Studieplan Helsevitenskap

Ph.d.-programmet i helsevitenskap, VID vitenskapelige høgskole er en forskerutdanning for kandidater med relevant 2-årig mastergrad eller tilsvarende som har et helsevitenskapelig forskingstema for ph.d.-prosjektet. Programmet vil rekruttere personer med helsefaglig bakgrunn samt kandidater med samfunnsvitenskapelig, pedagogisk eller humanistisk bakgrunn, som har forskingstema knyttet til programmets fagområde

Programmet har sin forankring innenfor helsevitenskap og har som mål å bidra til utvikling av ny kunnskap for å forstå og analysere praksiser og utfordringer innenfor helsefremming, sykdomsforebygging, behandling, rehabilitering, pleie, omsorg og lindring. Programmet vil bidra til å skape ny kunnskap og nye løsninger for å møte fremtidens utfordringer både lokalt og internasjonalt og vil ta i bruk ulike helsevitenskapelige perspektiver og metodiske tilnærminger for å realisere dette.

Samfunnet og helsevesenet er i stadig endring. Etnisk og kulturelt mangfold, komplekse samlivs- og livssituasjoner og nye og sammensatte diagnoser, krever nyanserte og individualiserte tilnærminger der pasienter og brukere forstås som unike personer og møtes i forhold til de behov og ressurser de har. Ved å tydeliggjøre den menneskelige dimensjonen i helsefaglig praksis og forskning understreker programmets profil at det nettopp er mennesket som er hovedpersonen i arbeidet med å utvikle ny kunnskap om helse og sykdom.

Ph.d.-programmet bygger på et helhetlig menneskesyn og et solidarisk engasjement for personer i sårbare livssituasjoner. Sårbarheten kan være knyttet til fysiske, psykiske, kognitive, eksistensielle og sensoriske forhold, samt kroniske sykdomstilstander. En slik vektlegging er i tråd med VIDs profil som understreker betydningen av å være engasjert for mennesket – lokalt og globalt. Implisitt ligger det her et verdisyn der kritisk tenkning og verdibevissthet står sentralt og der menneskeverd, felleskap og samhandling løftes frem som viktige verdier.

Den teknologiske utviklingen gjør det mulig å samhandle på nye måter. Utviklingen bidrar til nye tilnærminger i behandling og pleie av akutte og kroniske lidelser. Dette stiller krav til utvikling av kunnskapsbaserte praksiser som kan fremme pasienters/brukeres helse. Samhandling aktualiseres i relasjoner mellom pasienter/brukere, pårørende, helsepersonell og andre fagpersoner der vilje til samarbeid, tillit, gode kommunikasjonsferdigheter og respekt er avgjørende. Videre samhandles det på helsefaglig tjenestenivå og med relevante aktører utenfor helsetjenestene – eksempelvis sosialtjenester, brukerorganisasjoner, og frivillig sektor. I tråd med dette, inkluderer ph.d.-programmet fokus på ulike former for samarbeid i utforskning av helsefremming, sykdomsforebygging, behandling, rehabilitering, pleie, omsorg og lindring der med-forskning, brukermedvirkning og samproduksjon står sentralt. Den helsefaglige forskningen i ph.d.-programmet vil vektlegge en klinisk forankring. Det innebærer at ph.d.-prosjekter kan utvikles og gjennomføres i samarbeid med det kliniske feltet og frivillig sektor.

Fagområde og fokus:

Emnene som tilbys ved programmet tar utgangspunkt i utdanningens profil og dekker studentens behov for breddekunnskap (obligatoriske emner) og dybdekunnskap (valgfrie emner). Programmet utdanner forskere med høy internasjonal kompetanse innen helsevitenskap. Utdanningen kvalifiserer til forskning, undervisning og utviklingsarbeid på det kliniske og akademiske feltet og annet arbeid som krever et høyt nivå av vitenskapelig forståelse og analytisk tenkning innen fagområdet.

Ph.d.-graden i helsevitenskap blir tildelt på bakgrunn av

• Godkjent obligatoriske og valgfrie kurs på til sammen 30 studiepoeng
• Godkjent avhandling
• Godkjent prøveforelesning
• Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen

Målgruppe:

Målgruppen for doktorgradsprogrammet i helsevitenskap er søkere med fullført relevant 2-årig nasjonal eller internasjonal mastergrad (120 studiepoeng) der masteroppgaven utgjør et minimum på 30 studiepoeng.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 3. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• er i kunnskapsfronten innen sitt fagområde og forskningsfelt knyttet til helsevitenskap
• har bred forståelse av vitenskapsteori og forskningsmetode og har dybdeforståelse i forskningsmetoder relatert til eget forskingsprosjekt
• bidrar til utvikling av relevant og ny kunnskap og/eller teori- og metodeutvikling av betydning for fagområdet helsevitenskap

Ferdigheter

Kandidaten

• kan utforme, planlegge og gjennomføre et forskingsprosjekt av høy internasjonal standard
• kan kritisk vurdere og utfordre eksisterende forskning og praksis på feltet helsevitenskap
• kan evaluere og ta i bruk varierte vitenskapelige forskingsmetoder, teorier og fortolkninger i design og gjennomføring av forskning
• kan presentere sine forskningsfunn på en klar og tydelig måte i vitenskapelige publikasjoner.
• kan delta i populær formidling av forsking innen sitt fagfelt

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere og ivareta etiske sider ved forsking, særlig relatert til medvirkning, makt og marginalisering
• kan utvikle og lede forskingsprosjekt og arbeide innovativt med faglig integritet
• kan formidle forsking i relevante og anerkjente publiseringskanaler og delta i akademiske debatter nasjonalt og internasjonalt

Det legges opp til varierte undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i ph.d.-programmet. I opplæringsdelen vektlegges en veksling mellom forelesninger, seminarer, studentfremlegg, samt selvstendig arbeid. Forelesere med ulik faglig bakgrunn deltar i undervisningen noe som sikrer at studentene får en bred innføring i programmets fagområde.

Studentene involveres i læringsaktivitetene gjennom diskusjoner, innspill, fremlegg og opponentroller. I hvert emne vektlegges samhandling gjennom dialogbaserte læringsformer, kritisk refleksjon og diskusjon. Ved å inkludere både muntlige og skriftlige studentaktiviteter legger programmet til rette for at ph.d.-kandidatene utvikler sin evne til formidling. I tillegg bidrar dette til at studentene former og utvikler egen forskerrolle og -kompetanse gjennom aktiv deltakelse i læringsmiljøet der fag og forskning diskuteres og problematiseres.

Opplæringsdelen legger gjennomgående til rette for at ph.d.-kandidatene kan trekke inn eget arbeid med eget ph.d.-prosjekt i arbeidet med de enkelte emnene. Dette gjøres gjennom at kandidatene kan velge deler av litteraturen til de fleste emner selv og på den måten gjøre emnet mer relevant for egen avhandling. I mange emner vil også vurderingsformer støtte opp under kandidatens arbeid med eget ph.d.-prosjekt eksempelvis gjennom at studentene gis mulighet til å velge tematikk for hjemmeeksamen nært knyttet opp til tema som er relevante for kandidatens eget ph.d.-prosjekt.

Emnene er organisert som samlingsbaserte, oftest ukesamlinger, der det veksles mellom forelesninger og studentaktive seminarer. Programmet vektlegger fysisk fremmøte, men samtidig legges det til rette for hybridundervisning/hybride løsninger gjennom digitale plattformer som Zoom, Teams og Canvas. Dette gjøres for å sikre mulighet for bred deltakelse uten lange, unødige reiser for studentene på programmet som vil ha tilknytning til ulike campuser og vil være geografisk spredt. Bruk av hybride undervisningsopplegg vil også muliggjøre deltakelse fra internasjonale studenter som ikke kan delta fysisk. I tillegg vil hybride løsninger gi mulighet for bidrag fra internasjonale gjesteforelesere uten at det krever fysisk deltakelse. På denne måten legger ph.d.-programmet til rette for bred og internasjonal deltagelse samtidig som en tilstreber sosial bærekraft.

Arbeidet med doktorgradsavhandlingen utgjør ph.d.-utdanningens viktigste komponent. Dette arbeidet er et selvstendig forskningsarbeid som utføres under veiledning. I Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID understrekes betydningen av individuell veiledning i forskningsprosessen og arbeidet med avhandlingen. Kandidaten skal vanligvis ha to veiledere, hvorav den ene oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder har det faglige hovedansvaret for doktorgradsstudenten, inkludert kandidatens faglige utvikling. Det understrekes også at alle veiledere skal ha doktorgrad innenfor relevant fagfelt og være aktive forskere. Minst en av de oppnevnte veiledere bør ha tidligere erfaring fra veiledning av doktorgradsstudenter.

I Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID understrekes betydningen av at doktorgradsstudent og veiledere har jevnlig kontakt. Veiledere gir råd om formulering og avgrensing av tema og problemstillinger, diskutere og vurdere metoder, diskutere resultater og tolkningen av disse, diskutere opplegg og gjennomføring av fremstillingen, inkludert disposisjon, språklig form, dokumentasjon, osv. samt gir hjelp til orientering i faglitteratur osv. Veiledere gir også doktorgradsstudenten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen (se utdypende informasjon om veiledning i søknaden, kapittel 2.5.2).

I tillegg til deltagelse i den obligatoriske og valgfrie opplæringsdelen, og tilbud om generiske kurs, skal kandidaten delta i en forskergruppe, fortrinnsvis samme forskningsgruppe som hovedveileder er medlem av. Forskningsgruppen tilbyr et aktivt forskermiljø og akademisk fellesskap der kandidaten legger fram og får tilbakemelding på eget arbeidet og får også mulighet til å vurdere og gi tilbakemelding på andres forskingsarbeid. Å delta i forskingsgrupper er viktig for å bli en del av en forskningskultur og for å utvikle kritisk tenkning og akademisk skjønn. Det forventes at stipendiatene legger fram skriftlig arbeid der de får tilbakemelding fra en med-stipendiat og en forsker minst en gang pr år og at de også gir tilbakemelding til en med-stipendiat en gang for året. Slike framlegg skjer primært i forskingsgruppenes regi. (For nærmere beskrivelse av forskningsgruppene ved Fakultet for helsevitenskap, se søknaden kapittel 2.6).

VID arrangere ph.d.-forum der ph.d.-kandidatene møtes regelmessig for faglige diskusjoner, deling av erfaringer og opplever fellesskap på tvers av campus. Ph.d.-forum kan også brukes til seminarer der eksterne er invitert inn og til å legge fram konferansebidrag og øve på prøveforelesning.

Det forventes at stipendiatene presenterer arbeidet sitt på minst en internasjonal konferanse i løpet av stipendiatperioden. Det stimuleres også til at ph.d.-kandidatene kan delta i populærvitenskapelig formidling av forskingen inne eget fagfelt.

VID oppfordrer også sine ph.d.-kandidater til å søke medlemskap i nasjonale og internasjonale forskerskoler for å delta på kurs og bygge nettverk utover det miljøet som VID kan tilby. Hovedveileder bidrar med råd og veiledning knyttet til relevante forskerskoler, kurs og ph.d.-sommerskoler for å sikre at kandidaten oppnår det nødvendige faglige fundamentet for å fullføre ph.d.-prosjektet.

Ph.d.-kandidaten og veileder rapporterer hver for seg om kandidatens progresjon og eventuelle problemer på eget skjema hvert semester. Ved problemer tar den ansvarlige for ph.d.-programmet kontakt med kandidat og/eller veileder for å søke løsninger slik at kandidaten kan ha best mulig fremdrift i prosjektet.

Vurderingsformer i opplæringsdelen er nært knyttet til forventet læringsutbytte for det enkelte emnet. Alle eksamener vurderes til bestått/ikke bestått og har både en summativ og formativ funksjon. Det innebærer at kandidaten i tillegg til karakter får en skriftlig tilbakemelding som gir grunnlag for videre læring. Vurderingsformene gir kandidatene mulighet til fordypning og til å vise oppnådd kompetanse etter fordypning i emnet. Samtidig gir vurderingsformene kandidatene mulighet for å innrette fordypningen slik at den i størst mulig grad støtter opp under arbeid med egen avhandling.

I de tre obligatoriske emnene gjennomføres eksamen i form av essay der studentene drøfter eget prosjekt i forhold til tematikk og oppsatt pensum i emnet, inkludert selvvalgt litteratur.

I de selvvalgte emnene varierer vurderingsformen mer. I to av metodeemnene er det hjemmeeksamen i form av essay, mens emnet Mixed methods har muntlig presentasjon av eget prosjekt, samt skriftlig tilbakemelding på en medstudents prosjekt. I de fire tematiske valgfrie emnene har Innovative helsetjenester og samhandling eksamen der kandidaten kan velge mellom populærvitenskapelig podkast eller kronikk og i emnet Kjønn og helse kan kandidatene velge mellom blogpost, kronikk eller populærvitenskapelig podkast.

Midtveis i studiet har kandidaten en midtveisevaluering der kandidaten presenterer eget arbeid og blir evaluert av minst to personer, en ekstern og en intern. Midtveisevalueringen tar stilling til doktorgradsarbeidets faglige status og fremdrift og gir tilbakemelding til både kandidat og veiledere.

Kandidaten skal også presentere arbeidet sitt på minst en internasjonal forskningskonferanse. I tillegg forventes det at kandidaten holder fremlegg og er respondent på en annen sitt fremlegg mist en gang for året. Utover dette forventes det at kandidaten deltar i en forskningsgruppe.

På bakgrunn av godkjent opplæringsdel og avhandling går kandidaten opp til doktorgradsprøve som består av prøveforelesning over oppgitt tema og disputas.

Ph.d.-programmet legger til rette for internasjonalisering for kandidatene. Alle emner blir undervist på engelsk, inkludert forelesninger og seminarer. Litteratur knyttet til opplæringsdelen er engelskspråklig og internasjonalt orientert, noe som også muliggjør rekruttering av internasjonale kandidater til ph.d.-programmet. Internasjonale gjesteforelesere trekkes inn i opplæringsdelens emner og kan bidra som veiledere på kandidaters ph.d.-prosjekt der dette er relevant.

VID har etablert internasjonale avtaler med universiteter i Europa, USA og Brasil der programmets ph.d.-kandidater kan reise på forskeropphold. Tilsvarende tar VID imot ph.d.-kandidater fra utenlandske universitet som ønsker forskeropphold i Norge. Majoriteten av programmets internasjonale avtaler bygger på etablert samarbeid som fagmiljøet tilknyttet ph.d.-programmet har utviklet gjennom flere år.

Det forventes at kandidatene gjennomfører et utenlandsopphold i løpet av ph.d.-perioden. VID gir informasjon og veiledning om ulike muligheter for utenlandsopphold ved starten av ph.d.-perioden. Det er også forventet at alle kandidater presenterer forskingen sin på en eller flere internasjonale konferanser og de oppfordres til å delta i internasjonalt forskingssamarbeid. (For nærmere beskrivelse av studietilbudets internasjonalisering og VIDs avtaler om internasjonale forskeropphold og utvekslingsmuligheter se kapittel 2.8 i søknaden).

Rekruttering rettes mot søkere som ønsker å ta en forskerutdanning innen helsevitenskap og har en problemstilling som er relevant for dette fagområdet.

I tråd med programmets helsevitenskaplige tilnærming vil det rekrutteres personer med helsefaglig bakgrunn samt kandidater med samfunnsvitenskapelig, pedagogisk og humanistisk bakgrunn (eksempelvis sosiologer, sosionomer, pedagoger, antropologer og filosofer).

Søker må fylle ut søknad for opptak i henhold til fastsatt norm og dokumentere relevant utdanning og eventuell forskningserfaring. Søknaden skal ha en prosjektbeskrivelse som inkluderer en redegjørelse for hvorfor søkeren ønsker opptak ved dette ph.d.-programmet.

Se nærmere beskrivelse i Forskrift om graden Philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole og VIDs digitale ph.d.-håndbok.