. Dette innebærer blant annet å se seg selv i samspill med andre mennesker, være observant på egne og andres reaksjoner og samtidig møte mennesker der de er på en måte som er hensiktsmessig og gir mening for dem det gjelder.

I studiet tilbys praksisplasser som et supplement til studentenes egen hovedpraksis og arbeidspraksis hos institusjoner som studiet samarbeider med, på steder spredt over hele landet. Studentene kan ha praksis også på Samtalesenteret ved VID, et samtaletilbud knyttet til Masterstudiet i familieterapi og systemisk praksis. Tilbudet om praksisplasser gjelder for studenter på 2. og 3. studieår.

Praksis, veiledning og PPU omfatter:

• 320 timer praksis mellom samlingene
• 220 timer veiledning *

* 142 timer av veiledningen gjennomføres eksternt mellom kursukene. Denne veiledningen gjennomføres med ekstern veileder i samarbeid med studentene. Eksterne veiledere er godkjent som veiledere ved utdanningen ved VID etter spesifiserte kriterier. Studentene betaler selv for denne veiledningen. Deler av denne veiledningen kan gjennomføres digitalt.

*30 timer veiledning gjennomføres i forbindelse med studiebesøk og er inkludert i studieavgiften

* 48 timer gjennomføres som studentstyrt gruppearbeid med fokus på praksis. Denne gjennomføres i studieår 3.

110 timer av veiledningen skjer i grupper i kursukene og er inkludert i studieavgiften.

Praksis, veiledning, PPU og litteraturgruppe omfatter følgende elementer:

1. Studentene er i relevant arbeidspraksis. Det betyr at studentene har en arbeidssituasjon hvor de kan arbeide med familier, enkeltpersoner og/eller systemer i terapi, veiledning og samhandling. Dette kan skje på egen arbeidsplass eller på andre godkjente praksisplasser som studenten selv finner. Praksissted godkjennes i forbindelse med opptaksprosessen. Praksis vil si en profesjonell virksomhet der studentene over tid er ansvarlig eller medansvarlig for å planlegge og utføre arbeid med utgangspunkt i presentert systemisk grunnlagsforståelse og faglige tilnærminger. Det skal gjøres video-opptak av et nærmere bestemt antall timer praksis til bruk i veiledning. Studentene skal øve seg innenfor den kontekst studenten ønsker å utvikle spesiell kompetanse.
2. Veiledning bidrar til at studentene videreutvikler og utvider sine ferdigheter i praktisk arbeid ved å integrere teori, faglige tilnærminger, praktiske ferdigheter og personlig stil i samarbeid med medstudenter og godkjente veiledere. Veiledningen fokuserer på samspillet mellom studenten, klient/brukere og sammenhengen praksis foregår innenfor. Veiledning består av prosess- og direkte veiledning. Prosessveiledning foregår i grupper og vil si at det gis veiledning på materiale studentene bringer med seg i form av fortellinger fra praksis. Direkte veiledning foregår individuelt og/eller i grupper og vil si at det gis veiledning på studentens egen praksis ved at veileder er til stede som co-terapeut, i rommet eller bak et speil og observerer praksis. Veileder kan også se praksis på film.
3. Studentene arbeider med sin personlige og profesjonelle utvikling i PPU grupper. Intensjonen er å stimulere studentene til å utvikle relasjonell sensitivitet og selvrefleksivitet. Studentene arbeider også med å forstå hvordan man kan forholde seg til den resonans fra egne livserfaringer som oppstår i møtet med klienter, brukere og samarbeidspartnere. Det legges vekt på å ha et ressurs- og mulighetsperspektiv. Det fokuseres på hvordan studenten kan ta seg selv i bruk i samhandling og samtaler med dem de møter i profesjonell praksis. Målet er å sette studentene i stand til å bli reflekterte praktikere og terapeuter med ferdigheter i å skape dialogiske prosesser.
4. Det gjennomføres litteraturgruppe på hver samling de tre første studieårene. Intensjonen er å stimulere studentene til å utvikle relasjonell sensitivitet og selvrefleksivitet gjennom bruk av skjønnlitteratur. I litteraturgruppene brukes skjønnlitterære tekster som utgangspunkt for refleksjon og samtale.
5. Studentene arbeider med skriftliggjøring av refleksjoner knyttet til egen praksis, veiledning, PPU og litteraturgruppe. Intensjonen er at studentene skal vise hvordan de anvender teori og begreper inn i sin systemiske praksis og sitt terapeutiske arbeid. Gjennom utvikling av relasjonell sensitivitet og selvrefleksivitet i sin praksis skal de reflektere over sin egen progresjon både profesjonelt og personlig.

Målgruppe og opptakskrav

Målgruppene for studiet er profesjonsutøvere som arbeider med barn, unge, eldre, enkeltpersoner, par, familier og grupper innen familievern, barnevern, NAV, psykisk helsevern, rusfeltet, pedagogiske institusjoner og helseinstitusjoner, veiledning i ulike sammenhenger og personal- og organisasjonsarbeid.

Opptakskrav til studieprogrammet er bachelorgrad innenfor helse- og sosialfag (180 studiepoeng), pedagogiske fag, psykologi eller annen tilsvarende utdanning på samme nivå. Søkere med annen profesjonsutdanning eller samfunnsvitenskapelig cand.mag. eller bachelorgrad kan tas opp etter individuell vurdering av utdannelse. Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Studentene må være i relevant praksis under studietiden. Høgskolen vil foreta en faglig vurdering før praksisstedet godkjennes. Dette skjer i forbindelse med opptak.

Opptak til 3. og 4. år:

Studenter som har gjennomført videreutdanning på 60 studiepoeng i familieterapi og systemisk praksis kan søke om opptak til masterstudiets 3. og 4. år. Søkere som har fullført videreutdanning i familieterapi og systemisk praksis ved VID vitenskapelige høyskole og ved utdanningsinstitusjoner VID har samarbeidsavtale med vil bli prioritert fremfor søkere fra andre utdanningsinstitusjoner.