Master i klinisk sykepleie
Masterstudiet i klinisk sykepleie har som mål å utdanne sykepleiere som kan kombinere vurderings- og handlingskompetanse i komplekse og sammensatte kliniske situasjoner, basert på selvstendige vurderinger og beslutninger med bakgrunn i kunnskap og verdier. Studiet vektlegger analytisk kompetanse, fagetiske vurderinger, kritisk refleksjon og dannelsesaspekter i profesjonell praksis. Dette skal bidra til økt brukersikkerhet og forbedring av faglig standard, verdibevisst tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling.
Master i klinisk sykepleie har et kommunehelsetjenesteperspektiv i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske reformer. Kortere liggetid i sykehus fører til avanserte oppgaver for kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som krever en mer omfattende og koordinert oppfølging og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.
Masterstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse i klinisk arbeid, helsefremming, sykdomsforebygging, undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning.
Hensikten med utdanningen er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og utvikle kunnskapsbasert praksis i eget fagfelt og delta i forskning. Mastergraden i klinisk sykepleie inkluderer fem spesialutdanninger på henholdsvis 60 og 90 studiepoeng med tre fellesemner; Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, Prosjektbeskrivelse/Forberedelse til masteroppgave og Masteroppgave. De fem videreutdanningene er:
- Videreutdanning i akuttmedisinsk sykepleie (studieretning MAKS-AKUTT)
- Videreutdanning i geriatrisk sykepleie (studieretning MAKS-GERONT)
- Videreutdanning i helsesykepleie (studeretning MAKS-HELSE)
- Videreutdanning i kreftsykepleie (studieretning MAKS-KREFT)
- Videreutdanning i palliativ sykepleie (studieretning MAKS-PAL)
En spesifikk beskrivelse av studieretningens innhold og hva den kvalifiserer til, presenteres i studieplanen.
Masteroppgaven gir 30 studiepoeng og skal ha relevans for det kliniske fagfeltet.
Studiets fag- og kjerneområder
Klinisk sykepleie er et relasjonelt fag som utøves på et tverrfaglig helsetjenestefelt. Samarbeid for gode tverrfaglige helsetjenester skjer både på person- og systemnivå.
- Relasjonell og fagetisk kompetanse (personnivå)
Klinisk sykepleie omhandler relasjonell og fagetisk profesjonell yrkesutøvelse. Sykepleien er forankret i teoretisk kunnskap, erfaringskunnskap, ferdigheter og forskning. Med bakgrunn i avansert faglig vurdering og skjønn utvikler studenten spesialisert handlingskompetanse, herunder; helsefremming, sykdomsforebygging, veiledning og undervisning, pleie, administrasjon og ledelse. Handlingskompetansen rettes mot så vel den personorienterte omsorgen, som mot deltakelse i tverrfaglig team og samhandling på tvers av tjenestenivåer.
Sykepleieren må være sanselig nærværende i ulike pasient-, bruker- og pårørendesituasjoner. Pasient- og pårørende, elever og foreldre, opplever sårbare situasjoner, og vil kjenne ubehag, stress og usikkerhet om sykepleierens profesjonelle kompetanse ikke er preget av omsorg. Omsorg er både relasjonell, konkret og moralsk. Den retter seg mot andre, og er praktisk gjennom ord og handling. At omsorgen er moralsk innebærer at det er måten handlingen utføres på og tonen som bringes inn i situasjonen som er avgjørende. Faglig omsorg og fagetisk kompetanse er avgjørende i klinisk sykepleie. Etiske dilemma og verdibevissthet, kultur- og livssynsforståelse, kommunikasjon og samhandling, vektlegges. I alle relasjoner inngår makt, slik også i omsorg og omsorgsansvar.
Spørsmål reises om hvilke kår omsorgen har innenfor områder av helsetjenesten der det legges vekt på ulike former for avansert teknologi i pasientens hjem og i helseinstitusjoner, og hvor avstanden er stor mellom den som mottar tjenesten og tjenesteyter. I seg selv er ikke avstand eller tekniske hjelpemidler et hinder for relasjonell og fagetisk omsorg, men studiet fremmer refleksjon og bidrar til vurderingskompetanse på feltet.
- Kompleks samhandlingsarena i stadig endring (systemnivå)
Klinisk sykepleie utøves i helsetjenester som er komplekse og i stadig endring. Helsetjenesten reguleres av lover, forskrifter og retningslinjer, og gjeldende rammer. Reformer planlegges og gjennomføres kontinuerlig.
Helsetjenesten er en samhandlingsarena hvor mange forskjellige profesjoner og ulike instanser, etater og tjenestenivå samarbeider i team. Tjenestene ytes i hjem, på helsestasjoner og skoler, samt i ulike helseinstitusjoner i kommuner og fylker. Det er vesentlig at den kliniske sykepleieren med sin fagkompetanse bidrar til samarbeid, samhandling og sammenheng i og mellom tjenestene.
Helsetjenesten er en faglig, politisert og mediefokusert arena. Endring og forbedring initieres både gjennom intern og ekstern kritikk. Kunnskaper om makt og myndighet, engasjement og ledelse, samspill og samarbeid, på alle nivå, er nødvendig for å lykkes med endringer.
- Reflektert fagutvikling og ledelse (person- og systemnivå)
Reflektert fagutvikling og ledelse bidrar til kvalitets- og tjenesteutvikling. Master i klinisk sykepleie gir kompetanse til å initiere og lede utviklings-, endrings- og forbedringsprosjekter.
Klinisk sykepleie kan studeres ved å vektlegge tema, spørsmål og problemstillinger hvor kun personnivået eller kun systemnivået fremheves, eller hvor begge nivåene bringes sammen.
Reflektert fagutvikling og ledelse har sitt grunnlag i verdibevissthet, fag- og forskningsbasert kunnskap, samt ferdigheter i klinisk sykepleie. Særlig vektlegges praksisnær forskning- og utvikling som kan ha betydning for kvalitetsforbedring i praksis.
Studieretning akuttmedisinsk sykepleie (MAKS-AKUTT )
Akuttmedisinsk sykepleie utøves til pasienter med akutte sykdommer, skader og alvorlige tilstander som krever rask og kompleks behandling. Den akuttmedisinske sykepleieren møter pasienter og deres pårørende i svært sårbare situasjoner der det ofte handler om liv og død. Fagfeltet er bredt, pasientgruppen dekker hele livsløpet og akutte situasjoner kan oppstå i alle deler av helsetjenesten. Akuttmedisinsk sykepleie inngår i tverrfaglig teamarbeid i hele den akuttmedisinske kjeden. Kjeden er et uttrykk for samfunnets samlede organisatoriske, personellmessige og materielle beredskap og det er behov for akuttmedisinsk sykepleie i alle deler av kjeden.
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERONT)
Geriatrisk sykepleie er et spesialisert område innen sykepleiefaget som skal bidra til å styrke helsetjenestene til eldre. Fagområdet omfatter identifisering, vurdering, omsorg og behandling, samt koordinering og oppfølging av helsehjelp til eldre pasienter. Studiet inkluderer forebyggende arbeid, vurdering av skrøpelighet, omsorg og behandling ved akutte og kroniske sykdommer, rehabilitering, samt palliativ behandling og omsorg ved livets slutt. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige helse- og omsorgstjenester for eldre i alle grupper i samfunnet, inkludert rettigheter til tilrettelagte tjenester.
Økt kompleksitet og en dreining fra institusjonsbasert omsorg til hjemmetjenester i kommunene, krever at utdanningstilbudene tilpasses utviklingen i helse og omsorgstjenestene. Geriatriske sykepleiere har en nøkkelrolle i koordinering og samarbeid med eldre og deres pårørende, lokalsamfunn og ulike helse- og omsorgstjenester.
Oppdatert og fremtidsrettet kunnskap er avgjørende for forsvarlige tjenester når sykepleiere i samarbeid med andre skal gjøre vurderinger og fatte beslutninger på et faglig, rettslig og etisk holdbart grunnlag. Studieprogrammet bygger på kunnskap fra forskning, erfaring, og brukerperspektiver, og danner grunnlag for å forstå og utøve verdibasert omsorg og behandling av høy kvalitet.
Studieretning helsesykepleie (MAKS-HELSE)
Helsesykepleiers arbeidsområde i kommunehelsetjenesten er i hovedsak knyttet til helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og på helsestasjon. Helsestasjonstilbudet når fram til nesten alle barn de første leveårene uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon, og medvirker til utjevning av sosial ulikhet i helse. Helsestasjon for ungdom har stor oppslutning blant unge mellom 13 og 20 år.
Svangerskaps- og barselomsorgstjenester er en kommunal oppgave. Med kortere føde- og barseltid i spesialisthelsetjenesten blir helsesykepleiernes omsorg for mødre og nyfødte barn i hjemmene utvidet. Ikke minst vil helsesykepleierne ha en viktig veiledende funksjon i møte med førstegangsforeldre, noe som kan bidra til å gi barn og unge en trygg og god oppvekst.
Målet med skolehelsetjenesten er å fremme fysisk og psykisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og å forebygge sykdommer og skader. Opplæringsloven pålegger skolene en plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge. Plikten gjelder samarbeid i konkrete saker for enkeltelever og samarbeid på systemnivå. Skolen og helsetjenesten har en gjensidig plikt basert på en felles forståelse av at det for elevene er en sammenheng mellom helse og læring.
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
Mange mennesker lever med eller har hatt kreft, og antallet øker. Dette fører til at flere kreftoverlevere utvikler kronisk sykdom selv om fortsatt halvparten dør av sin kreftsykdom. Kreftsykepleier har derfor en sentral rolle i behandlingen, omsorgen, pleien og rehabiliteringen av pasienten, også når døden er uunngåelig. Dette krever avansert kompetanse i
sykepleie til pasienter med kreftsykdom og deres pårørende.
Parallelt skjer det en rask sykepleiefaglig, medisinsk og teknologisk utvikling i alle deler at helsetjenesten. Kreftsykepleier har en tydelig fagkompetanse som bidrar til å utvikle det tverrfaglige samarbeidet og nye samhandlingsformer, og er derfor nøkkelperson i arbeidet med og rundt kreftpasienten på alle nivå i helsetjenesten.
Kreftsykepleier har kompetanse til å utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde, initiere og lede kvalitetsforbedringsarbeid samt bidra til at resultater fra forskning omsettes i praksis. Kreftsykepleier formidler kunnskap til pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Kreftsykepleier skal kunne utøve yrket innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. I tillegg kan offentlige og private institusjoner samt organisasjoner som arbeider med kreft være aktuelle arbeidssted.
Masterstudiet i klinisk sykepleie har som mål å utdanne sykepleiere som kan kombinere vurderings- og handlingskompetanse i komplekse og sammensatte kliniske situasjoner, basert på selvstendige vurderinger og beslutninger med bakgrunn i kunnskap og verdier. Studiet vektlegger analytisk kompetanse, fagetiske vurderinger, kritisk refleksjon og dannelsesaspekter i profesjonell praksis. Dette skal bidra til økt pasient- og brukersikkerhet og forbedring av faglig standard, verdibevisst tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling.
Master i klinisk sykepleie har både et spesialist- og et kommunehelsetjenesteperspektiv i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske reformer. Kortere liggetid i sykehus fører til avanserte oppgaver for kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som krever en mer omfattende og koordinert oppfølging og samhandling mellom spesialist- og
kommunehelsetjenesten.Hensikten med utdanningen er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som
kan initiere og utvikle kunnskapsbasert praksis i eget fagfelt, og delta i forskning. Masteroppgaven gir 30 studiepoeng og skal ha relevans for det kliniske fagfeltet.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Palliativ sykepleie er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg til pasienter med alvorlig livstruende sykdom og deres pårørende. Den palliative tilnærmingen er diagnoseuavhengig og tverrfaglig. Sykepleier har en sentral koordinerende rolle. Oppmerksomheten er rettet mot å fremme livsmot og livskvalitet til den alvorlig syke og dens pårørende i forhold til hvor i sykdomsforløpet pasienten og pårørende befinner seg (kurativ, livsforlengende, symptomlindrende, døende, sorg/etterlatte). Når utsiktene til helbredelse ikke lenger er tilstede rammes pasienter og pårørende på en fundamental måte og livets store spørsmål melder seg med økt styrke. Ved alvorlig sykdom er det behov for både grunnleggende og spesialisert palliativ kompetanse. Pasienter med behov for palliativ omsorg og deres pårørende finner vi både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utdanningen i palliativ sykepleie følger nasjonal og internasjonal beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere, og anbefalinger for utdanning i palliativ sykepleie.
Målgruppe
Studieretning akuttsykepleie (MAKS-AKUTT)
Studiet retter seg mot sykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide med pasienter med akutt og/eller kritisk sykdom eller skade, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Studieretning geriatrisk sykepleie (MAKS-GERONT)
Studiet er på masternivå og retter seg mot sykepleiere som ønsker å spesialisere seg innen fagområdet geriatri, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Studieretning helsesykelpleie (MAKS-HELSE)
Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å jobbe helsefremmende og forebyggende med barn, unge og familier, og som er opptatt av fagutvikling.
Studieretning kreftsykepleie (MAKS-KREFT)
Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å arbeide med personer med kreft innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende.
Studieretning palliativ sykepleie (MAKS-PAL)
Studiet retter seg mot sykepleiere som arbeider eller ønsker å arbeide med pasienter med alvorlig livstruende eller livsbegrensende sykdom i kommune- og spesialisthelsetjenesten.