Studieplan Livsstyrketrening - del II

Bakgrunn for studiet og profil

Livsstyrketrening gjennom oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjon (forkortet til Livsstyrketrening) er en tverrfaglig videreutdanning rettet mot fagpersoner som ønsker å øke sin kompetanse til å møte mennesker som har, eller står i fare for å utvikle langvarige og sammensatte helseutfordringer, og som er i sårbare livssituasjoner. Utdanningen skal utvikle studentenes evne til å forstå helseutfordringer i et helhetlig perspektiv og styrke deres evne til å kommunisere og veilede på en måte som fremmer helse og styrker mestring hos mennesker de møter i sin yrkeshverdag.

I tillegg til kunnskap om teorier som utdanningen bygger på, skal studentene utvikle et bevisst forhold til seg selv, egne verdier og holdninger. De skal tilegne seg ferdigheter i å kommunisere og veilede på en måte som legger til rette for at den andre oppdager indre og ytre ressurser og blir styrket til å anvende disse. «Meg selv som instrument» er en grunnleggende metafor i utdanningen. Studentene må selv erfare ulike livstemaer og trene på kommunikasjons- og veiledningsmetoder for å kunne bruke disse i egen praksis. Evne til å ta vare på seg selv, kjenne egne grenser og vise selvmedfølelse ses på som viktig for å utvikle evne til empati og medfølelse med andre.

Samlet gir studiet en betydelig kompetanse i å veilede brukere / innbyggere / pasienter og lede gruppebaserte kurs innen offentlige og private tjenester, som for eksempel frisklivssentraler, lærings- og mestringssentra, rehabiliteringsvirksomheter, NAV, psykiske helsetjenester, kirkelige/diakonale virksomheter og ulike personalrettede tiltak. Kompetansen kan benyttes i tiltak rettet mot mestring av livsutfordringer og forebygging av helseutfordringer hos barn og unge og er derfor relevant for ansatte innen barnehager, skoler og skolehelsetjenester.

Studiets del I (egen studieplan) gjennomføres som en ettårig deltidsutdanning og gir 30 studiepoeng. Denne delen fører fram til godkjenning som livsstyrketrener og kvalifiserer for å lede kurs i Livsstyrketrening for ulike brukergrupper.

Studiets del II er en påbyggings- og fordypningsdel for de som har gjennomført del I. Gjennomført del II vil kvalifisere for å søke opptak på Master i helsefremmende relasjonsarbeid, studieretning Livsstyrketrening.

Samlet sett vil studentene gjennom Livsstyrketrening del II tilegne seg et utvidet kunnskapsgrunnlag for å praktisere Livsstyrketrening og styrke sine evner til å kommunisere og veilede mestringsfremmende i møte med enkeltmennesker og grupper.

Studiets fag- og kjerneområder

Veiledning ses på som en formell, relasjonell og pedagogisk prosess som har til hensikt å styrke en persons mestringskompetanse gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier (Tveiten S. (2019) Veiledning – mer enn ord. Fagbokforlaget, 5.utg.).

Et fenomenologisk og helsefremmende perspektiv på kommunikasjon og veiledning

Langvarige og sammensatte helseutfordringer opptrer hyppig i alle deler av befolkningen og er kjente årsaker til sykefravær og frafall fra studier og arbeidsliv. Mange helseplager har ingen kjent årsak, og etablert medisinsk behandling er derfor utilstrekkelig (Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027. Vår felles helsetjeneste Meld.St. 9.). Mennesker med langvarige helseutfordringer kan oppleve manglende forståelse i møter med helse-, sosial og velferdspersonell. Fagfolk kan på sin side oppleve seg maktesløse når de ikke har noe konkret å tilby. Livsstyrketrening bygger på en fenomenologisk og helsefremmende tilnærming til menneskers erfaringer med helse og sykdom. Heller enn å lete etter årsaksforklaringer, er fenomenologien opptatt av hvordan mennesker erfarer seg selv og verden omkring, og hvordan de tolker og skaper mening i sine opplevelser og erfaringer. Helsefremming handler om å sette mennesker i stand til å øke kontrollen over og forbedre sin helse. Oppmerksomheten rettes mot styrker, ressurser og muligheter framfor sykdom og begrensninger. Livsstyrketrening legger til rette for at mennesker kan styrkes til å ta helsefremmende valg basert på egne behov og verdier. Studiet vil også gi en forståelse for at den konteksten mennesker lever innenfor gir ulike betingelser for å ta valg. I del II av utdanningen utdypes derfor det forebyggende og helsefremmende perspektivet i lys av hvordan strukturelle og samfunnsmessige forhold påvirker helse.

Kroppen som meningsbærer

Livsstyrketrening vektlegger emosjonell og kroppslig læring på lik linje med den kognitive læringen. Erfaringslæring er sentralt, og hele sanseapparatet tas i bruk. Studentene får mulighet til å bli bevisst egne erfaringer, reaksjoner, synspunkter, verdier og meninger i møte med temaene det undervises i. Ved bruk av kreative pedagogiske metoder hentet fra gestaltveiledning, konfluent pedagogikk og mindfulness (oppmerksomt nærvær) erfarer studentene at kroppen er meningsbærende. Oppmerksomhet på kropp og følelser er en vesentlig kilde til informasjon og til å bli bedre kjent med egne ressurser. Kroppen er også viktig i kommunikasjon med andre. Gjennom kroppen tar vi imot inntrykk og med kroppen kommuniserer vi både bevisste og ubevisste budskap. Grunntanken er at studentene selv må selv erfare hvordan øvelser og veiledningsmetoder virker i arbeid med egne livstemaer, for å kunne bruke disse i veiledning av andre.

Hvem er jeg i forhold til andre - styrking av relasjonell kompetanse

I første studieår arbeider studentene med temaet Hvem er jeg og hvilke ressurser har jeg – med fokus på selvbilde og selvforståelse, verdier, behov, muligheter og valg. Det vektlegges hvordan studentene kan møte seg selv og andre med vennlighet, tillit, tålmodighet, aksept og medfølelse. I del II utdypes dette med vekt på betydningen av relasjonskompetanse i temaet Hvem er jeg i forhold til andre. Undervisningen vektlegger det å lytte til egne reaksjoner i møte med andre og å bli bevisst hvordan egne verbale og kroppslige uttrykk påvirker relasjonen. Gjennom hele studiet arbeider studentene kreativt og kritisk med selvrefleksjon over temaet «meg selv som instrument» i møte med brukere / innbyggere / pasienter.

Å romme egen sårbarhet – følelsenes betydning i veiledning

Gjennom å bli bedre kjent med seg selv og egen sårbarhet, utvikler studentene en større trygghet i møte med andres utfordringer og sårbarhet. Studentene vil få en utdypet forståelse av følelsenes fysiologi, hvordan følelser kommer til uttrykk gjennom kroppen, følelser som verdiuttrykk og følelsers betydning i veiledning. Manglende bevissthet om eller frykt for egne følelser kan føre til at de uttrykkes på andre måter, gjennom projeksjon, kroppslige plager, tilbaketrekning fra sosial kontakt eller selvdestruktiv atferd. Å erkjenne og akseptere egne følelser er en forutsetning for kontakt med seg selv og andre. I veiledning er det å kjenne egne følelser en forutsetning for å møte og romme den andres følelsesuttrykk.

Å arbeide ressursfokusert i grupper

Den helsefremmende tilnærmingen videreføres i arbeid med grupper. Basert på konfluent pedagogiske prinsipper er alle deltakerne i en gruppe likeverdige, og alles stemmer og perspektiver skal bli hørt og sett. Gruppelederens ansvar er å legge til rette for gode rammer, trygghet og tillit, slik at alle deltakerne våger å uttrykke seg. Gjennom gruppen blir man speilet, opplever både å lytte og bli lyttet til og bevisstgjøres i hvordan man påvirker og påvirkes av andre. Studentene får utforske roller, samspill og mønstre, mangfold, makt og konflikthåndtering i grupper. Gruppeperspektivet vil utvides fra kurs i livsstyrketrening til å inkludere andre typer grupper vi som samfunnsborgere inngår i.

Målgruppe

Videreutdanning i Livsstyrketrening del II retter seg mot fagpersoner som har gjennomført og bestått videreutdanning i livsstyretrening del I og som ønsker ytterligere kompetanse i mestringsfremmende kommunikasjon og veiledning med mål om å forebygge og mestre helseutfordringer og fremme helse. Fagpersonene kan arbeide innen helse-, sosial- og velferdstjenester, rehabilitering, barnehager, skoler og andre helsefremmende tiltak.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om fagområdet livsstyrketrening basert på gestaltveiledning, konfluent pedagogikk og mindfulness
• har spesialisert innsikt i betydningen av eksistensielle og relasjonelle perspektiver på veiledning
• kan analysere betydningen av strukturelle og samfunnsmessige forhold for helse
• har inngående kunnskap om kroppens fenomenologi og ulike perspektiver på helse, sykdom, lidelse og mening
• har inngående kunnskap om holdninger og øvelser i ulike mindfulness- og meditasjonstradisjoner
• kan anvende kunnskap om gruppeprosesser og ressursfokusert arbeid i grupper
• kan analysere faglige problemstillinger i lys av kritiske perspektiver på makt, kultur og verdier i veiledning

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende kreative veiledningsmetoder som inkluderer kropp, følelser, bevegelse og musikk
• kan legge til rette for at veisøkere gjennom nærværsbaserte og kreative øvelser får mulighet til å utforske og mobilisere egne ressurser
• kan reflektere over egen rolle i kommunikasjon og veiledning
• kan lede ulike nærværsøvelser
• kan tematisere og analysere egne verdiers betydning for veiledning
• kan identifisere og sette ord på egne følelser og kroppslige reaksjoner i møte med andre og skille mellom egne og andres reaksjoner og følelsesuttrykk
• kan etablere trygge rammer, legge til rette for gode relasjoner, åpen kommunikasjon og tilhørighet i grupper
• kan håndtere motsetninger og konflikter som oppstår i grupper

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende egen fagkompetanse til å forstå, kommunisere med og veilede mennesker med ulike helseutfordringer, livsbetingelser, perspektiver og verdier
• kan analysere faglige problemstillinger i lys av menneskelig og kulturelt mangfold
• kan bruke relevante metoder for å finne og kritisk vurdere relevans og kvalitet av ulike kunnskapskilder
• kan sette seg inn i forskning og utvikling innen fagområdet livsstyrketrening, oppmerksomt nærvær og helsefremmende arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
• kan identifisere og reflektere over maktforhold, begrensninger og muligheter i strukturelle og samfunnsmessige forhold
• kan formidle kunnskap om livsstyrketrening på en forståelig måte til brukere / innbyggere, arbeidsgivere og andre aktører i samfunnet

VID forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess hvor læring skjer individuelt og i samhandling med andre. Studentene anses som viktige ressurspersoner og medansvarlige aktører som deltar aktivt i et læringsfellesskap, tar ansvar for egen læring og læringsmiljøet i studentgruppen.

Arbeids- og undervisningsformene i studiet legger til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres i profesjonell praksis. Studiet legger gjennomgående til rette for studentaktive læringsformer, prosessorientert undervisning, erfaringslæring og utvikling av erfaringsbasert kunnskap i større og mindre grupper. Grunnleggende prinsipper og holdninger i oppmerksomt nærvær og mestringsfremmende kommunikasjonen danner et verdifundament for undervisningen. Grunnprinsippet er at «å lære er å oppdage», og at å oppdage er en individuell prosess. Studiet forutsetter at studentene deltar i oppgaver og øvelser, deler erfaringer, lytter til hverandre og anerkjenner likheter og forskjeller. Studentene trener på å lede og veilede på konkrete temaer og følge opp gruppeprosesser. Faglige refleksjoner og medstudentrespons i etterkant av øvelser og veiledningstrening er sentralt for læringsutbyttet. Etter avsluttet studiedag skriver studentene metalogg som deles i faste logg-grupper påfølgende morgen.

Utdanningen er samlingsbasert og gjennomføres på campus. Den prosessorienterte undervisningen forutsetter tilstedeværelse. Det er derfor nærværsplikt på hver samling. Utdanningen har to faglærere som begge er til stede på alle samlinger, noe som bidrar til aktivt samspill og tett oppfølging av den enkelte student og hele gruppen. Studentene leverer arbeidskrav mellom hver samling som en viktig del av læringsprosessen.

Studentene danner obligatoriske kollokviegrupper som møtes mellom samlingene for å trene på å bruke kommunikasjons- og veiledningsmetodene, lede hverandre i ulike nærværsøvelser og reflektere over pensumlitteratur i relasjon til egen praksis. Studentene kommer fra hele landet, og kollokviegrupper kan derfor gjennomføres digitalt. VIDs digitale læringsplattform Canvas benyttes til kunnskapsutveksling.

Pensumlister og elektroniske kompendier følger emnebeskrivelsene og gjøres tilgjengelig i god tid før undervisningen starter.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emnet og bygger på studentenes arbeid i dette emnet. Eksamen avlegges i hvert emne. Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er bestått/ikke bestått.

Sensur gjennomføres i tråd med UH loven (Lov om universiteter og høyskoler §§ 3-9) og Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole (FOR- 2024-06-04-1483). I hovedsak vil det benyttes ekstern sensur enten ved gjennomgang av besvarelser eller ved gjennomgang og godkjenning av vurderingsordningen. Ved klage på sensur blir ekstern sensor alltid benyttet. Ved sensur benyttes i hovedsak to sensorer.

Normer for akademisk skriving ved VID (Retningslinjer for akademisk oppgaveskriving på bachelor-, videreutdanning- og masternivå – APA 7, revidert august 2020) og plagiering (Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved VID vitenskapelige høgskole, revidert 07. juli 2017) gjelder alle eksamensinnleveringer og skriftlige arbeidskrav med mindre annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Karakterutskrift utstedes når alle obligatoriske arbeider og avsluttende eksamener er bestått.

Mindfulness / oppmerksomt nærvær har fått stor internasjonal utbredelse, både i praksis og forskning. Dette gjenspeiles i pensum som består av både norsk og engelskspråklig litteratur. Det legges til rette for at studentene skal kjenne til engelske / internasjonale begreper som benyttes innen fagområdet.

Studentene må kunne forstå og uttrykke seg på norsk. Det er ønskelig at flere med minoritetsbakgrunn søker på utdanningen for å gjenspeile mangfoldet i det norske samfunnet. Studiet er åpent for studenter fra Skandinavia eller andre land, som forstår norsk. Arbeidskrav kan leveres på engelsk, dansk og svensk i tillegg til norsk. Studiet vektlegger verdier som likeverd og raushet. Gjennom å øke bevisstheten om egne verdier og kulturuttrykk, styrkes studentenes evne til å lytte til og møte andres verdier og kulturuttrykk med åpenhet og respekt og forstå hvordan rasisme og diskriminering kommer til uttrykk i samfunnet.

VID ønsker å gi muligheter for internasjonal utveksling. Det arbeides med å etablere Collaborative Online International Learning (COIL) med mulighet for å delta på digitale emner ved samarbeidsinstitusjoner i fordypningemnet på masterprogrammet i helsefremmende relasjonsarbeid.