Studieplan Praktisk-kirkelig diakoniutdanning

Praktisk-kirkelig diakoniutdanning består av to emner som kan innpasses i mastergrad i diakoni ved VID vitenskapelige høgskole/MF vitenskapelig høgskole. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over ett år ved Kirkelig Utdanningssenter i Nord/ Girkolaš Oahpahusguovddáš Davvin (KUN), VID Tromsø.

Mastergrad i diakoni eller tilsvarende utdanning er godkjent av Den norske kirke (Dnk) som kvalifikasjonskrav til diakontjeneste i Dnk, forutsatt biskopens vigsling.

Praktisk-kirkelig diakoniutdanning skal sammen med øvrig diakonal utdanning gi kunnskap, holdninger og ferdigheter til å arbeide som vigslet diakon i menighet og institusjon i et flerkulturelt samfunn. Utdanningen skal bidra til å utvikle kompetente, ansvarsbevisste, samarbeidsorienterte og engasjerte medarbeidere som kjenner seg forpliktet på kirkas oppdrag. Den skal gi kompetanse til tverrprofesjonelt samarbeid både i og utenfor kirken. Utdanningen skal videre bidra til personlig og åndelig utvikling hos studentene og ha fokus på den nordnorske landsdelen samt vektlegge samiske og kvenske perspektiv. Studiet legger vekt på tverrfaglighet, kontekstualitet og nærhet til praksisfeltet. Studiet ved KUN finner sted i et tverrfaglig studiemiljø sammen med kateket-, kantor-, organistog prestestudenter.

Praktisk-kirkelig diakoniutdanning består av to emner a 15 studiepoeng hver:

- MADIA 4012 Gudstjenesteliv, sjelesorg og diakonal ledelse i kirke og samfunn

- MADIA 4013 Internasjonal diakoni og samfunn, sorgarbeid og praksis

Mastergraden i diakoni kvalifiserer for en rekke stillinger i kirke- og samfunnsliv: diakon i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, ulike stillingstyper innenfor bistandsarbeid, misjon, og organisasjonsliv, både i Norge og internasjonalt; ulike fag- og lederstillinger innenfor offentlig og frivillig sektor. Master i diakoni kvalifiserer dessuten for videre studier på ph.d.-nivå.

Målgruppe

Målgrupper for studiet er de som vil kvalifisere seg for diakonstilling i Den norske kirke eller i andre kirkesamfunn, og som ønsker å starte med den praktisk-kirkelige diakoniutdanningen først. Andre målgrupper er de som har sitt arbeid innenfor ulike diakonale institusjoner eller organisasjoner, som har sitt arbeid i den offentlige helse- og sosialomsorg eller som vil ta enkeltemner som del av andre eksterne eller interne masterprogram.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har avansert kunnskap om diakoni i kirke og samfunn, diakonal ledelse, gudstjenestearbeid, tverrfaglig samarbeid og (sjele)sorg arbeid
• kan anvende kunnskapen på nye områder innenfor fagfeltet, inkludert vern om skaperverket og kamp for rettferdighet
• har avansert kunnskap om kontekstualitet med fokus på Nord-Norge

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere kirkelig praksiser kritisk og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan møte mennesker i ulike livssituasjoner på relevante og nærværende måter
• kan anvende ny forskning og kunne bidra til nytenkning innenfor kirkens praksisfelt
• kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom identitet, fag og tro

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelse av diakoni, alene og sammen med andre.
• kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner.
• kan kommunisere diakonale problemstillinger ovenfor lekfolk og i faglige sammenhenger

VID forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess der læring skjer både individuelt og i samhandling med andre. Studentene anses som ressurspersoner og medansvarlige aktører som deltar aktivt i læringsfellesskapet og tar ansvar for egen læring og læringsmiljøet i studentgruppen. Hvert emne på 15 stp har en forventet arbeidsinnsats tilsvarende 405 timer.

Undervisningen er variert og inneholder studentaktive undervisnings- og læringsformer, tverrfaglige og yrkesspesifikke forelesninger, seminar, fremlegg/presentasjoner, prosjektarbeid, ekskursjoner, selvstudier, tverrfaglig og yrkesspesifikk gruppearbeid på campus og i læringsplattformen, hverandrevurderinger, praktiske øvelser, praksis og samtaler med veileder, og veiledning knyttet til arbeidskrav og mappesamtale/eksamen. Undervisningen er samlingsbasert. Fem ukers menighetspraksis gjennomføres i vårsemesteret. Mellom undervisningsukene og i praksis arbeider studentene med skriftlige arbeidskrav i Canvas. Alle arbeidskravene må være bestått før man kan gå opp til eksamen.

Undervisningen er variert og inneholder:

Tverrfaglige og yrkesspesifikke forelesninger

Seminar

Framlegg/ presentasjoner

Praktiske øvelser

Ekskursjoner

Tverrfaglig gruppe- og prosjektarbeid, gudstjenestearbeid

Skriftlige innleveringer på digital læringsplattform

Selvstudium

Praksis med veiledning

Veiledning knyttet til arbeidskrav og mappesamtale/eksamen

Emnene har ulike vurderingsformer, tilpasset temaenes egenart og målsetting. Det avlegges eksamen i slutten av hvert semester. Det er også studiekrav/arbeidskrav som må være godkjent for å få gå opp til eksamen i emnene. Emneansvarlig vurderer arbeidskravene. Arbeidskrav som ikke blir godkjent i første omgang må omarbeides til de blir godkjent.

VIDs reglement for eksamen benyttes. Vurderingen gis med bokstavkarakterer fra A til F og med bestått/ikke bestått. Det vil fremgå i beskrivelsen av emnet hvilke vurderingsformer som blir brukt.

Evaluering

Studenter og lærere skal være med på den fortløpende evalueringen av studietilbudene. Dette gjelder undervisning og veiledning, organisering og studieplaner. Dette er en del av institusjonenes system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

VID vitenskapelige høgskole har lang tradisjon med internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk.

Studiet tilbyr praktisk kirkelig utdanning som er relevant også for Sápmi. Arbeid med det samiske forholder seg til hele Sápmi, ikke bare for den norske delen av denne. Studiet tar opp hvordan samisk samfunns- og kirkeliv relaterer seg til internasjonale urfolksprosesser i spørsmål som f.eks. forsoningsprosesser, rettighetsspørsmål og framveksten av et eget kirkeliv. Dette viser til en tverrkulturell dimensjon i studiet som bidrar til å bevisstgjøre studentene også på tverrkulturelle uttrykk for tro og religion på tvers av landegrenser.

Arbeidet med kontekstuell teologi er inspirert av og har klare forbindelseslinjer til latinamerikanske og afrikanske teologier. Studiet har et internasjonalt fagperspektiv på temaet kontekstualitet.

På feltet diakonal ledelse betones også kunnskap om samisk samfunns- og kirkeliv. Ved hjelp av kunnskap om samisk kirkeliv skal studentene arbeide bevisst med flerspråklighet i gudstjeneste. Mange øvingsgudstjenester har derfor samiske liturgiske ledd.

I samlingsuker som har tema knyttet til ledelse i kirke og samfunn samt internasjonal diakoni, blir internasjonale tema drøftet, som flyktningspørsmål, interreligiøs dialog, klimaspørsmål og fattigdomsspørsmål. Kirkens Nødhjelp og KUN samarbeider jevnlig om undervisning. KUN har også besøk av internasjonale gjester.

En relativt stor andel av KUN studentene kommer fra andre land. Erfaringer fra deres kulturelle bakgrunn forsøkes integrert i undervisningen. Den internasjonalt sammensatte studentgruppen er en faglig og sosial ressurs for studenter og ansatte.

Undervisningen foregår på norsk, men det legges til rette for besvarelser i Canvas på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Studenter kan også ha Sjømannskirken-Norsk kirke i utlandet som praksissted i menighetspraksis.

Praksisundervisningen er en sentral del av det samlede undervisningstilbudet på mastergradsstudiet i diakoni ved VID/MF. Menighetspraksis varer 5 uker (185t) og er del av emnet MADIA 4013 Internasjonal diakoni, sorgarbeid og praksis. I praksis kombineres deltakende observasjon og utøvende praksis.

I praksisen inngår individuell veiledning to timer pr. praksisuke.

Studenter som tar sikte på diakontjeneste i Den norske kirke etter endt utdanning, må i løpet av studietiden delta i Bispemøtets ordning Veien til vigslet tjeneste (VTVT), se: https://www.kirken.no/nb-NO/om-kirken/slik-styres-kirken/bispemotet/veien-til-vigsling1/#:~:text=Veien%20til%20vigsling%20(VTV)%20er,har%20andre%20veier%20til%20tjeneste.

VID vitenskapelige høgskole har et lovpålagt ansvar for å vurdere om studentene er skikket til å bli diakoner. Vurderingen er underlagt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (nr.859) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 4-10, sjette ledd. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet. Vurderingen omfatter både faglige og personlige forutsetninger for å utøve yrket, og kriteriene i forskrift må suppleres med skjønn. Studenter som får merknad vedrørende tvil om skikkethet, blir fulgt spesielt opp.

Bachelorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor helsefag, sosialfag, praktisk-teologiske fag, samfunnsfag eller pedagogiske fag hvor man i eller utenfor bachelorgraden har vært gjennom veiledet praksis. Disse utdanningsløpene vil sammen med Master i diakoni kunne oppfylle de kravene Kirkerådet stiller for tilsetting som diakon i Den norske kirke.

Søkere med andre bachelorgrader enn de som er nevnt over, kan også anses kvalifisert for opptak til studiet dersom de i utdanningen har en fordypningsenhet på minimum 80 studiepoeng innenfor teologi eller et av de andre fagområdene ovenfor.

Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i Forskrift om opptak til høgre utdanning (For-2017-01-06-13).

Ved rangering av søkere gjelder VIDs utfyllende bestemmelser for opptak. Les bestemmelsene her.

For dette studiet er det krav om politiattest.