Gå til innholdet

Studieplan Palliativ sykepleie

Studiested

Studiekull

Se tidligere års studieplaner ved å velge startår for studiet.

Studiepoeng
Undervisningsspråk
Studiested
Oppstart
Studielengde
Praksisstudier
Heltid/deltid
    Laster...

Presentasjon av studiet

Palliativ sykepleie er aktiv, helhetlig omsorg for personer i alle aldre med alvorlig lidelse som følge av alvorlig sykdom, og spesielt for dem nær livets slutt. Målet er å forbedre livskvaliteten for pasienter og deres omsorgspersoner. Den palliative tilnærmingen er personsentrert, diagnoseuavhengig og tverrfaglig. Sykepleier har en sentral utøvende og koordinerende rolle i det tverrfaglige teamet rundt pasienten. Oppmerksomheten er rettet mot å fremme livsmot og livskvalitet til den alvorlig syke og dens pårørende i forhold til hvor i sykdomsforløpet pasienten og pårørende befinner seg (kurativ, livsforlengende, symptomlindrende, døende, sorg/etterlatte). Når utsiktene til helbredelse ikke lenger er til stede rammes pasienter og pårørende på en fundamental måte og livets store spørsmål melder seg med økt styrke. Ved alvorlig sykdom er det behov for både grunnleggende og spesialisert palliativ kompetanse. Pasienter med behov for palliativ omsorg og deres pårørende finner vi både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Utdanningen i palliativ sykepleie følger nasjonal og internasjonal beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere, og anbefalinger for utdanning i palliativ sykepleie.

Videreutdanningen i palliativ sykepleie er en praksisnær og forskningsbasert videreutdanning med høy faglig kvalitet og relevans som gir spesialisert palliativ kompetanse. Studiet skal bidra til at studentene har ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å møte pasienter med alvorlig uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Ferdighetene skal være integrert på en slik måte at studentene blir ressurspersoner på sine arbeidsplasser og kan påta seg faglig leder- og utviklingsoppgaver innen palliativ omsorg i både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Videreutdanning i Palliativ sykepleie tar utgangspunkt i hospice-bevegelsens verdier og omsorgsfilosofi, International Association for Palliative Care (1) sin definisjon av, Helsedirektoratets (2019) beskrivelse av kompetanse i palliasjon for sykepleiere og European Association for Palliative Care (2004) sine anbefalinger for utdanning i palliativ sykepleie.

Videreutdanningen kan inngå som første del av master i klinisk sykepleie

2. Målgruppe og opptakskrav
Studiet retter seg mot sykepleiere som arbeider, eller ønsker å arbeide med pasienter med alvorlig livstruende eller livsbegrensende sykdom i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av fullført bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet og minimum to års relevant, pasientrettet yrkespraksis (100% stilling eller sammenlagt tilsvarende 100% stilling) etter fullført utdanning.

For søkere med utenlandsk helsefaglig utdanning, er det kun arbeidserfaring etter innvilget norsk autorisasjon som blir vurdert.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.1
Det er mulig å søke seg inn i masterprogrammets 3. og 4. år (for deltid) med eget opptak på dette. Opptak til 3. og 4. år finner sted på grunnlag av fullført 3-årig bachelor (180 studiepoeng) i sykepleie fra høgskole/universitet og 1-årig klinisk videreutdanning på 60 stp.


For ytterligere informasjon henvises til høgskolens forskrift om opptak.

Læringsutbytte

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

  • har avansert kunnskap innenfor fagfeltet palliativ sykepleie, grunnlagsforståelse, verdigrunnlag og faglige personsentrerte tilnærminger og kan analysere faglige problemstillinger i lys av fagets historie og samfunnsrolle
  • har inngående kunnskap om symptom, symptomkartlegging og symptomlindring ved livstruende uhelbredelig sykdom 
  • har inngående kunnskap om organisering av det palliative tjenestetilbudet, inklusiv klinisk ledelse, tverrfaglig og tverretatlig samhandling 
  • har inngående kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer og kan reflektere over hvordan disse påvirker fagets utvikling og praksis
  • har inngående kunnskap om funksjon og ansvarsområde som palliativ sykepleie og kan anvende kunnskap innenfor nye områder
  • kan forstå, anvende og vurdere kvaliteten på forskningsbasert kunnskap innenfor fagfeltet palliativ sykepleie 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, anvender forskningsbasert kunnskap i faglige vurderinger, og initiere endrings- og utviklingsarbeid på avansert nivå.
  • kan analysere faglige problemstillinger, forholde seg kritisk til informasjonskilde og anvende forskningsbasert kunnskap for å oppnå sikre og trygge tjenester  
  • kan utøve avansert palliativ sykepleie til pasienter med livstruende og livsbegrensende sykdom på en reflektert, allsidig og innsiktsfull måte 
  • kan analysere faglige problemstillinger, kommunisere og samarbeide tverrfaglig med kritisk bevissthet om maktforhold og strukturer i samfunnet som påvirker menneskers livssituasjon 
  • kan utøve faglig skjønn og anvende forsknings- og erfaringsbasert tilnærming i møte med pasienter og pårørende 
  • kan initiere og planlegge for å gjennomføre et kunnskapsbasert kvalitetsutviklingsprosjekt  

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere og reflektere kritisk over faglige og etiske problemstillinger, og utøve etisk dømmekraft i komplekse situasjoner i møte med pasienter, brukere og pårørende
  • kan initiere og delta i verdidiskusjoner som fremmer toleranse og kritisk refleksjon
  • kan anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen palliativ sykepleie
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten
  • har forståelse for helsetjenestens kompleksitet og bidrar til nytenkning og innovasjon
  • kan bidra til pasientsikkerhet, koordinering og kontinuitet på tvers av tjenestenivå i hele pasientforløpet 

Arbeids og undervisningsformer

Studiet er samlingsbasert med 3 ukesamlinger per semester med arbeidskrav mellom samlingene.


Høgskolen legger opp til varierte læringsarenaer. Sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk trening står sentralt i utvikling av studentenes vurderings- og handlingskompetanse. Det tilstrebes gjensidighet og samspill mellom tanke og handling, vurdering og praktiske ferdigheter. Faglig og personlig vekst fremmes gjennom refleksjon og beabeiding av ny kunnskap og egen erfaring gjennom egnede arbeidsmåter og studieformer.

Studiet er basert på varierte arbeids- og undervisningsformer:

  • forelesninger med vekt på dialog og studentdeltakelse
  • gruppearbeid der aktuell forskning inngår
  • seminarer
  • simulering
  • praksisstudier
  • oppgaveskriving med veiledning
  • faglige og pedagogiske digitale verktøy

Vurderingsformer

Det gjennomføres arbeidskrav, skoleeksamen eller hjemmeeksamen i hvert emne. Eksamensdatoer og retningslinjer for eksamen/arbeidskrav informeres det om i Studentweb og på elektronisk læringsplattform. Se rutiner og regelverk ved VID vitenskapelige høgskole.

For at studiet skal kunne godkjennes må alle arbeidskrav innenfor hvert emne være godkjent og eksamener være bestått. Utdanningen stiller i tillegg krav om 80% fremmøte på hvert emne. Fravær i undervisning over 20% kan kompenseres med et ekstra arbeidskrav.

Utveksling

Studiet inkluderer en internasjonal forståelse av palliativ sykepleie gjennom pensum og undervisningstema. I tillegg til utveksling og internasjonale læringsaktiviteter, foregår dialog med det internasjonale kunnskapsfeltet studieprogrammet relaterer seg til, i form av litteratur, aktuell tematikk og gjesteforelesere. VID vitenskapelige høgskole har internasjonalisering som et av sine strategiske mål og tilrettelegger i økende grad for å ta deler av videreutdanningen i utlandet.

Studieprogram i VID legger opp til at noe undervisning vil foregå på engelsk, som åpnes for intensjonale studenter. Som for eksempel virtuell utveksling som COIL (Collaborative online international learning) eller BIP (Blended intensive program). Enkeltemner kan gis i samarbeid med internasjonale partnere. Fakultet for helsevitenskap legger opp til at studenter har mulighet til å dra på utveksling. Studenter ved fakultetet kan reise på utveksling av minimum 90 dager varighet, eller ta et helt semester ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Høgskolen har samarbeid med utdanningsinstitusjoner i og utenfor Europa.
Det kan også gis mulighet for kortere utenlandsopphold gjennom etablerte samarbeids- og forskningsprosjekt som til enhver tid foregår mellom VID og utenlandske universitet. Det tas forbehold om at det ikke alltid er tilgjengelige prosjekter med økonomisk støtte.

Det er muligheter for utveksling i 2 og 4 semester på videreutdanningene, og på masteremnet for de som tar masterpåbygg.

Oppdatert informasjon om internasjonale samarbeidspartnere gis ved oppstart og underveis i studiet, og finnes også på høgskolens nettside

Praksis

Praksisstudiene er obligatoriske og har et samlet omfang på 6 uker. Studenten utarbeider egen plan for praksisperiodene basert på retningslinjene. Fravær over 10 % må tas igjen før praksisperioden kan godkjennes. Fraværsprosenten regnes i totalt antall timer i praksis. Studenten kan på eget initiativ tilrettelegge for praksis på eget hjemsted dersom praksisstedet godkjennes av fagansvarlig ved høgskolen.

Politiattest innkreves ved studiestart.

Skikkethetsvurdering

VID vitenskapelige høgskole har et lovpålagt ansvar for å vurdere om studentene er skikket til å bli palliativ sykepleier. Vurderingen er underlagt kapittel 7 i forskrift 28. juni 2024 nr. 1392 til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) med hjemmel i lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 12-3. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Opptakskrav

Opptak til studiet skjer på grunnlag av fullført bachelor i sykepleie (180 studiepoeng) fra høgskole/universitet. utdanning.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgre utdanning.

Det er mulig å søke seg inn i masterprogrammets 3. og 4. år (for deltid) med eget opptak på dette. Opptak til 3. og 4. år finner sted på grunnlag av fullført 3-årig bachelor (180 studiepoeng) i sykepleie fra høgskole/universitet og 1-årig klinisk videreutdanning på 60 stp. For ytterligere informasjon henvises til høgskolens forskrift om opptak.*