Studieplan Palliativ sykepleie

Palliativ sykepleie er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg til pasienter med alvorlig livstruende sykdom og deres pårørende. Den palliative tilnærmingen er diagnoseuavhengig og tverrfaglig. Sykepleier har en sentral koordinerende rolle. Oppmerksomheten er rettet mot å fremme livsmot og livskvalitet til den alvorlig syke og dens pårørende i forhold til hvor i sykdomsforløpet pasienten og pårørende befinner seg (kurativ, livsforlengende, symptomlindrende, døende, sorg/etterlatte). Når utsiktene til helbredelse ikke lenger er tilstede rammes pasienter og pårørende på en fundamental måte og livets store spørsmål melder seg med økt styrke. Ved alvorlig sykdom er det behov for både grunnleggende og spesialisert palliativ kompetanse. Pasienter med behov for palliativ omsorg og deres pårørende finner vi både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utdanningen i palliativ sykepleie følger nasjonal og internasjonal beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere, og anbefalinger for utdanning i palliativ sykepleie.

Videreutdanningen i palliativ sykepleie er en praksisnær og forskningsbasert videreutdanning med høy faglig kvalitet og relevans. Studiet skal bidra til at studentene har ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å møte pasienter med alvorlig uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Ferdighetene skal være integrert på en slik måte at studentene blir ressurspersoner på sine arbeidsplasser og kan påta seg faglig lederog utviklingsoppgaver innen palliativ omsorg i både kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Videreutdanning i Palliativ sykepleie tar utgangspunkt i hospice-bevegelsens verdier og omsorgsfilosofi, Verdens Helseorganisasjon sin definisjon av palliativ omsorg (2013), Helsedirektoratets (2015) beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere og European Association for Palliative Care (2004) sine anbefalinger for utdanning i palliativ sykepleie.

Studiet er organisert med 3 ukesamlinger per semester knyttet til teoretiske studier. I tillegg kommer praksis.

Informasjon om praksisperioder gis ved oppstart av første studieår.

Videreutdanningen kan inngå som første del av master i klinisk sykepleie.

Målgruppe

Studiet retter seg mot sykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide med pasienter med alvorlig livstruende eller livsbegrensende sykdom i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har inngående kunnskap innenfor fagfeltet palliativ sykepleie, grunnlagsforståelse, verdigrunnlag og faglige tilnærminger
• har inngående kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer
• har inngående kunnskap om egen funksjon og ansvarsområde
• har inngående kunnskap om organisering av det palliative tjenestetilbudet, inklusiv klinisk ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk

Ferdigheter:

Kandidaten

• kan utøve avansert palliativ sykepleie til pasienter med livstruende og livsbegrensende sykdom på en reflektert, allsidig og innsiktsfull måte
• kan analysere faglige problemstillinger og anvende forskningsbasert kunnskap for å oppnå sikre og trygge tjenester
• kan samarbeide og kommunisere med bevissthet omkring maktforhold og strukturer i samfunnet som påvirker menneskers livssituasjon
• kan utøve faglig skjønn og anvende forsknings- og erfaringsbasert tilnærming i møte med pasienter og pårørende

Generell kompetanse:

Kandidaten

• kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i møte med brukere, pasienter og pårørende
• kan bidra til økt toleranse gjennom verdidiskusjoner i relasjon til profesjonell praksis
• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, anvender disse ved faglige vurderinger og bidrar til endrings- og utviklingsarbeid på avansert nivå

Arbeids- og undervisningsformene skal legge til rette for at kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse søkes integrert i studentenes praksis. Studiet er samlingsbasert med 3 ukesamlinger per semester med arbeidskrav mellom samlingne.

Høgskolen legger opp til varierte læringsarenaer. Sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk trening står sentralt i utvikling av studentenes vurderings- og handlingskompetanse. Det tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Faglig og personlig vekst fremmes gjennom refleksjon og bebreiding av ny kunnskap og egen erfaring gjennom egnede arbeidsmåter og studieformer.

Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:

• forelesninger med vekt på dialog og studentdeltakelse

• gruppearbeid

• seminarer

• praksisstudier

• oppgaveveiledning

• faglige og pedagogiske digitale verktøy

Det gjennomføres arbeidskrav, skoleeksamen eller hjemmeeksamen i hvert emne. Eksamensdatoer og retningslinjer for eksamen/arbeidskrav informeres det om i Studentweb og på elektronisk læringsplattform. Se rutiner og regelverk ved VID vitenskapelige høgskole.

For at studiet skal kunne godkjennes må alle arbeidskrav innenfor hvert emne være godkjent og eksamener være bestått. Utdanningen stiller i tillegg krav om 80% fremmøte på hvert emne. Fravær i undervisning over 20% kan kompenseres med et ekstra arbeidskrav.

Studiet integrerer en internasjonal forståelse av palliativ omsorg gjennom pensum og undervisningstema. Dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, skjer i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere.

VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål. Studentene kan ta initiativ til studiebesøk i utlandet med formål å få kjennskap til palliative fagmiljøer internasjonalt. Høgskolen kan etter individuell søknad, bidra til tilrettelegging for praksis i utlandet.

VID har opprettet egne avtaler med andre høgskoler og universiteter som åpner for besøk og samarbeid. Informasjon om internasjonale samarbeidspartnere finnes på høgskolens nettside.

Praksisomfang: 6 uker

Praksisbeskrivelse: Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 6 uker. Egen plan for praksisperiodene blir utarbeidet. Fravær over 10 % per praksisperiode medfører at praksis ikke blir bestått før overskredet fravær er tatt igjen. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer fravær i praksis i den aktuelle praksisperioden. Studenten kan på eget initiativ tilrettelegge for praksis på eget hjemsted, forutsatt at praksisstedet godkjennes av fagansvarlig ved høgskolen.

Politiattest innkreves før studenten kan gå ut praksis.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av fullført bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum to års relevant, pasientrettet yrkespraksis (100% stilling eller sammenlagt tilsvarende 100% stilling) etter fullført utdanning.

For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

Det er mulig å søke seg inn i masterprogrammets 3. og 4. år (for deltid) med eget opptak på dette. Opptak til 3. og 4. år finner sted på grunnlag av fullført 3-årig bachelor (180 studiepoeng) i sykepleie fra høgskole/universitet og 1-årig klinisk videreutdanning på 60 stp. For ytterligere informasjon henvises til høgskolens forskrift om opptak.*

*https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/id564809/