Studieplan Psykisk helse- rus- og avhengighetsarbeid

Bakgrunn for studiet og profil

Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid innenfor kommunale helse-, sosial- og velferdstjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (forskrift 14. mars 2022 nr. 387 §2).

Studiet står i en tverrfaglig kontekst med historiske, biologiske, psykologiske, sosiale, eksistensielle og kulturelle perspektiver.

Studiet er basert på erfaring, praksis og forskning. Det skal fremme holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenester for majoritets- og minoritetskulturer. Studiet skal bidra til ivaretakelse av menneskerettigheter, deltakelse og utviklingsmuligheter i samfunnet.

Studieprogrammet har til hensikt å styrke kandidatens forståelse av hvordan psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet spiller sammen med øvrig helse og livskvalitet i ulike kulturelle kontekster. Gjennom kunnskap og refleksjon kan kandidaten øke sin relasjons- og handlingskompetanse til støtte for brukere og pårørende innen psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid på tvers av tjenester og nivåer.

Psykisk helse, rus og avhengighet er fagfelt i kontinuerlig utvikling, og studiets fag- og kjerneområder følger denne utviklingen.

Studiets fag- og kjerneområder

Studieplanen er utarbeidet i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid (2022) fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Forskriften har til hensikt å sikre et likeverdig faglig nivå på tvers av utdanningsinstitusjoner. Den skal sikre at kandidater som har gjennomført studieprogrammet skal ha kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse jfr. forskriftens 5 kompetanseområder:

- Perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet

- Etikk, lovverk og organisering

- Kommunikasjon, relasjon og samhandling

- Arbeid med psykisk helse-, rusmiddel- og avhengighetsproblemer

- Forskning, formidling og fagutvikling

Jfr. forskriften er studiet forskningsbasert, praksisbasert og erfaringsbasert. Enkeltindividets menneskerettigheter, deltakelse og utviklingsmuligheter skal ivaretas. Kandidatens holdninger danner grunnlag for likeverdige tjenester. Det skal gjenspeiles i kunnskaper og ferdigheter til refleksjon og aktivt arbeid med forståelse og utøvelse av maktforhold og maktmisbruk.

Avhengighetsbegrepet gis en bred forståelse som i tillegg til avhengighet av ulike rusmidler også omfatter andre avhengighetsformer som for eksempel spillavhengighet (gambling) og dataspillavhengighet (gaming). Avhengighet kan forekomme hos barn, unge og voksne, og medføre utfordringer relatert til sosiale og mellommenneskelige dimensjoner.

Studieprogrammet konkretiserer forskriftens kompetanseområder ved en profil som vektlegger en helhetlig tenkning om menneskets fysiske, psykiske, sosiale, seksuelle og eksistensielle helse forankret i en erfaringsnær forståelse av mennesket i et livsløpsperspektiv som omfatter relasjoner og en kontekstuell sammenheng. Denne forståelsen er gjennomgående i alle studiets emner.

En erfaringsnær forståelse av mennesket innebærer at individet er autonomt og avhengig av andre, med spesifikke erfaringer som kan beskrives ved et innenfraperspektiv. Gjennom studiet møter kandidaten egne og andres levde erfaring med mangfoldige uttrykksformer gjennom fysisk, psykisk eller eksistensiell smerte. Ved bruk av ulike tilnærminger utforskes kandidatens egne og andres erfaringer og verdier.

Livsløpsperspektivet er overgripende, med en forståelse av sammenheng mellom livserfaringer og helse i et livsløp. En mangfoldig oppvekst og erfaringer med eksempelvis identitet, vold, overgrep, kriser, krig, klima og død har betydning for individets utvikling. Fysisk og psykisk smerte, rusbruk, avhengighet og symptomer oppstår i en kontekst av kulturelle og eksistensielle temaer.

Relasjonen og dens betydning står sentralt. Menneskets utvikling spesielt med vekt på tilknytning, emosjonsutvikling og evne til regulering oppstår i relasjon. Bevissthet om egen rolle i relasjonen, kommunikasjonsform og evne til å se den andres perspektiv oppøves gjennom tverrfaglige veiledningsgrupper. Gjensidig ansvarliggjøring er sentralt i relasjonen. Det innebærer studentens ansvar for selvrefleksjon, selvivaretakelse, kritisk vurdering av egne holdninger, kunnskaper og forståelse av egen rolle. Så vel som studentens ferdigheter i å legge til rette for ansvaret det er mulig for brukeren å ta, i brukerens arbeid med egen livsmestring og bedring av egen helse.

Den kontekstuelle sammenhengen består av kandidatens og brukerens deltakelse på mangfoldige kulturelle arenaer med ulik økonomi, levekår, forståelse av psykisk smerte, rusmidler og avhengighet. Kandidatene arbeider innen et bredt sett av lovverk, etikk og menneskerettigheter innen helse-, sosial- og velferdstjenester på mange ulike nivåer. I tillegg omfatter konteksten ikke bare brukeren og kandidaten, men også pårørende og samarbeidspartnere. Kontekst forstås også som individets bevegelse mellom helse og miljø.

Samlet utforsker studieprogrammet kunnskaper og ferdigheter innen forskriftens kompetanseområder med vekt på VIDs faglige profil. Hensikten er å sette kandidatene i stand til å fremme livskvalitet, bedring og samarbeid gjennom økt kunnskap, faglig og relasjonell forståelse, refleksjon og handlingskompetanse.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er personer med helse- og sosialfaglig utdanningsbakgrunn og relevant yrkespraksis som ønsker å øke sin relasjonskompetanse gjennom å kvalifisere seg i forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid på alle nivåer innen helse-, sosial og velferdstjenester.

Læringsutbyttebeskrivelsene i forskriften er lagt på 2. syklus (master) i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har inngående kunnskap om perspektiver på psykisk helse, rusmiddelbruk og avhengighet både hver for seg og i sammenheng.
• har inngående kunnskap om og kan reflektere rundt etikk, lovverk og organisering relevant for psykisk helse, rus og avhengighet innen hvert felt, på tvers av feltene, på ulike nivå som kan bidra til likeverdige tjenester på tvers av mangfold.
• har inngående kunnskap om kommunikasjon, relasjon og samhandling med mennesker med psykiske helse-, rusmiddel- og/eller avhengighetsproblemer og hvordan disse problemene er kontekstualiserte fenomen.
• har inngående kunnskap om et livsløpsperspektiv for enkeltmennesket som vektlegger deres livssituasjoner, opplevelser og ressurser, inkludert å ivareta mangfold, deres språklige og kulturelle bakgrunn.
• har inngående kunnskap om kjønn, identitet og seksuell helse i et livsløpsperspektiv.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan legge til rette for kommunikasjon, relasjon og samhandling som fremmer hjelp og støtte, samt være en viktig bidragsyter, koordinator og leder for dem det gjelder, deres pårørende og samarbeidende tverrfaglige tjenester.
• har avansert kompetanse til å samarbeide i den kompleksitet som finnes i personenes aktuelle livssituasjon og kunne bidra til økt livskvalitet og bedring på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.
• har evne til å identifisere, kritisk analysere og forholde seg refleksivt til problemstillinger knyttet til egen personlig og faglig kompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan identifisere og analysere faglige, etiske og organisatoriske utfordringer innen psykisk helse, rus og avhengighet.
• kan ta selvstendige faglige vurderinger og beslutninger i samhandling med den det gjelder, pårørende og nettverk, samarbeidspartnere og allmenheten.
• kan sette seg inn i forskning og faglig utvikling innen fagfeltene og formidle dette til den det i hovedsak gjelder, pårørende og nettverk, samarbeidspartnere og allmenheten.

Høgskolen forstår læring som en aktiv og sammensatt prosess. Læring skjer både individuelt og i sosial samhandling med andre. Studentene anses som viktige ressurspersoner og medansvarlige aktører som deltar aktivt i et læringsfellesskap, tar ansvar for egen læring og læringsmiljøet i studentgruppen.

Arbeids- og undervisningsformene i studiet legger til rette for at kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse integreres i profesjonell praksis. Undervisningen er lagt opp med varierte og studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det vil være forelesninger, arbeidskrav, seminarer med fremlegg, gruppearbeid, selvstudier, praksis, veiledning knyttet til arbeidskrav og tverrfaglige veiledningsgrupper. Deler av undervisningen foregår digitalt. Høgskolens læringsplattform benyttes til ulike former for kunnskapsutveksling og samarbeid under og mellom samlinger.

Studiets pedagogikk er forankret i at studentene tar i bruk egne erfaringer, kunnskap og refleksjoner som sentrale elementer i læringsprosessen. Dette gjøres ved bruk av reflekterende prosesser, skriftliggjøring av praksiserfaringer samt aktiv bruk av de personlige relasjonene til studentene.

Innholdsmessig er studieprogrammets profil tverrprofesjonell. Det gjenspeiles i studiets temaområder, pedagogiske metoder og undervisning.

Studieprogrammet tar opp studenter fra hele landet. Det gir en unik mulighet til utveksling av kunnskap, erfaring og refleksjon i et nasjonalt perspektiv. Studiet drar nytte av dette gjennom digitale arbeidsformer som gir studentene mulighet for å knytte nettverk på tvers av geografisk plassering.

Studiet er samlingsbasert. Arbeidsformene innebærer at studentene arbeider med innhold i studiet mellom samlingene. Studentene får oppfølging i studietiden gjennom ulike skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra lærere, veiledere og medstudenter, gjennom veiledning på oppgaver og i tverrfaglige veiledningsgrupper. Hvilke tilbakemeldingsformer som benyttes, vil fremgå av emnebeskrivelsen for det enkelte emnet.

Pensumlister og elektroniske kompendier vil følge utarbeidede undervisningsplaner for hvert emne. Dette skal være klart i god tid før undervisningen starter.

Tverrfaglig veiledning

Det stilles krav om at studentene skal ha 60 timer à 45 minutter tverrfaglig gruppeveiledning gjennom hele studieløpet. Veiledningsgruppen skal bestå av ulike profesjoner og skal være satt sammen av medstudenter fra Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Veiledningen skal være klinisk rettet. Fokus er det profesjonelle og personlige forholdet mellom student, bruker, familie og andre samarbeidspartnere. Tverrfaglig veiledning har et mål om personlig utvikling og vekst for studenten gjennom erfaring og refleksjon både inter- og intrapersonlig. Gruppene bidrar til ferdighetstrening der studentene får mulighet til å dele, utforske og reflektere over egne erfaringer, seg selv og sine medstudenter.

Veilederens oppgave er blant annet å hjelpe studenten til å knytte teori fra studiet til egen klinisk praksis.

Høgskolen skaffer veileder. Veileder utsteder en bekreftelse på at veiledningsforholdet er gjennomført og avsluttet i henhold til kravene. Denne må fremlegges for at studentene skal kunne få tildelt karakterutskrift som bekreftelse på avsluttet og bestått studium.

Obligatoriske aktiviteter

Eksempler på obligatoriske aktiviteter kan være obligatorisk tilstedeværelse (nærværsplikt), tverrfaglig veiledning, refleksjonsnotat, oppgaveveiledning, praksisveiledning, seminaraktivitet, muntlige presentasjoner og skriftlige oppgaver. Obligatoriske aktiviteter gjennomføres i gruppe eller individuelt. Obligatoriske aktiviteter vurderes til godkjent/ikke godkjent. Alle obligatoriske aktiviteter må være godkjent for at studenten kan avlegge eksamen i emnet.

Tilstedeværelse

Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter bl.a. gjennom gruppeprosesser og samarbeid, derfor er det obligatorisk deltakelse i deler av studiet. Studentene må oppfylle tilstedeværelseskrav i praksisemnet og i tverrfaglig veiledning. Tilstedeværelseskrav i praksisemnet er beskrevet i emnebeskrivelsen. Tverrfaglig veiledning er gjennomgående for hele studieløpet:

• Gjennomført 60 timer à 45 minutter tverrfaglig veiledning med godkjent veileder fra VID fordelt over 2 år.

• Studentene kan ha maksimum 10% fravær for å få godkjent tverrfaglig veiledning. Studenter som har mer enn 10% fravær må ta ekstra veiledningstimer (tilsvarende antall fraværstimer – 10%) for å få godkjent studiet. Ekstra veiledningstimer gis i gruppe med godkjent veileder fra VID i slutten av siste studiesemester. Ekstra veiledningstimer betales av studenten.

Eksamen avholdes i henhold til forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på kandidatenes arbeid i det enkelte emnet. Det avlegges eksamen i hvert emne.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er enten gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått. Vurderingene fra alle emnene inngår på karakterutskriften. Vurderingsformer for de enkelte emnene fremgår av emnebeskrivelsene.

Sensur gjennomføres i tråd med lov av 8. mars 2024 om universiteter og høyskoler §11-7 og forskrift av 4. juni 2024 nr. 1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. I hovedsak vil det benyttes ekstern sensur enten ved gjennomgang av besvarelser eller ved gjennomgang og godkjenning av eksamensordningen. Ved klage på sensur blir ekstern sensor alltid benyttet. Ved sensur benyttes i hovedsak to sensorer.

Normer for akademisk skriving ved VID (Retningslinjer av 12. mai 2017 for akademisk oppgaveskriving på bachelor-, videreutdanning- og masternivå – APA 7, revidert august 2023) og plagiering (Retningslinjer av 20.november 2024 for behandling av fusk eller forsøk på fusk ved VID vitenskapelige høgskole) gjelder alle eksamensinnleveringer og skriftlige arbeidskrav med mindre annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Fakultet for helsevitenskap har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi kandidatene oppdatert kunnskap innenfor psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid i et minoritetsperspektiv og et internasjonalt perspektiv. Det legges til rette for å invitere gjesteforelesere fra partnerinstitusjoner som har fag- og forskningskompetanse relevant for videreutdanningen.

Studiets læringsutbytter omfatter en kontekstuell forståelse av psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv gjennom pensum og aktuelle undervisningstemaer. Respekt for andres kultur og meninger hos mennesker med psykiske helse-, rus- og avhengighetsutfordringer vil kunne bidra til økt kultursensitivitet og forståelse av psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid i dagens flerkulturelle samfunn. Dette kan oppnås i arbeid med minoriteter nasjonalt og gjennom utveksling internasjonalt.

VID vitenskapelige høgskole ønsker å fremme muligheten for utveksling. Utveksling ute kan være en utfordring i dette samlingsbaserte studieprogrammet. Det legges derfor til rette for internasjonalisering hjemme. Det kan gjøres gjennom bruk av internasjonalt pensum, internasjonale gjesteforelesere fra samarbeidende fag- og forskningsmiljøer, og eventuelt deltakelse på digitale emner ved partnerinstitusjoner eller COIL (Collaborative online international learning). I et storbyperspektiv er det gode muligheter for internasjonalisering hjemme gjennom kontakt med organisasjoner, miljø og faggrupper med minoritetskompetanse.

Aktuelt mobilitetsvindu for kandidatene hjemme er i alle de teoretiske emnene, for kandidater som ønsker mobilitet ut er 3. semester (praksisemnet) eller 4. semester (fordypningsoppgaven) best egnet. Både praksis og arbeid med fordypningsoppgaven kan forankres i internasjonale miljøer. Ved ønske om utveksling, må kandidaten selv finne en praksisplass eller et emne etter godkjenning fra høgskolen.

Praksisomfang: 180 timer/6 uker

Praksisbeskrivelse: Forskriften stiller krav om at veiledet praksis utgjør minimum 6 uker tilsvarende 180 timer. Studieprogrammet ved VID følger denne lengden for praksis. I tillegg kan det legges det opp til ferdighetstrening i løpet av studiet.

Veiledet praksis kan fortrinnsvis finne sted på samme arbeidsplass hvor kandidaten arbeider til daglig, eller ved annen godkjent praksisplass. Under praksisperioden anbefales det at studenten gis mulighet til å fokusere på læringssituasjoner og veiledning tilknyttet egne spesifikke læringsmål. Under praksis jobber studenten med refleksjonsnotater og får tilbakemeldinger som bidrar til studentens avgrensning og fordypning.

Praksis skal foregå på dagtid eller i vanlig turnusarbeid med dag og kveld, eller eventuelt i 3- delt turnus. Praksis kan ikke gjennomføres kun på natt. Praksis går over 6 uker, 180 timer, og er veiledet av en praksisveileder. Praksisveileder skal ha utdanning innen relevant fagfelt og minimum på et videreutdanningsnivå. Kandidaten skal ha avtale om én time veiledning per uke med praksisveileder.

Opptak til studiet reguleres av lov av 8. mars 2024 om universiteter og høyskoler §§ 8-1, 8-2, forskrift 14. mars 2022 nr. 387 om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, samt forskrift av 4. juni 2024 nr.1483 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole §§ 3-2 og 3-3.

Opptak til studiet skjer på grunnlag av:

• Bachelorutdanning eller tilsvarende (180 studiepoeng) som gir yrkestittel sosionom, vernepleier, barnevernspedagog, sykepleier, fysioterapeut eller ergoterapeut
• Søkere med tilsvarende 3-årig bachelorutdanning eller universitetsutdanning kan etter individuell vurdering tas opp.
• Minst ett års relevant yrkespraksis i 100 % stilling etter fullført bachelorutdanning.

Søkere som ikke oppfyller de ordinære opptakskravene, kan etter fastsatte kriterier søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

Det er en forutsetning at søkere/kandidater har gode norskkunnskaper både muntlig og skriftlig. Søkere med utenlandsk utdanning må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i tråd med forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak i høgre utdanning § 2-2.

Krav til kandidaten i utdanningsperioden:

I de to årene studiet pågår må kandidaten være i et arbeidsforhold hvor vedkommende arbeider minimum 50 % i direkte pasient- eller klientarbeid. Arbeidet skal være i relasjon til mennesker som lever med utfordringer knyttet til psykiske helse-, rus- eller avhengighet.

Parallelt med arbeidet skal kandidaten gjennomføre tverrfaglig gruppeveiledning med varighet på 60 timer á 45 minutter gjennom hele studieløpet (jfr. Arbeids- og undervisningsformer). Utgifter til veiledning inngår i studieavgiften.