Studieplan Interkulturelt arbeid

Bakgrunn for studiet og profil

Masterstudiet i interkulturelt arbeid bygger på VIDs lange erfaring med kunnskapsformidling i møte med mangfoldige samfunn. Siden 1843 har studenter ved institusjonen tilegnet seg kunnskap om andre kulturer og livssyn med det mål å skape møteplasser for utveksling og interkulturell forståelse.

Masterstudiet i interkulturelt arbeid bringer denne tradisjonen videre og gir innsikt i flerkulturelle problemstillinger gjennom fokus på utvikling av interkulturell kompetanse og innsikt i globale prosesser som påvirker arbeidslivet i Norge og ellers i verden. Dette doble perspektivet har som mål å gi studentene kunnskap om de praktiske utfordringene som påvirker dagens arbeidsplasser, samtidig som det gir hjelp til å analysere de globale prosessene som skaper disse endringene. Masterstudiet fremmer interkulturell didaktikk forstått som pedagogiske praksiser som tar sikte på å ta vare på og videreutvikle kulturelt mangfold i ulike kontekster.

Studiet skal også hjelpe studentene til å reflektere kritisk over egen praksis. MIKA-studenter møter kunnskapsfeltet som presenteres i studiet med egne erfaringer fra et mangfoldig arbeidsliv. Disse erfaringene er en ressurs som skal bearbeides og videreutvikles gjennom teoretisk refleksjon og praktiske oppgaver. Studiets filosofiske og praktiske fundament ligger i en hermeneutisk tilnærming til både kunnskapsproduksjon og praksisfeltet. Det grunnleggende målet med studiet er å tilegne seg kunnskap om hvordan forståelse skapes –og deretter øve opp praktiske ferdigheter som gjør studentene til bedre yrkes- og profesjonsutøvere i møte med et mangfoldig og flerkulturelt arbeidsliv.

Emnet Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis er et emne som gjennomføres ved alle masterprogrammene ved VID vitenskapelige høgskole. Det skal utfordre studentene på verdi- og kunnskapsgrunnlaget i profesjonell praksis, og bevisstgjøre dem om etiske utfordringer i profesjonelle relasjoner.

Mastergraden skal også sette studentene i stand til å utforme teoretiske problemstillinger og til å bruke samfunnsvitenskapelige metoder i analyse av empiriske data. Studentene skal slik utvikle teoretisk innsikt og praktisk kunnskap på bakgrunn av forskningsbasert undervisning og egen arbeidsinnsats. Gjennom relevante problemstillinger og innsamling av kvalitative eller kvantitative data, vil studentene kunne bruke studiet til å belyse utfordringer som han/hun i framtiden vil møte på sin arbeidsplass.

Etter fullført masterstudium vil studentene være i stand til å se og dra nytte av ressurser knyttet til mangfold og foreslå konstruktive løsninger på utfordringer i et arbeidsliv preget av endring som følge av økt migrasjon og globalisering.

Studiets fag- og kjerneområder

Studiets fagområde er interkulturelt arbeid – forstått som en tverrfaglig tilnærming til forskjellige yrker og profesjoner. Studiet legger vekt på å fremme forståelse for annerledeshet og utenforskap, og å søke praktiske løsninger på utfordringer som et moderne arbeidsliv representerer.

Kjerneområdene i studiet er først og fremst knyttet til interkulturell kompetanse og mangfoldssamfunn. Tilnærmingen til interkulturell kompetanse bygger på den hermeneutiske filosofien som oppstod i kjølevannet av Hans-Georg Gadamers arbeider om den hermeneutiske sirkel, forforståelsens betydning for kunnskapsproduksjon og muligheten for forskjellige ståsteders horisontsammensmelting. Denne filosofiske tilnærmingen til forståelse blir anvendt på praktiske case, og studentene blir utfordret til å se sin egen praksis i lys av nye perspektiver. Samtidig utfordres studentene til å se «den andre» i en kontekst som gir muligheter for innsikt i nye forståelseshorisonter.

At mangfoldsamfunn kalles et faglig kjerneområde handler om å se endringene nye økonomiske, politiske og religiøse nettverk som både fører til økt migrasjon – og som påvirker migrasjonsmønstre og meningsdanning på det stedet hvor migrantene slår seg ned. Økt kulturelt og religiøst mangfold påvirker igjen arbeidsplasser i nær sagt alle deler av samfunnet, og helse- og sosialsektoren samt utdanningssystem fra barnehage til høgskolesektor er spesielt utsatt for denne typen demografiske endringer, særlig i forhold til sosial bærekraft.

Mastergraden i interkulturelt arbeid tilbyr fordypningsemner med spesiell relevans for ansatte i helse- og sosialsektoren, barnehage/skole og frivillige organisasjoner i det sivile samfunn.

Gjennomføring av studiet

Studiet blir gjennomført som nettstudium med samlinger. Det vil være en obligatorisk samlingsdag med lærerstyrte aktiviteter hvert semester i Stavanger. Studentene blir tildelt veiledere i begynnelsen av vårsemesteret andre studieår. I forbindelse med prosjektbeskrivelsen og masteroppgaven vil hver student få tilbud om veiledning i grupper og individuelt.

Master i interkulturelt arbeid består av tre deler:

Obligatoriske emner, 45 studiepoeng

Profesjonsfordypning, 15 studiepoeng

Masteroppgave, 30 studiepoeng

Obligatoriske emner:

Globalisering og interkulturell kompetanse, 15 studiepoeng

Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, 15 studiepoeng

Livssyn, verdier og profesjonell praksis, 5 studiepoeng

Interkulturell didaktikk og bærekraft, 10 studiepoeng

Prosjektbeskrivelse, 5 studiepoeng

Studentene velger 15 studiepoeng fordypningsemner innenfor de følgende spesialiseringsområdene:

Konflikthåndtering og inkludering i et mangfoldsperspektiv,10 studiepoeng

Barn og familier i et mangfoldsperspektiv, 10 studiepoeng

Valg/fordypningsemnet à 10 studiepoeng innen hvert spesialiseringsområde vil bli tilbudt som nettstudium ved VID Stavanger. Det er også mulig å velge et fordypningsemne fra andre masterprogram ved VID (se VIDs nettsider for nærmere informasjon om valgemner ved andre masterprogram). I det siste emnet i profesjonsfordypningen, Prosjektbeskrivelse, vil studenten få tildelt en veileder. Dette emnet inneholder en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

Studentene skal skrive en forskningsbasert masteroppgave knyttet til studiets fagområde på 30 studiepoeng.

Studiet kvalifiserer ikke til opptak ved VIDs doktorgradsprogram.

Målgruppe

Studiet er spesielt rettet mot studenter med arbeidserfaring fra helse- og sosialsektoren og fra skole og barnehage. Tematikken i graden er også relevant for ansatte i frivillige organisasjoner i det sivile samfunn. Graden er tverrfaglig i sin tilnærming til forskjellige profesjoner og kontekster hvor globale spørsmål er en del av arbeidshverdagen. Samtidig representerer graden et klart definert fagområde knyttet til globale spørsmål og interkulturell kompetanse. Graden passer med andre ord for yrkesgrupper som daglig møter flerkulturelle utfordringer på sin arbeidsplass, og studiet er tilpasset til den som ønsker å studere deltid ved siden av jobb.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

Har inngående kunnskap om teoretiske tilnærminger til interkulturell kompetanse og globaliseringsprosesser

Kan analysere spesifikke problemstillinger relatert til globalisering og mangfold ved å anvende relevante vitenskapsteoretiske, kvalitative og kvantitative metoder

Har avansert teoretisk kunnskap om flerkulturelle profesjonsutfordringer med vekt på verdier, livssyn og relasjoner i profesjonell praksis

Har inngående kunnskap om problemstillinger tilknyttet barn og familier i enmigrasjonskontekst

Kan anvende sine kunnskaper om verdigrunnlaget som egen profesjon er tuftet på, til kritisk å analysere de endringene som profesjonen står overfor i møte med en flerkulturell og globalisert arbeidshverdag

Ferdigheter

Kandidaten

Kan analysere problemstillinger knyttet til mangfold og hvordan globaliseringsprosesser har konsekvenser for egen arbeidsplass

Kan anvende kunnskap om globaliseringsprosesser, migrasjon og interkulturell kompetanse kritisk og selvstendig for å foreslå konkrete endringer i egen praksis

Kan gjennomføre et selvstendig og avgrenset feltarbeid, analysere innsamlet data og skrive en masteroppgave i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Kan bruke digitale medier til å innhente teoretisk og praktisk informasjon, og har digital kompetanse til å formidle faglig innhold gjennom relevante plattformer

Generell kompetanse

Kandidaten

Kan bidra til nytenkning og innovasjon basert på forskningsbasert og teoretisk kunnskap i arbeidsfellesskap preget av kulturelt mangfold

Kan kommunisere presist og nyansert om faglige problemstillinger og har kompetanse til å lede en arbeidsplass preget av kulturelt mangfold

Kan samarbeide med kolleger med forskjellig kulturell bakgrunn og kan veilede og tilby tjenester til brukergrupper preget av språklig og kulturelt mangfold

Kan utføre et avgrenset forskningsprosjekt relatert til egen profesjon/yrke

Kan vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på et avansert nivå

Kan analysere relevante yrkesetisk problemstillinger knyttet til globale prosesser og et arbeidsliv preget av kulturelt mangfold

Mastergrad i interkulturelt arbeid er et erfaringsbasert masterstudium. Studiet er primært nettbasert med minst en obligatorisk heldagssamling hvert semester. Studiet tilbys normalt som deltidsstudium på 90 studiepoeng som tas over tre år med en forventet studieinnsats på 50%. Studiet har utviklet en digital pedagogikk hvor det legges stor vekt på aktiv deltagelse i det virtuelle klasserommet. Studiet er fleksibelt og tilpasset studenter i aktivt arbeid og legger til rette for ulike former for samarbeidslæring gjennom høgskolens læringsplattform. Det legges stor vekt på aktiv deltagelse i et nettbasert faglig forum, og studentenes læringsprosess utvikles gjennom varierte digitale arbeidskrav. For noen emner vil det inngå en obligatorisk heldagssamling. Alle obligatoriske aktiviteter må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Studiet krever at studentene arbeider selvstendig og tilpasser seg en «omvendt læringspedagogikk» hvor studentene møter godt forberedt til samlinger hvor innholdet i nettleksjonene diskuteres med lærere og medstudenter. Det gis ulike former for tilbakemeldinger underveis i studiet.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Eksamen er digitalt basert og varierer innenfor de ulike emnene. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emne. Det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på vitnemålet. Vurderingsuttrykket ved masteroppgaven er gradert karakter A-F.

VID vitenskapelige høgskole har lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Høgskolen har utviklet høy kompetanse på internasjonalisering og har ERASMUS partnerinstitusjoner i flere land. Denne kompetansen bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor globalisering, interkulturell kompetanse, migrasjon og andre nærliggende fagfelt.

VID har også opparbeidet seg god erfaring med både student- og lærermobilitet og kan gjennom dette legge til rette for studenter som ønsker å reise ut på kortere utvekslingsopphold, ta del i digitale former for internasjonalisering, eller ta et semester og studere veden av VIDs samarbeidspartnere av høyere utdanningsinstitusjoner i utlandet. Dette vil kunne styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner.

For dette studiet vil det aktuelle mobilitetsvinduet normalt være vårsemesteret 2. år av studiet, og utenlandsoppholdet vil normalt påregnes å være et heltidsstudium det aktuelle semesteret. Studenter vil da kunne få godkjent fordypningsemnerpå til sammen 25 studiepoeng. Studentene vil parallelt ta emnet som omhandler prosjektbeskrivelse (5 studiepoeng). Det vil da totalt tilsvare 30 studiepoeng. Det vil også være mulig å skrive masteroppgaven ved en institusjon i utlandet. Nødvendig oppfølging og veiledning vil kunne skje via læringsplattformen og andre tilgjengelige elektroniske medier.

Opphold ved et utenlandsk lærested for studenter og lærere og opphold for internasjonale gjestelærere og studenter ved fakultetet bidrar til å sikre internasjonal aktualitet, oppdatert kunnskap og pensum på aktuelle fagfelt. Dette gir også mulighet for bruk av bl.a. engelsk som undervisningsspråk og aktuell fagterminologi.