Studieplan Praktisk-kirkelig kateketikkutdanning

Praktisk-kirkelig kateketikkutdanning (30 stp.) er en obligatorisk del av utdanningen hjemlet i Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kateketer i Den norske kirke. VID vitenskapelige høgskole (VID) tilbyr praktisk-kirkelig kateketikkutdanning på sitt studiested i Tromsø, Kirkelig utdanningssenter nord/ Girkolaš Oahpahusguovddáš Davvin (KUN).

Praktisk-kirkelig kateketikkutdanning gir praksisrettet kompetanse om Den norske kirke som kontekst og institusjonell ramme for læringsprosesser særskilt knyttet til kirkelig undervisning og formidling av kristen tro og tradisjon. Studiet i Tromsø legger vekt på tverrfaglighet, kontekstualitet og nærhet til praksisfeltet.

Målgruppe

Studiet retter seg mot de som vil utdanne seg til kateket i Den norske kirke, og særskilt mot andre-karrierestudenter som har en bachelor- eller mastergrad som de gjennom tilleggsemner ønsker å videreutvikle til en mastergrad i kateketikk.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

har avansert kunnskap om arbeidsformer og teoretiske problemstillinger innen kirkelig undervisning og læring.

har inngående kunnskap om historien til kirkelig undervisning i Den norske kirke og aktuelle og relevante forskrifter, planer og reformer

har spesialisert kunnskap om samisk, kvensk, norsk-finsk og nordnorsk kirkeliv som kontekst for kirkelig undervisning

har spesialisert kunnskap om tverrfaglige problemstillinger med relevans for kirkelig undervisning innen kirkemusikk, liturgikk, diakoni, sjelesorg, forkynnelse og ledelse av frivillige

har inngående kunnskap om retningslinjer og forskrifter for samarbeid mellom trossamfunn og skole, barnehage og andre pedagogiske aktører

Ferdigheter

Kandidaten

kan faglig begrunne, lede og kritisk analysere tiltak i kirkelig undervisning og læring i tverrfaglig samarbeid med ansatte og frivillige i menigheten

kan arbeide selvstendig og faglig begrunne, utvikle og evaluere tiltak i kirkelig undervisning og læring med lokal og kontekstuell forankring, særlig i samisk, kvensk, norsk-finsk og nordnorsk kontekst

kan lede og kritisk drøfte gudstjenester som faller inn under kateketens arbeidsfelt, samt andakter, liturgiske samlinger og andre sammenkomster i kirkelig undervisning

kan forstå og analysere barn og unges spiritualitet, trospraksis og psykiske behov, herunder særlig samisk, kvensk, norsk-finsk og nordnorsk spiritualitet og trospraksis

kan kritisk drøfte pedagogiske perspektiver på troslæring i en tverrfaglig (pastoral, diakonal, musikalsk, liturgisk) praktisk-teologisk kontekst

kan samarbeide med andre pedagogiske aktører i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst

Generell kompetanse

Kandidaten

kan konstruktivt og kritisk forankre sin tjeneste som kateket i kirkens tro og bekjennelse

kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å planlegge, gjennomføre og evaluere selvstendige prosjekter innen kirkelig undervisning og læring

kan bidra til kritisk drøfting og videreutvikling av gudstjenesteliv og annet kirkelig arbeid utfra et kateketisk og religionspedagogisk faglig perspektiv

kan kritisk og selvstendig utvikle arbeidsformer for kirkelig undervisning og læring i dialog med kontekstuelle former for trosliv og spiritualitet, herunder særlig samisk, kvensk, norsk-finsk og nordnorsk trosliv og spiritualitet

kan utforme en faglig fundert forståelse av kateketens lederansvar basert på kritisk refleksjon av rolleforventninger og relevante retningslinjer

kan forstå, synliggjøre og ivareta barn og ungdoms spirituelle og psykiske behov i en stabs- og menighetssammenheng

kan ivareta kirkens ansvar for undervisning og læring i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst

VID forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess der læring skjer både individuelt og i samhandling med andre. Studentene anses som ressurspersoner og medansvarlige aktører som deltar aktivt i læringsfellesskapet og tar ansvar for egen læring og læringsmiljøet i studentgruppen. Et emne på 15 studiepoeng har forventet studieinnsats tilsvarende 405 timer.

Undervisningen er variert og inneholder studentaktive undervisnings- og læringsformer, tverrfaglige og yrkesspesifikke forelesninger, seminar, fremlegg/presentasjoner, ekskursjoner, selvstudier, gruppearbeid, tverrfaglig og yrkesspesifikk på campus og i læringsplattformen, hverandrevurderinger, praktiske øvelser, praksis og samtaler med veileder, og veiledning knyttet til arbeidskrav og mappesamtale/eksamen.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Dette framgår av de ulike emnebeskrivelser. For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes godkjente arbeidskrav. Bestemmelser om tilstedeværelse i undervisning er nedfelt emnevis.

Pensum fremgår i det enkelte emne. Elektroniske kompendier til aktuelle emner gjøres tilgjengelig på læringsplattformen for emnet i rimelig tid før undervisningsstart.

Undervisningen er samlingsbasert. I høstsemesteret gjennomføres fire uker menighetspraksis, og to uker i vårsemesteret. Mellom undervisningsukene og praksisperioden deltar studentene på nettundervisning og arbeider md skriftlige arbeidskrav som leveres på læringsplattformen. Alle arbeidskravene må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen.

I praksisstudier og i forbindelse med enkelte obligatoriske aktiviteter, vil studenten måtte beregne egenandel.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene reflekterer emnebeskrivelsen og studentenes arbeid i det aktuelle emne. Det avlegges eksamen i hvert emne ved slutten av semesteret.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er bestått/ikke bestått. Vurderingen fra alle emnene inngår i vitnemålet.

VID vitenskapelige høgskole har lang tradisjon med internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Høgskolen har utviklet høy kompetanse på internasjonalisering og har partnerinstitusjoner i flere land.

Studiet tilbyr praktisk-kirkelig utdanning som er relevant også for Sápmi. Arbeid med det samiske forholder seg til hele Sápmi, ikke bare for den norske delen av denne. Studiet tar opp hvordan samisk samfunn og kirkeliv relaterer seg til internasjonale urfolksprosesser i spørsmål som f.eks. forsoningsprosesser, rettighetsspørsmål og framveksten av et eget kirkeliv. Dette viser til en tverrkulturell dimensjon i studiet som bidrar til å bevisstgjøre studentene på tverrkulturelle uttrykk for tro og religion på tvers av landegrenser.

Studiet har et internasjonalt fagperspektiv på temaet kontekstualitet, som gjenspeiles i internasjonal pensumlitteratur.

En relativt stor andel av KUN-studentene kommer fra andre nordiske og europeiske land. Erfaringer fra deres kulturelle bakgrunn søkes integrert i undervisningen. Den internasjonalt sammensatte studentgruppen er en faglig og sosial ressurs for studenter og ansatte.

Lærermobilitet og pensum gir internasjonale perspektiv på nasjonale og regionale utfordringer knyttet til læring i kirke og samfunn. Det kan legges til rette for kortere praksisperioder i utlandet.

Undervisningen foregår på norsk, men det legges til rette for besvarelser i læringsplattformen på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Praksisomfang: 6 uker

Praksisbeskrivelse: Som praksisstudium har praktisk-kirkelig kateketikkutdanning høyt fokus på profesjonsdannelse og profesjonsidentitet. Å forberede studenter på sin profesjonsidentitet som ledere av kirkelig undervisning og sitt ansvar overfor kirkens tro og bekjennelse skjer blant annet gjennom veiledet praksis i menigheter med erfarne kateketer. KUN,VID Tromsø velger praksissted i samråd med studenten.

Veiledet praksis inngår i følgende emner:

Menighetspraksis, gudstjeneste og tverrfaglig ledelse 15 studiepoeng

Kirkelig undervisning i praksis, diakoni og sjelesorg 15 studiepoeng

Praksis i første emne vil ha et tverrfaglig hovedfokus på menigheten i Den norske kirke som praksisfelt. Praksis i det andre emnet vil fokusere på kirkelige undervisningstiltak og møtet med barn og ungdom og dens diakonale og sjelesørgeriske sider. Praksis innebærer en samarbeidsrelasjon til en stedlig, kompetent kirkelig stab og en veileder som tilrettelegger praksis. Deler av praktikum kan også tas i en kristen organisasjon med ungdomsarbeid. En student i praksisstudier får kjennskap til andres personlige forhold og har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven. VID utarbeider en taushetserklæring som skal underskrives av studentene.

Studenter som tar sikte på tjeneste som kateket i Den norske kirke etter endt utdanning, bør i studietiden delta i Bispemøtets ordning Veien til vigslet tjeneste (VTVT). Det anbefales at slik tilknytning opprettes sa tidlig som mulig (https://kyrkja.no/nb-NO/om-kirken/slik-styreskirken/bispemotet/vtvt).

Opptakskrav er bachelor eller tilsvarende kompetanse med minst 30 studiepoeng pedagogikk og minst 60 studiepoeng teologi/kristendom/KRLE-emner i fagkretsen. Studenter som ikke har avlagt grad kan tas opp etter realkompetansekriterier.

Opptak og rangering skjer i henhold til forskrift 12. desember 2016 nr. 1595 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole.

Det er en forutsetning at søkere har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høyere utdanning.