Studieplan Relasjonskompetanse i barnevernet

Bakgrunn for studiet

Barnevernet har en sentral rolle i å sikre barns utvikling og ivareta barn som utsettes for omsorgssvikt. Barnevernets mandat innebærer at barnevernet har plikt til å handle ut ifra hva som vurderes som barnets beste. Barnevernsarbeid innebærer stor grad av kompleksitet, noe som av og til innebærer umiddelbar handling samtidig som avgjørende spørsmål krever grundige overveielser. Arbeidet kan i noen situasjoner innebære å handle på tvers av barn og foreldres ønsker, eller ivareta barns interesser fremfor foreldres. Å kommunisere og

samarbeide der det ikke er sammenfallende interesser og vurderinger er krevende og utfordrende.

De siste årene har behovet for en økt satsing på kompetansen til de ansatte i barneverntjenesten vært i fokus. På mange områder er ny kunnskap tatt i bruk og de ansatte har økt sin kompetanse. Samtidig har flere tilsyn med barneverntjenestens arbeid avdekket alvorlige feil i arbeidet. Bakgrunnen for feilene er sammensatte. Det handler både om tjenestens rammebetingelser og manglende ressurser, ledelse, organisering og manglende kompetanse. Behovet for økt kompetanse henger i tillegg sammen med den planlagte overføringen av oppgaver til kommunene. Videreutdanningen inngår i regjeringens strategi for å øke kompetansen i det kommunale barnevernet. Studiet er et oppdrag og finansiert fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Det er behov for flere typer kompetanse for å løse barnevernets sammensatte og komplekse oppgaver. Denne videreutdanningen på 30 studiepoeng retter seg mot å forstå og utvikle profesjonelle relasjoner til barn og familier og hvordan legge til rette for og gjennomføre samarbeid slik at de får den hjelp og bistand de er i behov av.

Et kunnskapsbasert barnevern innebærer at fagutøvelsen baserer seg på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utøverens erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, barn og familiers preferanser og kontekstuelle hensyn. I utdanningen vil det bli arbeidet med hvordan relasjoner og samarbeid kan forstås i lys av ulike teoretiske bidrag og forskning. Studentene vil trene på forskjellige måter å utforske og etterspørre barn og familier og samarbeidspartneres perspektiv, erfaring og verdier. Samtidig vil studentene arbeide med å videreutvikle bevissthet om eget ståsted og refleksjon over eget bidrag i møte med barn og familier. Refleksjon over makt og hvordan makt kan brukes og misbrukes vil bli tematisert.

I studieplanene brukes i hovedsak begrepene barn og familier, med disse betegnelsene inkluderer vi både barn, ungdom og ulike familiekonstellasjoner.

Studiets faglig profil

Studiet er orientert om hvordan ansatte i barnevernet kan styrke sin samarbeids- og relasjonskompetanse. Kompetanse handler både om kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Utdanningen vil tematisere kunnskap om relasjoner og samarbeid, arbeide med ferdigheter i relasjonsbygging og holdninger overfor barn og familier.

Familier og barn står ofte i svært krevende og vanskelige livssituasjoner som kan være knyttet til voldsutøvelse, bruk av rusmidler, dårlig psykisk helse, konflikter, ensomhet, sykdom, fattigdom og utenforskap. I samarbeid med familier, barn og samarbeids-partnere vil den ansatte kunne oppleve situasjoner der hun eller han berøres og utfordres følelsesmessig. I utdannelsen vil studentene få mulighet til å reflektere over hvordan de berøres og hvordan dette spiller inn i samarbeidet med barn og familier.

Videreutdanningen vil ha et særlig fokus på ferdighetstrening og hvordan teori og forskning kan bidra til at barnevernsansatte kan videreutvikle sine ferdigheter og analytiske kompetanse i å møte krevende situasjoner. Studentene vil utforske hvilke verdier som kommer til uttrykk i barnevernets praksis. De ansatte i barnevernet besitter stor makt og i utdanningen tematiseres hvordan denne forvaltes. Studentene vil særlig arbeide med ferdigheter som innebærer å øke medvirkning og deltagelse i beslutninger om eget liv for barn og foreldre.

Til grunn for denne videreutdanningen ligger en forståelse av mennesker som grunnleggende relasjonelle og meningssøkende. Barns utvikling preges av forhold til omsorgsgivere og nære personer. Den relasjonelle forståelsen står i en humanistisk tradisjon der mennesket forstås som rasjonelt, sosialt og framtidsrettet. Mennesker foretar valg, men strukturelle forhold, kulturelle preferanser og ulike livsbetingelser legger samtidig rammer for de valgene som gjøres.

Barn og foreldre har verdi, er unike og må forstås på sine egne premisser. For å utforske den andres virkelighetsforståelse, kunnskap og erfaring er grunnleggende respekt, anerkjennelse og lydhørhet nødvendig. Etnisitet, kjønn, klasse, kulturelle og strukturelle forhold må også inngå i en analyse og forståelse av menneskelig samhandling. I utdanningen vil studentene bli presentert for grunnlagsteorier om menneskelige relasjoner og knytte disse til den praksis de utøver i barnevernet.

I utdanningen vektlegges det å videreutvikle og å oppøve studentenes bevissthet om ulike former for kunnskap og dens muligheter og begrensninger, og hvordan en kan arbeide med å videreutvikle egen kompetanse og legge til rette for et godt barnevernfaglig arbeid.

Studentene vil arbeide med kritisk å vurdere og analysere ulike perspektiver, metoder og modeller og hvilke implikasjoner de kan ha for analyse, tolkning og møte med barn og familier.

Videreutdanningen kan inngå som en del av master i sosialt arbeid ved VID. Den vil da inngå som 30 valgfrie studiepoeng og erstatte fordypningsemnene i masterprogrammet.

Målgruppe

Videreutdanningen retter seg primært mot ansatte i det kommunale barnevernet, men kan også være aktuell for ansatte i andre deler av barnevernfeltet.

Læringsutbyttebeskrivelsene er lagt på 2. syklus i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Etter fullført studium skal kandidaten ha følgende læringsutbytte, inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• Har inngående kunnskap om betydningen av relasjoner og samarbeid i barnevernfaglig arbeid
• Har utdypet kunnskap om hvordan utvikle gode samarbeidsrelasjoner med barn og familier og samarbeidspartnere i en barnevernskontekst
• Har et bredt kunnskapsgrunnlag for å analysere relasjoner og samarbeid i barnevernet
• Har inngående kunnskap om ulike perspektiver på barns utvikling og hvordan disse får betydning for relasjonsbygging med barn
• Har inngående kunnskaper om hvordan kommunisere og samarbeide med barn og familier i situasjoner preget av konflikt og kriser

Ferdigheter

Kandidaten

• Kan analysere og reflektere kritisk og selvstendig over muligheter og hindringer som har betydning for utvikling av relasjoner og samarbeid i barnevernet
• Kan anvende ulike perspektiv og metoder i samarbeid og er bevisst på ulikhet i makt og hindringer for et likeverdig samarbeid
• Kan systematisk og kritisk reflektere over egen forståelse og faglig tilnærming, handlingsmuligheter og begrensninger
• Kan kritisk anvende ulike kunnskapsbaserte tilnærminger som fremmer barn og familiers medvirkning, innflytelse og styring av eget liv
• Kan bruke et repertoar av ferdigheter i møte med barn som erfarer konflikter og kriser
• Kan på en systematisk og profesjonell måte gi informasjon vise omsorg og forståelse for å opparbeide en tillitsfull relasjon til barn og familier

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan anvende sine kunnskaper på en hensiktsmessig måte slik at barn og familier blir hørt og deltar i beslutninger som angår dem
• Kan formidle egne vurderinger av barnets omsorgssituasjon på en selvstendig måte som legger til rette for samarbeid og bygger på en forståelse for barnevernets mandat og maktposisjon
• Kan gjennomføre en kritisk analyse av eget arbeid med utgangspunkt i teori og forskning og formidle denne til både ansatte i barnevernet og samarbeidspartnere
• Kan bidra til nytenkning for å utvikle nye former for samarbeid med barn og familier
• Kan vurdere og bruke ulike typer av vitenskapelige kilder som grunnlag for arbeid i situasjoner preget av høy grad av kompleksitet
• Kan utøve kritisk refleksjon over egne holdninger, roller, følelser og utøve etisk dømmekraft i utfordrende situasjoner
• Kan ivareta seg selv i utfordrende samarbeidsrelasjoner

Studiet har en praksisnær tilnærming med ferdighetstrening som bygger på studentenes erfaringer fra eget barnevernfaglig arbeid. Hvert emne vil ha tre samlinger á tre dager. Innholdet veksler mellom forelesninger, selvstudium, arbeidskrav, veiledning, ferdighetstrening, student- og lærerstyrte grupper med analyse av eksempler og refleksjon over egne utfordringer i det barnevernfaglige arbeidet. Denne kombinasjonen av arbeidsformer vil gi muligheter til personlig læring, utveksling av erfaringer og utvikling av faglig kompetanse. Ferdighetstrening vil foregå i mindre grupper.

I gruppene vil studentene gis mulighet til å trene på og videreutvikle sine ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid med barn og familier. Dette vil enten skje gjennom at de arbeider med egne eksempler og får veiledning på disse, trener gjennom rollespill eller andre studentaktive læringsmetoder. Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige- og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå. En samling vil kunne være organisert slik:

Dag 1
Før lunsj 3 timer Undervisning/forelesning
Etter lunsj 3 timer Ferdighetstrening i gruppe med veileder/lærer

Dag 2
Før lunsj 3 timer Studentstyrte grupper
Etter lunsj 3 timer Undervisning/forelesning

Dag 3
Før lunsj 3 timer Undervisning/forelesning
Etter lunsj 3 timer Ferdighetstrening i gruppe med veileder/lærer

Utdanningen er et samlingsbasert deltidsstudium. For videreutdanningen på 30 studiepoeng er arbeidsomfanget til studentene 800 timer fordelt på et år.

Ferdigheter vil kunne bli mekaniske hvis de ikke er forankret i teoretisk kunnskap og øvelse, derfor vil ferdighetstrening, undervisning og pensum knyttes tett sammen. Studentene skal selv beskrive hvilke ferdigheter de konkret ønsker å øve på. Lærerne vil bistå studentene i å sette seg konkrete mål for ferdighetstreningen slik at studentene kan erfare utvikling og progresjon i sin læring.

Arbeidskravene som studentene skal gjennomføre mellom samlingene vil også knyttes tett til den praksisen de står i og hva de skal videreutvikle av forståelse og ferdigheter forankret i teoretisk kunnskap. Arbeidskravene vil ta utgangspunkt i studentenes erfaringer og kan for eksempel være at de tar opp filmer, lydopptak eller skriver logg etter samtaler. Samtaleloggene vil danne grunnlag for refleksjoner over hvordan de selv kommuniserer og

forståelse av egen rolle i samtaler. I arbeidskravene vil studentene også trene på å gjennomføre aktiviteter som kan bidra til å inkludere og samarbeide med barn og familier om beslutninger som angår dem.

Det gis ulike former for tilbakemelding underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet, går fram av de ulike undervisningsplanene.

For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emnene forutsettes deltakelse på emnet og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i det enkelte emne. Ved fravær over 25 % må det søkes om fritak fra tilstedeværelse. Tilstedeværelse ses emnevis.

Eksamener avholdes i henhold til forskrift 12. desember 2016 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Vurderingsformene gjengis under beskrivelsen av det enkelte emne. Det vektlegges at vurderingsformene bygger på studentenes arbeid i det enkelte emne. Det avlegges eksamen i hvert emne. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er at studenten har fått godkjent arbeidskrav knyttet til emnet.

I emne 1 er det skriftlig individuell hjemmeeksamen som bygger på studentenes arbeidskrav gjennom semesteret og pensum.

I emne 2 er det en skriftlig individuell hjemmeeksamen som bygger på studentenes arbeidskrav gjennom studiet og pensum i kombinasjon med hjemmeeksamen.

Vurderingsuttrykket i de ulike emnene er gradert karakter A-E for bestått, F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse.

Fakultet for sosialfag har flere partnerinstitusjoner og lang tradisjon for internasjonalt samarbeid både i utdanningssammenheng og gjennom forskningsnettverk. Disse erfaringene brukes inn i undervisning og bidrar til å gi studentene oppdatert kunnskap om relasjoner og samarbeid innenfor barnevernets arbeid. Studentene vil også undervises av gjestelærere og gjesteforskere ved fakultetet.

Globalisering og migrasjon har bidratt til at Norge er et multikulturelt samfunn der det ikke lengre er klare skiller mellom lokale og internasjonale spørsmål og problemstillinger. En stor andel av barn og familier i barnevernet har etnisk minoritetsbakgrunn. Både undervisning, læringsutbytter og pensum vil forholde seg til denne kompleksiteten og være en integrert del av utdanningen. Kultur og kulturalisering vil tematiseres og problematiseres, i likhet med strukturelle spørsmål knyttet til rettigheter, inkludering og utestenging.

Studiets pensum inneholder bidrag fra internasjonal forskning og fagutvikling om relasjoner og samarbeid innenfor barnevernets arbeid.

Opptakskrav

3-årig bachelorutdanning eller tilsvarende

arbeidstilknytning i barnevernet

en bekreftelse fra arbeidsgiver på at det er ønskelig at søker tar videreutdanningen

Søkerne rangeres basert på karakterer fra bachelorgraden. Det vil ikke gis tilleggspoeng for relevant utdanning eller arbeidserfaring etter bachelor.

Søkere med jobb i det kommunale barnevernet og bekreftelse fra arbeidsgiver prioriteres.

Hvis det fortsatt er ledige plasser, vil personer uten bekreftelse fra arbeidsgiver, men med arbeid i det kommunale barnevernet være andre prioritet. Hvis det deretter er ledige plasser, kan man gi tilbud til ansatte i statlig og privat barnevernstjeneste.