Studieplan Medborgerskap og samhandling

Helse- og velferdstjenestene står overfor store utfordringer i møte med sosial ulikhet i helse, utenforskap, diskriminering og marginalisering av personer i sårbare livssituasjoner. Økt sosial ulikhet, mangfold og globale utfordringer gir risiko for utenforskap og ekskludering. Dagens utfordringsbilde setter krav til inkludering og deltagelse for å hindre marginalisering av personer i sårbare livssituasjoner. Medborgerskap er et viktig perspektiv for å styrke inkludering og utvikle bærekraftige og rettferdige helse- og velferdspraksiser.

Medborgerskap innebærer et menneskesyn i tråd med menneskerettighetene. Dette fordrer kritisk tenkning overfor etablerte strukturer og etisk refleksjon i profesjonell praksis.

Formålet med studiet er å utdanne fagpersoner på mastergrads nivå, som kan møte samfunnets krav til økt fokus på sosial ulikhet i helse. Det omfatter kompetanse i forebygging og helsefremming på individ og systemnivå for å forbedre velferdssamfunnet og velferdstjenestene. Arbeid med sosial ulikhet i helse gjennom forebygging og helsefremming innebærer fokus på FN Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Mastergrad i medborgerskap, helse og velferd har en menneskerettslig forankring og bygger på internasjonale diskurser om medborgerskap. Studiet tar utgangspunkt i at helse og velferd skapes i relasjoner og gjennom samfunnsdeltakelse, men at helse er ulikt fordelt i befolkningen. Sosiale ulikheter i helse medfører utfordringer med tilhørighet og barrierer for deltagelse på individ og samfunnsnivå. Sosial ulikhet i helse rammer særlig sårbare og marginaliserte grupper.

Studiet er tverrfaglig og forankret i fagområdene re/habilitering og folkehelse, og dets fokus på medborgerskap innebærer at alle mennesker er fullverdige samfunnsmedlemmer, med mulighet til å praktisere både rettigheter og plikter ut fra sine forutsetninger. Innen re/habilitering betyr dette anerkjennelse av enkeltborgeres integritet, og fokus på muligheter til å delta i hverdagsliv, arbeidsliv og samfunnsliv uavhengig av helse og funksjonsevne. Folkehelseperspektivet innebærer fokus på sosial rettferdighet, sosial inkludering, helsefremming, medvirkningsprosesser i samfunnet, samt bevissthet om strukturer som skaper sosiale ulikheter i helse.

Studiet kvalifiserer til tjenesteutvikling for å initiere, planlegge, lede og gjennomføre kvalitetsutvikling, innovasjons- og endringsarbeid samt brede medvirkningsprosesser innen helse og velferdstjenester, sivilsamfunn og nærmiljø. Studiet gir et forskningsbasert grunnlag for kvalitetsforbedring og innovasjon i velferdssamfunn og tjenesteyting. Det omfatter planarbeid og praksis direkte med tjenestebrukere, fagkoordinator- og fagutviklingsarbeid prosjektutvikling, undervisning og veiledning.

Studiet kvalifiserer til videre forskning og forskerutdanning (ph.d.-studier).

Studiets oppbygging

Masterstudiet er utformet i tråd med bestemmelser i: Lov av 8. mars 2024 nr. 9 om universitet og høgskoler

• Forskrift av 1. desember 2005 nr 1392 om krav til mastergrad (fastsatt av tidligere Utdannings- og forskingsdepartement)
• Forskrift av 1. august 2024 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole

Masterstudiet er samlingsbasert, og består av 3 obligatoriske emner hver på 15 studiepoeng, i tillegg til masteroppgave på 45 studiepoeng. Valgfrie emner utgjør 30 studiepoeng, og kan tas ved VID Stavanger eller andre fakultet/studiested i VID, annet studiested i Norge eller annet land med sammenliknbare poenggivende vurderingsordninger. Dersom valgfrie studiepoeng tas ved annen institusjon, søkes det innpass etter fastsatte kriterier.

De obligatoriske emnene tematiserer kjerneområdene i masterstudiet og gir grunnlag for studentens vitenskapelige arbeid og kunnskapsproduksjon, og utgjør en bred, felles basis. De valgfrie emnene representerer fordyping innenfor studentens interessefelt, relatert til studiets kjerneområde og fagfelt, og gir mulighet for å danne faglige fordypninger.

Studiets innhold beskrives i emneplanene med tilhørende læringsutbytter.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om teorier og modeller om medborgerskap, re/habilitering og folkehelse i historisk lys, tradisjon og egenart
• har avansert kunnskap om status for menneskerettigheter innen helse og velferdstjenester og spesialisert innsikt i generelle vitenskapsteoretiske debatter innen fagfeltet
• har inngående kunnskap om velferdssamfunnets utfordringer i møte med sosiale ulikheter i helse
• har inngående kunnskap om strukturer, mekanismer og samhandlingsformer som fremmer eller hemmer velferd og sosial ulikhet i helse
• har inngående kunnskap om marginalisering, inkludering og tilgjengelighet knyttet til menneskelig, religiøst og kulturelt mangfold
• har inngående kunnskap om demokratiske prosesser sin betydning for folkehelse, re-/habilitering, samt sosial og politisk deltakelse

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike teorier, metoder, fortolkninger, faglige tilnærminger og strategier innen folkehelse og re-/habiliteringsprosesser
• kan ta i bruk kunnskapsbaserte og tverrfaglige metoder og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger for styrke medborgerskap basert på medvirkning, samskaping på individ, gruppe og systemnivå,
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, har inngående digital kompetanse som inkluderer kunnskap om faglig formidling, kildehåndtering, litteratursøk og opphavsrett.
• kan tilrettelegge for og utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft på individ, gruppe og systemnivå

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til innovasjon og fagutvikling, samt anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen velferd og samarbeid med tredje sektor, pårørende, frivillige, sivilsamfunn og ideelle virksomheter
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsarbeid under veiledning innen folkehelse- og re/habilitering, og kan formidle omfattende selvstendig arbeid til andre fagpersoner, tjenestebrukere og allmennheten
• kan anvende kunnskapsbaserte fremgangsmåter i fagutøvelse og samhandling, og forholde seg kritisk, reflekterende og analytisk til ulikheter i makt, ressurser og tilgjengelighet
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen folkehelse og re/habilitering og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser

Undervisnings- og læringsformene bygger på et sosiokulturelt og dialogisk læringssyn, hvor den enkelte students medansvar og deltakelse er grunnleggende for kunnskapsproduksjon og egenutvikling. Med studiet sitt utgangspunkt i en tverrfaglig studentgruppe, vil studentdeltakelse i undervisning bygge opp under tverrprofesjonell samarbeidslæring som vil styrke kandidatenes evne til tverrfaglig samarbeid etter endt utdanning. En innføring i ulike perspektiv og diskurser i fagfeltene som studiet omhandler, har til hensikt å legge til rette for en kritisk og analytisk holdning og tenkemåte.

For at studenter skal ha likeverdige muligheter til å gjennomføre studiet, vil den enkelte lærer, programansvarlig og studiestedet tilstrebe å utvikle universelle løsninger som inkluderer flest mulig i samsvar med CRPD. De universelle løsningene skal gjelde adkomst, rom og utstyr, samt undervisning, materiell og læringsverktøy (IT, film og presentasjoner m.v.) Utover de universelle løsningene, vil individuell tilrettelegging hjemlet i Universitets- og høgskoleloven § 10-5 og i Likestillings og diskrimineringsloven § 21 være gjeldende. Som del av læringssynet, vil tilgjengelighet og inkludering være en generell holdning, som gjenspeiler seg i praksis.

Studie er samlingsbasert med stedlige samlinger på campus. Noen emner gjennomføres digitalt. Læringsaktivitetene inkluderer forelesning, individuelle oppgaver, gruppearbeid med framlegg og diskusjoner i plenum, refleksjonsoppgaver (individuelle og i gruppe), muntlig fremlegg, samt gruppeaktivitet på gjeldende læringsplattform, for eksempel diskusjonsforum og oppgaveløsing. Videre er egenstudier av litteratur grunnleggende, sammen med obligatorisk arbeidskrav og veiledning. Gjennom hele studier er det er vekt på konkrete eksempler i skriftlige og muntlige oppgaver for å fremme forståelse av sammenhenger mellom teori og praksis, kunnskapsbasert praksis og ulike forskningstilnærminger. Skriftlige oppgaver skal også bidra til etisk refleksjon og kritisk analyse, slik studiets overordnede mål og kjerneområder tilsier.

Studiet vektlegger også vurderingsformer som har til hensikt å vurdere kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanser som utvikles i samarbeid med andre.

Eksamen avholdes i henhold til forskrift av 1.august 2024 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelse av det enkelte emnet. Det avlegges eksamen i hvert enkelt emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Vurderingsuttrykket i de obligatoriske emnene benytter gradert karakter A-E for bestått, og F for ikke-bestått. For noen valgemner er vurdering bestått/ikke-bestått. Vurderingsuttrykket for masteroppgaven er gradert karakter A-F.

Utsatt eksamen har samme vurderingsform som ordinær.

Fakultet for helsevitenskap har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap innenfor re/habilitering og folkehelse i lys av medborgerskap i et internasjonalt perspektiv.

Fakultetet har opparbeidet seg erfaring med både student- og lærermobilitet og ønsker at studenter som tas opp på masterstudiet skal kunne reise ut et semester og studere ved en høyere utdanningsinstitusjon i utlandet. Dette vil styrke studentenes kompetanse og gi dem et komparativt perspektiv på studieprogrammets emner.

Mobilitetsvinduet for heltidsstudentene vil være 3. semester, hvor valgfrie emner kan godkjennes fra annen institusjon 4. semester kan også være aktuelt, med studieopphold hvor studenten arbeider kun med masteroppgaven og med veiledning digitalt. Tilsvarende mobilitetsvinduet for deltidsstudenter vil være 4.og 8. semester, hvor det arbeides med valgemner og/eller masteroppgaven.

Det legges til rette for at studentene skal utvikle perspektiv på internasjonalisering integrert i de obligatoriske emnene, samt ferdigheter i engelsk knyttet til studiets kjerneområder medborgerskap, helse og velferd, og fagområdene re/habilitering og folkehelse. Det legges til rette internasjonalisering gjennom undervisnings- og læringsformer, samt pensum både på engelsk og norsk. I studiet undervises det i hovedsak på norsk, men internasjonale gjesteforelesere ved masterprogrammet sikrer internasjonal aktualitet og oppdatert kunnskap

Mastergradsstudiets målgruppe er fagpersoner som arbeider i, eller ønsker å arbeide innen, helse og velferd, kommunal, statlig, privat eller ideell tjenesteyting, utdanning og pedagogisk virksomhet. Studiet egner seg også for administrativt ansatte og ledere i kommunal og statlig virksomhet, med ansvar for koordinering eller planlegging for folkehelse og velferdstjenester.

Studiet retter seg mot samfunns- og tjenesteområder hvor tjenesteyting planlegges, tilrettelegges og gjennomføres. Eksempler på faggrupper er: vernepleier, ergoterapeut, sykepleier, fysioterapeut, sosionom, barnevernspedagog, barnehagelærer, lærer, pedagog, spesialpedagog, ansatte i NAV.

For opptak til studiet kreves det bachelorgrad (180 studiepoeng) eller annen utdanning på tilsvarende nivå, av minimum tre års omfang innenfor helse-, sosial- og andre velferdsfag. Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).

Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak.