Studieplan Kreftsykepleie

1.1 Kreftsykepleierutdanningen

Mange mennesker lever med eller har hatt kreft, og antallet øker. Dette fører til at flere kreftoverlevere utvikler kronisk sykdom selv om fortsatt halvparten dør av sin kreftsykdom. Kreftsykepleier har derfor en sentral rolle i behandlingen, omsorgen, pleien og rehabiliteringen av pasienten, også når døden er uunngåelig. Dette krever avansert kompetanse i sykepleie til pasienter med kreftsykdom og deres pårørende.

Parallelt skjer det en rask sykepleiefaglig, medisinsk og teknologisk utvikling i alle deler at helsetjenesten. Kreftsykepleier har en tydelig fagkompetanse som bidrar til å utvikle det tverrfaglige samarbeidet og nye samhandlingsformer, og er derfor nøkkelperson i arbeidet med og rundt kreftpasienten på alle nivå i helsetjenesten.

Kreftsykepleier har kompetanse til å utvikle kunnskapsbasert praksis innen eget ansvarsområde, initiere og lede kvalitetsarbeid samt bidra til at resultater fra forskning omsettes i praksis. Kreftsykepleier formidler kunnskap til pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Kreftsykepleier skal kunne utøve yrket innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten. I tillegg kan offentlige og private institusjoner samt organisasjoner som arbeider med kreft være aktuelle arbeidssted.

1.2 Master i klinisk sykepleie

Masterstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse i klinisk arbeid gjennom hele pasientforløpet, helsefremming, sykdomsforebygging, undervisning, helseledelse, fagutvikling/kvalitetsarbeid og forskning. Mastergraden i klinisk sykepleie inkluderer fire utdanninger på henholdsvis 60 og 90 studiepoeng med tre fellesemner; Vitenskapsteori, forskningsmetoder og forskningsetikk, Prosjektbeskrivelse/Forberedelse til masteroppgave og Masteroppgave. De fire utdanningene er:

Akuttmedisinsk sykepleie

Helsesykepleieutdanning

Kreftsykepleieutdanning

Palliativ sykepleie

Masterstudiet i klinisk sykepleie har som mål å utdanne sykepleiere som kan kombinere vurderings- og handlingskompetanse i komplekse og sammensatte kliniske situasjoner, basert på selvstendige vurderinger og beslutninger med bakgrunn i kunnskap og verdier. Studiet vektlegger analytisk kompetanse, fagetiske vurderinger, kritisk refleksjon og dannelsesaspekter i profesjonell praksis. Dette skal bidra til økt pasient- og brukersikkerhet og forbedring av faglig standard, verdibevisst tjenesteutøvelse og tjenesteutvikling.

Master i klinisk sykepleie har både et spesialist- og et kommunehelsetjenesteperspektiv i tråd med nasjonale føringer og helsepolitiske reformer. Kortere liggetid i sykehus fører til avanserte oppgaver for kommunale helse- og omsorgstjenester, noe som krever en mer omfattende og koordinert oppfølging og samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Hensikten med utdanningen er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og utvikle kunnskapsbasert praksis i eget fagfelt, og delta i forskning.

Masteroppgaven gir 30 studiepoeng og skal ha relevans for det kliniske fagfeltet.

1.3 Fag- og kjerneområder for master i klinisk sykepleie

Klinisk sykepleie er et relasjonelt fag som utøves på et tverrfaglig helsetjenestefelt. Samarbeid for gode tverrfaglige helsetjenester skjer både på person- og systemnivå.

Relasjonell og fagetisk kompetanse (personnivå)

Klinisk sykepleie omhandler relasjonell og fagetisk profesjonell yrkesutøvelse. Sykepleien er forankret i teoretisk kunnskap, erfaringskunnskap, ferdigheter og forskning.

Handlingskompetansen rettes mot så vel den personorienterte omsorgen, kvalitetsarbeid, fagutvikling og forskning.

Sykepleieren må være sanselig nærværende i ulike pasient-, bruker- og pårørendesituasjoner. Pasient og pårørende opplever sårbare situasjoner, og vil kjenne ubehag, stress og usikkerhet om sykepleierens profesjonelle kompetanse ikke er preget av omsorg. Omsorg er både relasjonell, konkret og moralsk. Den retter seg mot den andre, og er praktisk gjennom ord og handling. At omsorgen er moralsk innebærer at det er måten handlingen utføres på og tonen som bringes inn i situasjonen som er avgjørende. Faglig omsorg og fagetisk kompetanse er avgjørende i klinisk sykepleie. Etiske dilemma og verdibevissthet, kultur- og livssynsforståelse, kommunikasjon og samhandling vektlegges. I alle relasjoner inngår makt, slik også i omsorg og omsorgsansvar.

Kompleks samhandlingsarena i stadig endring (systemnivå)

Klinisk sykepleie utøves i helsetjenester som er komplekse og i stadig endring. Helsetjenesten reguleres av lover, forskrifter og retningslinjer, og gjeldende rammer. Reformer planlegges og gjennomføres kontinuerlig.

Helsetjenesten er en samhandlingsarena hvor mange forskjellige profesjoner og ulike instanser, etater og tjenestenivå samarbeider i team. Tjenestene ytes i spesialist- og 3 kommunehelsetjenesten. Det er vesentlig at sykepleieren med sin fagkompetanse bidrar til samarbeid, samhandling og sammenheng i og mellom tjenestene.

Helsetjenesten er en faglig, politisert og mediefokusert arena. Endring og forbedring initieres både gjennom intern og ekstern kritikk. Kunnskaper om makt og myndighet, engasjement og ledelse, samspill og samarbeid, på alle nivå, er nødvendig for å lykkes med endringer.

Reflektert fagutvikling og ledelse (person- og systemnivå)

Reflektert fagutvikling og ledelse bidrar til kvalitets- og tjenesteutvikling. Master i klinisk sykepleie gir kompetanse til å initiere og lede utviklings-, endrings- og forbedringsprosjekter.

Reflektert fagutvikling og ledelse har sitt grunnlag i verdibevissthet, fag- og forskningsbasert kunnskap, samt ferdigheter i klinisk sykepleie. Særlig vektlegges praksisnær forskning- og utvikling som kan ha betydning for kvalitetsforbedring i praksis.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker å arbeide med personer med kreft innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap innenfor kreftsykepleie og spesialisert innsikt i fagområdets målgrupper og deres behov for nåværende og fremtidige helsetjenester
• har inngående kunnskap om kreftsykepleiens ulike vitenskapelige perspektiver, teorier, politiske og juridiske rammer og forskning når det gjelder spesialitetens fagfelt, nasjonalt og internasjonalt
• har inngående kunnskap om pasientsikkerhet, forbedringsarbeid, ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og analysere særskilte utfordringer og problemstillinger innenfor kreftsykepleie og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
• kan samhandle med pasienter, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
• kan analysere og vurdere funksjonsnivå, helserisiko og behov for helsehjelp hos ulike pasient- grupper
• kan analysere faglige problemstillinger i lys av kunnskap om kulturelt og livssynsmessig mangfold og synet på helse og sykdom

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen klinisk praksis
• kan forklare etiske begrensinger, utvise kritiske vurderinger og veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
• kan undervise og formidle sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og faglige tidsskrift
• kan bidra til tjenesteutvikling, nytenkning og innovasjon • kan bidra til pasientsikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer
• kan samarbeide tverrfaglig og sektorovergripende

Høgskolen legger opp til varierte arbeids- og undervisningsformer. Sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk trening står sentralt i utvikling av studentenes vurderings- og handlingskompetanse. Det tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Faglig og personlig vekst fremmes gjennom refleksjon og bearbeiding av ny kunnskap og egne erfaringer gjennom egnede arbeidsmåter og studieformer. Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse søkes integrert i studentenes praksis. Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:

• Forelesninger
• Gruppearbeid
• Seminarer
• Selvstudier
• Systematisk pasientundersøkelse
• Simulering
• Praksisstudier
• Faglige og pedagogiske digitale verktøy
• Veiledning
• Studentfremlegg
• Medstudentrespons
• Artikkelklubb
• Refleksjonsgruppe

Det gjennomføres arbeidskrav, skoleeksamen eller hjemmeeksamen i hvert emne. Eksamensdatoer og retningslinjer for eksamen/arbeidskrav informeres om i Studentweb og på digital læringsplattform. Se rutiner og regelverk ved VID vitenskapelige høgskole.

For at studiet skal kunne godkjennes må alle arbeidskrav innenfor hvert emne være godkjent og eksamener være bestått. Utdanningen stiller krav om 80 % fremmøte i hvert emne.

VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som ett av sine strategiske mål.

Internasjonalisering er viktig for høgskolens samfunnsoppdrag og gir studenter økt mulighet for å utvikle interkulturell kompetanse. Derfor vil det legges til rette for at masterstudenter kan ta et semester ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og bidra til økt kulturforståelse.

Kreftsykepleieutdanningen kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til kreftsykepleiens fagmiljø internasjonalt.

Masterprogrammet i klinisk sykepleie integrerer en internasjonal forståelse av kreftsykepleierens fagområder gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.

Informasjon om internasjonale samarbeidspartnere finnes på høgskolens nettside.

Forskrift om nasjonal retningslinje for kreftsykepleierutdanning ikrafttredelse fra 01. januar 2022 forutsetter at praksisstudiene skal ha et omfang på minst 15 uker med minimum 30 timer gjennomsnittlig pr uke, og bør foregå pasientnært. Praksisstudiet består av tre veiledede perioder à seks, seks og tre uker med emnenavn:

- Sykepleie til pasienter som mottar kreftbehandling - kliniske praksisstudier 1

- Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten eller i palliative avdelinger – kliniske praksisstudier 2

- Kvalitetsarbeid i praksis

Praksisperiodene kan gjennomføres i spesialist- og kommunehelsetjenesten og bygger suksessivt på hverandre slik at første periode må være bestått før neste praksisperiode. I emnet Kvalitetsarbeid i praksis er det både teori og praksis (3 uker).

Opptak til studiet skjer på grunnlag av bachelorgrad i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum to års pasientrettet praksis i en 100 % sykepleierstilling. Praksis regnes fra og med dato for utstedt autorisasjon.

15 studieplasser er reservert for søkere som kan dokumentere praksisplass utenfor våre ordinære praksisområder. Våre ordinære praksisområder i Bergen omfatter: Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde. Våre ordinære praksisområder i Oslo omfatter: Oslo Universitetssykehus, Diakonhjemmet sykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Akershus Universitetssykehus, Sykehuset Østfold Kalnes samt Vestre Viken sykehus Bærum og Drammen.

Søkere til denne kvoten må i tillegg til å oppfylle alle andre kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav laste opp følgende:

-Utfylt og signert bekreftelse på praksisplasser utenfor de overnevnte praksisområdene (se skjema på våre nettsider).

Praksisplass må godkjennes av fakultetet i forkant av opptaket, og må derfor være lastet opp til søknadsfrist 15. april 2025.

For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

Det stilles krav om politiattest i forbindelse med oppstart av studiet.