Studieplan Helsesykepleie

1.1 Helsesykepleierutdanningen

Helsesykepleiers arbeidsområde i kommunehelsetjenesten er i hovedsak knyttet til helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og på helsestasjon. Helsestasjonstilbudet når fram til nesten alle barn de første leveårene uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon, og medvirker til utjevning av sosial ulikhet i helse. Helsestasjon for ungdom har stor oppslutning blant unge mellom 13 og 20 år.

Svangerskaps- og barselomsorgstjenester er en kommunal oppgave. Med kortere føde- og barseltid i spesialisthelsetjenesten blir helsesykepleiernes omsorg for mødre og nyfødte barn i hjemmene utvidet. Ikke minst vil helsesykepleierne ha en viktig veiledende funksjon i møte med førstegangsforeldre, noe som kan bidra til å gi barn og unge en trygg og god oppvekst.

Målet med skolehelsetjenesten er å fremme fysisk og psykisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og å forebygge sykdommer og skader. Opplæringsloven pålegger skolene en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge. Plikten gjelder samarbeid i konkrete saker for enkeltelever og samarbeid på systemnivå. Skolen og helsetjenesten har en gjensidig plikt basert på en felles forståelse av at det for elevene er en sammenheng mellom helse og læring.

1.2 Master i klinisk sykepleie

Masterstudiet i klinisk sykepleie har som mål å utdanne sykepleiere som kan kombinere vurderings- og handlingskompetanse i komplekse og sammensatte kliniske situasjoner, basert på selvstendige vurderinger og beslutninger med bakgrunn i kunnskap og verdier. Studiet vektlegger analytisk kompetanse, fagetiske vurderinger, kritisk refleksjon og dannelsesaspekter i profesjonell praksis. Dette skal bidra til økt brukersikkerhet og forbedring av faglig standard, verdibevisst tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling.

Master i klinisk sykepleie har et kommunehelsetjenesteperspektiv i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske reformer. Kortere liggetid i sykehus fører til avanserte oppgaver for kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som krever en mer omfattende og koordinert oppfølging og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Masterstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse i klinisk arbeid, helsefremming, sykdomsforebygging, undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning.

Hensikten med utdanningen er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og utvikle kunnskapsbasert praksis i eget fagfelt og delta i forskning.

Mastergraden i klinisk sykepleie inkluderer fem spesialutdanninger på henholdsvis 60 og 90 studiepoeng med tre fellesemner; Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, Prosjektbeskrivelse/Forberedelse til masteroppgave og Masteroppgave. De fem videreutdanningene er:

· Videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie (60 st.p)

· Helsesykepleierutdanning (90 st.p) https://www.vid.no/studier/helsesykepleie-videreutdanning

· Kreftsykepleieutdanning (90 st.p)

· Videreutdanning i nefrologisk sykepleie (60 st.p)

· Videreutdanning i palliativ sykepleie (60 st.p)

En spesifikk beskrivelse av studieretningens innhold og hva den kvalifiserer til, presenteres i studieplanen.

Masteroppgaven gir 30 studiepoeng og skal ha relevans for det kliniske fagfeltet.

1.3. Fag- og kjerneområder for master i klinisk sykepleie

Klinisk sykepleie er et relasjonelt fag som utøves på et tverrfaglig helsetjenestefelt. Samarbeid for gode tverrfaglige helsetjenester skjer både på person- og systemnivå.

- Relasjonell og fagetisk kompetanse (personnivå)

Klinisk sykepleie omhandler relasjonell og fagetisk profesjonell yrkesutøvelse. Sykepleien er forankret i teoretisk kunnskap, erfaringskunnskap, ferdigheter og forskning. Med bakgrunn i avansert faglig vurdering og skjønn utvikler studenten spesialisert handlingskompetanse, herunder; helsefremming, sykdomsforebygging, veiledning og undervisning, pleie, administrasjon og ledelse. Handlingskompetansen rettes mot så vel den personorienterte omsorgen, som mot deltakelse i tverrfaglig team og samhandling på tvers av tjenestenivåer.

Sykepleieren må være sanselig nærværende i ulike pasient-, bruker- og pårørendesituasjoner. Pasient- og pårørende, barn, unge og foreldre, opplever sårbare situasjoner, og vil kjenne ubehag, stress og usikkerhet om sykepleierens profesjonelle kompetanse ikke er preget av omsorg. Omsorg er både relasjonell, konkret og moralsk. Den retter seg mot andre, og er praktisk gjennom ord og handling. At omsorgen er moralsk innebærer at det er måten handlingen utføres på og tonen som bringes inn i situasjonen som er avgjørende. Faglig omsorg og fagetisk kompetanse er avgjørende i klinisk sykepleie. Etiske dilemma og verdibevissthet, kultur- og livssynsforståelse, kommunikasjon og samhandling, vektlegges. I alle relasjoner inngår makt, slik også i omsorg og omsorgsansvar.

- Kompleks samhandlingsarena i stadig endring (systemnivå)

Klinisk sykepleie utøves i helsetjenester som er komplekse og i stadig endring. Helsetjenesten reguleres av lover, forskrifter og retningslinjer, og gjeldende rammer. Reformer planlegges og gjennomføres kontinuerlig. Helsetjenesten er en samhandlingsarena hvor mange forskjellige profesjoner og ulike instanser, etater og tjenestenivå samarbeider i team. Tjenestene ytes i hjem, på helsestasjoner og skoler, samt i ulike helseinstitusjoner i kommuner og fylker. Det er vesentlig at den kliniske sykepleieren med sin fagkompetanse bidrar til samarbeid, samhandling og sammenheng i og mellom tjenestene. Helsetjenesten er en faglig, politisert og mediefokusert arena. Endring og forbedring initieres både gjennom intern og ekstern kritikk. Kunnskaper om makt og myndighet, engasjement og ledelse, samspill og samarbeid, på alle nivå, er nødvendig for å lykkes med endringer.

- Reflektert fagutvikling og ledelse (person- og systemnivå)

Reflektert fagutvikling og ledelse bidrar til kvalitets- og tjenesteutvikling. Master i klinisk sykepleie gir kompetanse til å initiere og lede utviklings-, endrings- og forbedringsprosjekter. Klinisk sykepleie kan studeres ved å vektlegge tema, spørsmål og problemstillinger hvor kun personnivået eller kun systemnivået fremheves, eller hvor begge nivåene bringes sammen. Reflektert fagutvikling og ledelse har sitt grunnlag i verdibevissthet, fag- og forskningsbasert kunnskap, samt ferdigheter i klinisk sykepleie. Særlig vektlegges praksisnær forskning- og utvikling som kan ha betydning for kvalitetsforbedring i praksis.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å jobbe helsefremmende og forebyggende med barn, unge og familier, og som er opptatt av fagutvikling.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor helsesykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
• har inngående kunnskap om helsesykepleiens ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning innenfor helsesykepleiers fagområder nasjonalt og internasjonalt
• har inngående kunnskap om brukersikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor helsesykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
• kan samhandle med barn, unge og familier/omsorgsgivere, samt andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
• kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike brukergrupper
• kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis
• kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
• kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
• kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon
• kan bidra til brukersikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer
• kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende

Høgskolen legger opp til varierte arbeids- og undervisningsformer. Sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk trening står sentralt i utvikling av studentenes vurderings- og handlingskompetanse. Det tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Faglig og personlig vekst fremmes gjennom refleksjon og bearbeiding av ny kunnskap og egne erfaringer gjennom egnede arbeidsmåter og studieformer.

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse søkes integrert i studentenes praksis.

Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:

• Forelesninger med vekt på dialog og studentdeltakelse
• Gruppearbeid
• Seminarer
• Studentaktive læringsformer
• Selvstudium
• Ferdighetstrening
• Simulering
• Praksisstudier
• Faglige og pedagogiske digitale verktøy
• Observasjon/praksisstudier
• Veiledning

Det gjennomføres arbeidskrav, skoleeksamen eller hjemmeeksamen i hvert emne. Eksamensdatoer og retningslinjer for eksamen/arbeidskrav informeres om i Studentweb og på elektronisk læringsplattform. Se rutiner og regelverk ved VID vitenskapelige høgskole.

For at studiet skal kunne godkjennes må alle arbeidskrav innenfor hvert emne være godkjent og eksamener være bestått

VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som ett av sine strategiske mål. Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse. Derfor vil det legges til rette for at masterstudenter kan ta et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og bidra til økt kulturforståelse.

Alternativt kan studenter søke om fire ukers studieopphold i utlandet i relevante semestre. Helsesykepleierstudenter kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til helsesykepleiens fagmiljøer internasjonalt. Det finnes informasjon om samarbeidspartnere på nettsidene.

Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av helsesykepleierens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.

Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med ikrafttredelse 01.07.2021, forutsetter at minimum 10 uker avsettes til spesifikk yrkesrettet praksis i tillegg til ferdighetstrening. Erfaring fra praktisk yrkesutøvelse utgjør derfor en sentral del av denne profesjonsutdanningen. Hensikten med praksisstudier er at studentene gjennom observasjon og praksisnær undervisning/veiledning videreutvikler nødvendig handlingskompetanse som helsesykepleier, anvender sine teoretiske kunnskaper kritisk og reflekterer over egen praksis. Praksisstudier skal videre gi kunnskap og innsikt i metoder og arbeidsmåter i helsesykepleiertjenesten for å kunne arbeide selvstendig med problemløsning, fagutvikling og kvalitetssikringsarbeid på et faglig forsvarlig grunnlag. Teoretisk og praktisk undervisning danner til sammen grunnlag for begrepsdannelse, innsikt og utvikling av helsesykepleierfaglig kompetanse.

Praksisstudier gjennomføres i en kommune/bydel som høgskolen har samarbeidsavtale med. Alle praksisstudier skal i prinsippet gjennomføres innenfor samme kommune/bydel med mindre permisjoner fører til utsatt praksis. Studenten kan da ikke garanteres å komme tilbake til samme praksisplass. Praksisstudier bygger på studentens autorisasjon som sykepleier. Studenten utfører selvstendige helsesykepleiefaglige oppgaver og har helsesykepleier som praksisveileder. Høgskolen har ansvar for at studenten får praksisplass. Studenten må ta imot den praksisplassen som blir tildelt.

Studentene skal planlegge praksisstudiene i samråd med sin praksisveileder ut fra forventet læringsutbytte for utdanningen, arbeidskrav og egne læringsbehov. Vurderingsskjema og sjekkliste er veiledende for innholdet i praksisstudiene.

Studenten har krav på en forventningssamtale med veileder i løpet av første praksisuke og minimum en planlagt veiledningstime pr. uke med praksisveileder. Studenten har ansvar for å ha aktuelt veiledningsgrunnlag til veiledningssamtalen.

Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 10 uker. De gjennomføres med krav om 40 timers arbeidsinnsats per uke (det vil si 30 timer til stede i praksis og 10 timer selvstudium). Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10 % per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden.

Politiattest innkreves før studenten kan gå ut i praksis

Opptak til studiet skjer på grunnlag av fullført bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum to års praksis i en pasientrettet 100% sykepleierstilling. Deltid regnes om til heltid. Praksis regnes fra og med dato for utstedt autorisasjon.

Det kreves et karaktersnitt på minimum C fra utdanningen som utgjør opptaksgrunnlaget.

25% av studentmassen forbeholdes sykepleiere i helsesykepleierstillinger.

For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

For ytterligere informasjon henvises til høgskolens forskrift om opptak.